De klekket ut suksesskuren

Nylig kapret Algeta en avtale på 5 milliarder kroner med legemiddelgiganten Bayer. Bak suksessen ligger en 16 år gammel idé, milliardbeløp i utviklingskostnader og nattlig laboratoriearbeid. Flere håpefulle kreftmedisinselskaper står nå i kø bak Algeta.
<b>INTERNASJONAL SUKSESS:</b> (Fra venstre) Gründerne bak Algeta, Øyvind S. Bruland, Roy H. Larsen og Algeta-sjef Thomas Ramdahl inngikk i september en historisk avtale med legemiddelgiganten Bayer, som har gitt selskapet en eventyrlig oppgang på børs.
INTERNASJONAL SUKSESS: (Fra venstre) Gründerne bak Algeta, Øyvind S. Bruland, Roy H. Larsen og Algeta-sjef Thomas Ramdahl inngikk i september en historisk avtale med legemiddelgiganten Bayer, som har gitt selskapet en eventyrlig oppgang på børs.

Det var her i Radiumhospitalets laboratorier det hele startet – som en idé i hodet til doktorgradsstudent Roy H. Larsen. Det var i 1993.

–Under doktorgradsarbeidet kom jeg over en artikkel om fordeling av en bestemt radiumisotop (radium-226) i hund. Det slo meg at en annen isotop (radium-223) kunne ha egenskaper som ville gjøre kreftbehandling mer målrettet og gi mindre bivirkninger, sier Larsen.

Hans veileder, professor Øyvind S. Bruland ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo, tente på ideen. Han hadde selv tenkt i samme baner innen sitt fagfelt, kreft i skjelettet.

Ideen ble liggende og modne noen år. Larsen dro til USA, hvor han forsket og kurset seg i entreprenørskap. Først i 1997 startet Larsen og Bruland selskapet ATI, som senere ble Algeta.

Tidligere denne måneden kom gjennombruddet, en gigantavtale med legemiddelgiganten Bayer på 4,8 milliarder kroner. Det har gjort Algeta til årets børsvinner så langt, med en opptur på over 660 prosent.

Mekka for kreftmedisin

–Det Algeta har fått til er fantastisk. Det er det desidert største som har skjedd i Norge på dette området, sier Jonas Einarsson, styreleder i Oslo Cancer Cluster.

Dette clusteret er et initiativ fra 2006, som går ut på å forene kreftene innen kreftforskning. Einarsson påpeker at det gror godt bak Algeta. Oslo Cancer Cluster har over 20 små gründerselskaper innen kreftmedisin som medlemmer.

–I dag har vi over 50 prosjekter, som har kommet i en testfase og kan bli like store som Algeta. Flere vil nok feile, men jeg er overbevist om at noen vil lykkes, sier Einarsson.

Han tror Clavis Pharma i øyeblikket er selskapet som er nærmest til å følge i Algetas fotspor. Som et eksempel på en bedrift som er i en tidlig fase trekker han frem Lytix.

Oslo Cancer Cluster hadde som mål å bli et ledende senter innen kreftmedisin i Europa. Dét mener Einarsson allerede er oppnådd. –Det er bare Toulouse i Frankrike som kan måle seg med oss.

Fikk ikke støtte

Et av målene for Oslo Cancer Cluster er å hjelpe gründerne i oppstarten. En slik drahjelp fikk ikke Algeta. Pengene måtte Larsen og Bruland skrape frem fra egen lomme, samt fra familie og venner. Det eneste de fikk var støtte fra Forskningsrådet til en stipendiatstilling.

Men heldigvis stemte Larsens idé, og utviklingen av kreftmedisinen Alpharadin kom raskt i gang. Vellykkede tester på dyr gjorde at investorene begynte å strømme til fra 2000/2001. Larsen, Bruland og etterhvert alle ansatte i Algeta og har lagt ned enormt mye tid og arbeid.

–I den tidlige fasen var vi noen ganger på laboratoriet døgnet rundt, for å følge med på celledelingsprosesser, sier Larsen.

Det enkle, det beste

Gründerne har også erfart at det ikke er lett å bli profet i eget land – og at det enkle ofte er det beste.

–Vi har fått mye mer anerkjennelse i utlandet enn her hjemme. Mange har også sagt til oss at det vi har gjort egentlig er enkelt, og lurt på hvorfor ingen har tenkt på det før. Men det gjelder å se det andre ikke har sett og å forstå det andre ikke har forstått, sier Bruland.

–De to gründerne trodde på dette og satset gård og grunn, noe det bare er å ta av seg hatten for. Samtidig er det imponerende at selskapet klarte å stable på beina så mye penger, sier Einarsson.

Han påpeker at hele prosessen med å få et kreftmiddel på markedet tradisjonelt tar 10-15 år og koster inntil 1 milliard dollar (6 mrd. kr). Algetas Alpharadin ligger an til å bli blant de billigste, men også her går det med milliardbeløp for å patentere, utvikle, teste og få godkjent legemidlet. Etiske krav setter begrensninger. Man får kun teste på de aller sykeste pasientene. Med moderne bioteknologi håper bransjen å halvere både tiden og kostnadene.

Gründer på nytt

Etter å ha jobbet med Alpharadin i åtte år, hoppet Larsen av Algeta i 2006 – for forske på nye kreftmedisiner. Han har blant annet etablert selskapet Nordic Nanovector.

Bruland er også med gjennom eieren Medinnova/Rikshospitalet, og er også konsulent for et annet Algeta-prosjekt. Men hovedjobben hans er fortsatt professorstillingen, selv om han har fått mange fete jobbtilbud fra legemiddelindustrien.

–Hva er det som driver dere?

–Nysgjerrigheten, og et sterkt ønske om å få mer kunnskap, sier Larsen.

–De faglige utfordringene og kontakten med pasientene. Det inspirerer at jeg kan bidra til at noen av dem får et bedre og lengre liv, sier Bruland.

Les flere nyheter på E24.no

På forsiden nå