Tradisjonsrik familiebedrift vil vurdere brexit-flytt dersom det blir innført toll

Slik forbereder seg to vidt forskjellige norske selskaper på brexit.


<p><b>TRADISJONSRIK:</b> OSO Hotwater lager varmtvannsberedere.</p>

TRADISJONSRIK: OSO Hotwater lager varmtvannsberedere.

Storbritannia har vært og er et stort eksportmarked for familiebedriften OSO Hotwater i Hokksund. Selskapet har produsert varmtvannsberedere i Norge i 85 år.

Daglig leder Sigurd Braathen i OSO Hotwater er klar på at dersom brexit medfører at det blir handelshindre, vil selskapet vurdere å flytte produksjon til Storbritannia.

– Hvis det blir innført toll på våre produkter, da vil konsekvensene bli mye mer dramatiske, og da må vi vurdere andre tiltak som å flytte produksjon til Storbritannia. Men det er ikke ønskelig fra vår side som en liten produsent i Norge, sier Braathen.

Han har allerede merket effektene av at markedet er bekymret for en såkalt hard brexit og lavere vekst i Storbritannia.

En hard brexit innebærer at Storbritannia og EU vil måtte forholde seg til reglene Verdens handelsorganisasjon (WTO) har satt.

– Vi merker en stor effekt spesielt når det gjelder valutakursutviklingen. Pundet er svekket og som en følge av det ligger vår konkurransekraft i Storbritannia på et lavere nivå enn tidligere, sier Braathen til E24.

Selskapet har en salgsorganisasjon i Storbritannia, som selger tekniske varmeprodukter inn i det britiske markedet.

Statsminister Theresa Mays forslag om en skreddersydd brexit-avtale utenfor EUs indre marked, tollunion og domstol, er blitt avvist av EU.

EU-president Donald Tusk ga nylig beskjed til May at frihandelsavtale er eneste løsning.

– Handelen vil bli mer komplisert og kostbar, sa Tusk.

 <p><b>USIKKERHET:</b> Norske eksportbedrifter må leve med at det fortsatt er usikkert hvordan brexit påvirker rammevilkårene for handel med Storbritannia.</p>

USIKKERHET: Norske eksportbedrifter må leve med at det fortsatt er usikkert hvordan brexit påvirker rammevilkårene for handel med Storbritannia.

– Vil stoppe opp og delvis bli reversert

Braathen peker på at dersom Storbritannia og EU ender opp med en frihandelsavtale, vil harmoniseringen av tekniske standarder stoppe opp og delvis bli reversert.

– For oss som produsent av teknisk utstyr er det ønskelig med mest mulig standardisering. Det gjør at vår produksjon blir mer kostnadseffektiv, slik at vi kan bruke vårt høyautomatiserte produksjonsanlegg på beste måte, sier Braathen.

Samtidig peker han på at ved en reversering av arbeidet som EU gjør med standardisering, vil produktkompleksiteten øke og handelsbarrierene for norske eksportbedrifter bli høyere.

– Hvordan forbereder seg OSO Hotwater på et scenario der Storbritannia og EU ender opp med en frihandelsavtale?

– Vi forsøker å sikre valutakursen ved såkalt hedging lenger frem i tid enn normalt, for å skaffe oss tid og handlingsrom når konsekvensene blir tydeligere. Når det gjelder konkrete produktspesifikasjoner, må vi bare vente og se, sier Braathen.

Statoil: – Vi følger situasjonen veldig tett

Storbritannia er et av Norges største eksportmarked, som følge av en stor eksport av olje- og gass.

I 2017 eksporterte Norge varer til en verdi av 177 milliarder kroner til Storbritannia. Det viser tall fra SSB.

I Statoil følger man forhandlingene mellom Storbritannia og EU både fra hovedkontoret i Norge og fra London og Brussel.

– Vi følger situasjonen veldig tett og analyserer potensialet for ulike utfall. Når vi vet hva utfallet av forhandlingene blir, vil vi jobbe tett med vår organisasjon for å vurdere eventuelle konsekvenser og tiltak fra vår side, sier pressetalsmann Erik Haaland i Statoil til E24.

Storbritannia er Statoils største kunde av gass etter Tyskland, og er dermed en veldig en veldig viktig kunde.

Statoil driver også gasstrading i Europa fra selskapets kontor i London.

 <p><b>LAGER VARMTVANNSBEREDERE:</b> Storbritannia har vært, og er, et stort eksportmarked for familiebedriften Oso Hotwater i Hokksund.</p>

LAGER VARMTVANNSBEREDERE: Storbritannia har vært, og er, et stort eksportmarked for familiebedriften Oso Hotwater i Hokksund.

De senere år har Statoil gjort betydelige investeringer i offshore vind i Storbritannia. I prosjekter som Sheringham Shoal, Dudgeon og Hywind Scotland.

I tillegg har Statoil oljefeltet Mariner, som er under utbygging utenfor Skottland, med planlagt oppstart i andre halvdel av 2018.

Statoil driver også leteaktivitet på britisk sokkel, med tre brønner planlagt i 2018.

Håper på det beste og forbereder seg for det verste

Styremedlem Simon Ferrington i Det norsk-britiske handelskammeret (BNCC) mener at i øyeblikket forbereder seg bedriftene fornuftig for ulike scenarioer, mens de venter på hva som skal skje i dagens forhandlinger om handelsforholdet mellom Storbritannia og EU.

Saken fortsetter under annonsen.

– En av våre medlemsbedrifter sa at de håper på det beste, som er en frihandelsavtale som tillater handel med minst mulig friksjon, men samtidig forbereder de seg på det verste, som ville være å stå uten avtale og vende tilbake til WTO-reglene, sier Ferrington til E24.

Han viser samtidig til at selskapene ønsker forutsigbarhet slik at de kan fortsette å lage langsiktige planer for sine virksomheter.

– Full toll inn til Storbritannia er et «worst case» scenario

Advokat Per Kirknes i PWC skrev i et blogginnlegg i januar at det vil være stor forskjell på en situasjon der Norge i en periode er uten en gyldig frihandelsavtale med Storbritannia, en situasjon der vi får en frihandelsavtale som er mer begrenset enn EØS-avtalen og en situasjon der vi får en avtale som tilsvarer EØS.

– Full toll inn til Storbritannia er et «worst case» scenario, og det er etter min mening ikke det mest sannsynlige utfallet, skrev Kirknes.

Han peker på at når Storbritannia forlater EU, må Norge formelt ha en egen frihandelsavtale med Storbritannia for å kunne fortsette frihandelen med dem. Men Norge kan ikke innlede de formelle forhandlingene om en frihandelsavtale før etter 29. mars 2019, da Storbritannia ifølge planen formelt skal tre ut av EU.

– Utgangspunktet den 29. mars 2019 er at Norge ikke lenger har noen frihandelsavtale med Storbritannia. Hvis det ikke blir avtalt noe annet, vil norske varer som skal importeres til Storbritannia fra denne datoen derfor bli tollbelagt, skriver Kirknes.

Svært viktig

Her i Norge har regjeringen presisert at målet er å fremforhandle en dyptgripende og omfattende form for bilateral handelsavtale med britene, innenfor EØS/Efta-fellesskapet eller alene, som gir et best mulig handelspolitisk samarbeid.

– Samtidig er det svært viktig at EØS-avtalen og øvrige avtaler Norge har med EU, ivaretas. Storbritannia er en stor handelspartner samtidig som EU27 er et enda større marked for norske varer og tjenester enn Storbritannia. Norge er tjent med at forholdet til begge parter er best mulig, og at EU og Storbritannia kommer frem til en bærekraftig avtale, sa statssekretær Elsbeth Tronstad i fjor.

I Norsk Industris konjunkturrapport for 2018, som ble lagt frem i januar fremkommer at «Norsk Industri ønsker som utgangspunkt at vår bilaterale avtale blir lik den som inngås mellom EU og Storbritannia.»

Samtidig blir det understreket at usikkerheten er stor.

Forhandlingene kan skjære seg, nå eller senere. Mays regjering kan sprekke, det kan utlyses nyvalg i Storbritannia, det britiske Parlamentet kan si nei til sluttavtalen, noe kan skje i EU. Industrien må derfor ta sine forbehold, men også gjøre sitt for å være forberedt på det meste, ifølge rapporten.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå