Derfor drar ikke Norge fordel av at matvareprisene faller

Utover høsten vil lavere kornpriser internasjonalt gi EU-borgerne billigere brød, melk og kjøtt. Norske forbrukere får imidlertid ikke ta del i prisfesten.

<p><b>VENTER BILLIGERE BIFF</b>: EU-borgerne kan se frem til at dagligvareprisene senkes i høst som følge av fallende kornpriser. </p>

VENTER BILLIGERE BIFF: EU-borgerne kan se frem til at dagligvareprisene senkes i høst som følge av fallende kornpriser. 

Ideelle værforhold gjør at bønder over hele verden snart kan høste gode avlinger.

Det skaper en forventning om økt tilgang til råvarene, noe som har presset kornprisene ned til det laveste nivået siden 2010.

Det gir utslag i billigere matkorn og også kraftfôr for bøndene, noe som i neste ledd betyr billigere mel, kjøtt og melk for forbrukeren.

- Ingen effekt

Selv om Norge er godt forsynt med eget korn, ble over halvparten av det totale forbruket av korn og kraftkornvarer i Norge i kornåret 2013-2014 (inneværende kornår) hentet fra utlandet.

Når prisene faller på kontinentet, holdes de imidlertid stabile her hjemme. Takket være regulering.

<p>Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøpet.<br/></p>

Administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøpet.

Når Landbruksdepartementet ser prisene gå ned, utjevnes forskjellene ved å øke tollsatsene.

- Det betyr at prisen på importkornet blir det samme uavhengig av kornprisen i det internasjonale markedet, sier administrerende direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøpet til E24.

- Et prisfall på korn i verdensmarkedet har derfor ingen effekt på prisene i Norge.

Han får tilslutning fra dagligvaregiganten Norgesgruppen.

- Noe prisendringer ser jeg ikke grunnlag for å påpeke basert på den erfaringen vi har, forteller konserndirektør Per Roskifte til E24.

- Vi er mindre påvirket av internasjonale prisendringer enn andre land, siden vi har et sterkt importvern som stabiliserer prisnivået på norske dagligvarer.

- Kan det gi prisutslag for enkelte importerte varer?

- Vi har avtaler med enkelte leverandører som er påvirket av de internasjonale råvareprisene. Noen ganger kan man se en påvirkning her. Men det er for tidlig å konkludere med, sier han.

<p>Konserndirektør i NorgesGruppen Per Roskifte.</p>

Konserndirektør i NorgesGruppen Per Roskifte.

Konserndirektør Håkon Mageli i Orkla mener også dette er for tidlig å spå.

- Nei, jeg tror ikke man kan trekke konklusjoner ennå, sier han til E24.

Svenskehandelen blir billigere

Våre naboland kan derimot se frem til rimeligere mat i høst. Avhengig av varegruppe tar det opptil et halvt år fra kornprisene faller til kotelettene hos söta bror blir billigere.

- I Sverige slår verdensmarkedsprisen direkte inn, for som medlem av EU operer man med kornpriser som styres av den globale markedsprisen, sier Stuve.

Flere svenske matkjeder melder at de vil senke prisene på kjøtt, melk og kornprodukter i løpet av høsten, skriver Sveriges Radio (SR).

- Ofte tenker man at dette vil gjelde varer som inneholder mel, men der spiller det egentlig en mindre rolle, forklarer pressesjef Ingar Kroon i Axfood til SR.

- Det går jo veldig mye korn ved fôring av dyr, så kjøttprisene og melkeprisene kommer til å påvirkes i enda høyere grad.

Gir trygghet for bonden

Selv om Ola Nordmann ikke får glede av prisnedgangen, er det i disse dager norske bønder kan prise seg lykkelig over at Norge har én fot godt plantet utenfor EU.

På grunn av det store tilbudet av korn i det internasjonale markedet kommer EU-bøndene til å få mindre betalt for kornet, mens de norske bøndene forholder seg til faste prissatser satt i vårens jordbruksavtale.

- Dette er en ordning Norge har for å beskytte norsk kornproduksjon fra globale prissvingninger. Vi dyrker tross alt i et område der det er mer marginale forhold som råder, blant annet med tanke på breddegraden og i det klimaet vi produserer. De prissvingningene man ser globalt hadde ikke norske bønder kunne leve med hvis man tar utgangspunkt i klimaet i nord og de varierende værforholdene, sier Stuve.

Stuve forteller at den kommende innhøstingsrunden for det norske kornet lover godt, i motsetning til fjorårets, som var den verste på 37 år.

- I slutten av august og fremover vil vi øke kornlagrene. Det ser ut til å bli en brukbar avling i år. Utfordringen til Norge er at kornarealet har gått sterkt tilbake de siste årene, sier han.

- Beste værforhold på 30 år

Det som avgjør kornprisene er forsyningsforventningene til verdenslageret av matkorn og fôrkorn, som for øyeblikket tilsvarer 72 dagers forbruk.

I tillegg vil kornbørsene påvirkes av værmeldingene for de viktigste innhøstningsmarkedene.

I forrige uke så man blant annet dette på Chicago-børsen, der prisen på soya fikk en liten oppgang som følge av at det var meldt mindre regn i Midtvesten enn ventet, ifølge ABC News.

Halvparten av verdens maisproduksjon foregår i det amerikanske maisbeltet (the Corn Belt) som inkluderer delstatene Indiana, Illinois, Lowa, Nevada og Arizona.

Hittil i år har en optimal miks av regn og sol fått maisprisen til å falle 30 prosent siden slutten av april, ifølge Associated Press (AP).

- Værforholdene er eksepsjonelt gode. Vi opplever antageligvis de beste værforholdene på 30 år, sier analytiker Sterling Smith i Citigroup til nyhetsbyrået.

Kan fjerne tollen

Den forrige alvorlige kornkrisen i verden var i kornåret 2007/2008. Da lå lageret av matkorn og fôrkorn nede i 46 dagers forbruk. I løpet av få dager ble kornprisene tredoblet.

Krisen sammenfalt med en skyhøy oljepris. Millioner av mennesker hadde verken råd til mat eller drivstoff. Finanskrisen dempet noe av prisoppgangen den gang ved å sende ned prisen på både mat og olje.

Det er den eneste gangen verdensmarkedsprisen på korn har vært høyere enn norske kornpriser minus prisnedskrivingstilskuddet til norskprodusert korn. Tilskuddet gis foretak som kjøper norskprodusert korn som skal benyttes i kommersiell matmel- eller kraftfôrindustri i Norge, og utgjør for øyeblikket 48 øre per kilogram.

Sommeren 2008 måtte Landbruksdepartementet ta grep og fjerne tollsatsene på korn. Dette skjedde også etter en hetebølge i kornåret 2010-2011.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå