Hjorts skatteparadis-dom over DNB: Fulgte ikke egne etikk-retningslinjer

Norges største bank engasjerte advokatfirmaet Hjort for en uavhengig gjennomgang av bankens bistand med å etablere selskap i skatteparadis. Nå foreligger konklusjonen.


<p><b>FANT ETIKK-BRUDD:</b> Advokatfirmaet Hjort fant to brutt på DNBs interne retningslinjer i opprettelsen av selskap i skatteparadiset Seychellene.</p>

FANT ETIKK-BRUDD: Advokatfirmaet Hjort fant to brutt på DNBs interne retningslinjer i opprettelsen av selskap i skatteparadiset Seychellene.

Advokatfirmaets undersøkelsesteam konkluderer med at DNB brøt sine egne retningslinjer på to punkter, melder banken selv.

I rapporten fastslår Hjort at DNB Luxembourgs tjenestetilbud – hvor de bisto med etableringeb av 42 selskaper i skatteparadiset Seychellene – ikke ble godkjent etter instruks for nye produkter.

I tillegg ble ikke etikk-retningslinjene fulgt. Hjort fremholder at det ansvarlige forretningsområdet «ikke stoppet tjenestetilbudet i påvente av en nærmere omdømmevurdering.»

Samtidig har ikke advokatfirmaets undersøkelsesteam klart å påvise noen lovbrudd i DNB Luxemborugs tjenestevirksomhet.

Frikjenner Bjerke

I Hjort-rapporten drøftes det om feilene som er begått, burde ha vært fanget opp av konsernsjefen og konsernstyrene på et tidligere tidspunkt. Granskerne vedgår at det kan reises spørsmål om dette.

De mener imidlertid at det på konsernnivå var utarbeidet gode nok retningslinjer og rutiner, og at ansvaret for å følge opp dette ligger i det ansvarlige forretningsområdet.

Ifølge Hjorts undersøkelser var det heller ikke konkrete forhold som ga konsernsjef eller styre grunn til å iverksette undersøkelser på et tidligere tidspunkt.

«De undersøkelser som vi har foretatt, gir etter dette ikke grunnlag for å hevde at det aktuelle tjenestetilbudet og forholdene rundt det skulle ha vært fanget opp av konsernsjefen og konsernstyrene», konkluderes det i rapporten.

«Godt grunnlag for læring»

Hjorts arbeid med å granske skatteparadis-virksomheten har tatt fire måneder, og DNB viser til at advokatfirmaet har gjennomgått et «svært omfattende dokumentmateriale».

De har blant annet fått kopiere DNBs dataservere i Norge og Luxembourg, og har intervjuet over 30 nåværende og tidligere DNB-ansatte.

DNB-styreleder Anne Carine Tanum kaller Hjort-rapporten grundig.

– Deres gjennomgang i styret har gitt oss en fullstendig oversikt over saken og er et godt grunnlag for læring, sier hun i en uttalelse.

Tanum viser til at styret allerede har vedtatt «omfattende» tiltak hun mener er egnet til å møte Hjort-rapporten og «stanse uønskede produkter og tjenester i DNB».

 <p><b>VIL TA LÆRDOM:</b> Styreleder Anne Carine Tanum i DNB, her avbildet under DNBs generalforsamling med konsernsjef Rune Bjerke i bakgrunnen.</p>

VIL TA LÆRDOM: Styreleder Anne Carine Tanum i DNB, her avbildet under DNBs generalforsamling med konsernsjef Rune Bjerke i bakgrunnen.

Vil ha ekstern varsling likevel

Tiltakene omfatter blant annet styrket kontroll med Luxembourg-virksomheten, nye tiltak for å forsterke kundekontrollen i Private Banking, innføring av en ekstern varslerkanal, og nye retningslinjer for styring av utenlandske datterselskaper.

DNB har fått kritikk for å ikke ha en ekstern, fortrolig kanal hvor ansatte kan varsle om kritikkverdige forhold – i motsetning til andre store statseide selskap.

At DNB nå vil opprette en slik kanal, står i kontrast til bankens holdning etter at skatteparadis-saken ble kjent gjennom avsløringer i Aftenposten i våres.

Da sa DNB-informasjonsdirektør Even Westerveld følgende til E24:

– Det er bred enighet i styret og blant de tillitsvalgte om at funksjonen skal organiseres internt i konsernet fremfor gjennom ekstern varslingsmottager.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå