Vi tipper for 4 milliarder mer - men idretten får ikke én krone ekstra

På to år har omsetningen til Norsk Tipping økt med 4 milliarder. Men mesteparten ble brukt til å dekke selskapets kostnader.

TIPPER MER: Nordmenn tipper stadig mer, men det kommer ikke idretten til gode.
TIPPER MER: Nordmenn tipper stadig mer, men det kommer ikke idretten til gode.

VG skrev tirsdag om hvordan kassen til Norsk Tipping er tom, og hvordan det statseide spillselskapet nå skylder idretten 2 milliarder kroner.

Les hele saken: Nå er Norsk Tipping-kassa tom

Kulturminister Anniken Huitfeldt forsikret i går at tilskuddene til samfunnsnyttige formål, ikke er truet.

– Vi skal sikre midler til norsk idrett ved at Norsk Tipping skaper bedre spill, uttalte hun og oppfordret folk til å bruke mer penger på pengespill.

En gjennomgang VG har gjort av Norsk Tippings regnskap de siste årene kan tyde på at det vil hjelpe lite. For mens Norsk Tippings omsetning øker med to milliarder hvert år, står overskuddet på stedet hvil.

Den økte omsetningen går til å dekke Norsk Tippings kostnader, ikke til idrett og kultur. Overskuddet har knapt nok økt.

Marginene stuper

I årene frem til 2008 satt Norsk Tipping igjen med nesten 30 kroner for hver hundrelapp du og jeg spilte for. I 2009 og 2010 satt man igjen med mindre enn 25 kroner.

Hadde Norsk Tipping klart å drive like effektivt i 09 og 10, ville overskuddet vært 1,3 milliarder høyere.

– Dette er en uheldig og beklagelig utvikling. Her må styret og kulturministeren som eier på banen. Spørsmålene de må stille er: Har Norsk Tipping for høye kostnader? Er administrasjonen av selskapet for dyr? Koster det for mye å lage nye spill?

Det sier kulturpolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Øyvind Korsberg.

Når VG spør kulturdepartementet om utviklingen, får vi følgende svar på e-post:

«Nå har vi sjekket her, og får dessverre ikke til å få gitt deg noen kommentar på denne. Dette er det jo dessuten Norsk Tipping som har svarene på, så vi må henvise deg dit.»

- Flere premier

Norsk Tippings direktør Torbjørn Almlid gir litt mer informasjon på hvorfor overskuddet ikke følger inntektene.

Én årsak er at mer betales ut i premier.

– Mesteparten av veksten de siste årene er knyttet til spillautomater. Der er tilbakebetalingen til spillerne veldig høy. Når du putter på en krone får du 90 øre tilbake. Hvis en spiller Lotto, så vinner spilleren halvparten av innsatsen. Det betyr at lite av omsetningen blir igjen til samfunnsnyttige formål, sier tippedirektøren.

Bruker millioner på nye spill

Å møte konkurransen fra utenlandske selskaper, koster også.

– Vi bruker et sted mellom 100 og 150 millioner kroner på å utvikle nye spill hvert år, forteller Almlid.

Nest etter å betale ut premier, viser Norsk Tippings regnskap at det er sekkeposten «Andre driftsutgifter» som påfører selskapet den største utgiften.

I 2010 var denne på mer enn 900 millioner kroner. 300 millioner gikk til reklame, samarbeidsavtaler, profilering og informasjon.

Les også:

På forsiden nå