Gjeldsofre flykter til utlandet

To av tre nordmenn i gjeldskrise har ikke arbeidsinntekt, og mange flykter utenlands. Personer med helse- og rusproblem havner oftest i gjeldsfellen.

Nordmenn bosatt i utlandet står bokført med en utestående gjeld til norske kreditorer på over to milliarder kroner. I all hovedsak bor disse i land som Spania, Sverige og Danmark. Disse kan per i dag ikke søke om gjeldsordning fra landet de er bosatt i.

- Dette er personer som ikke kommer hjem til Norge fordi de sitter i dyp gjeld, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til VG.

Får hun gjennomslag for forslaget til en ny gjeldsordning, kan disse nå få søke direkte om å få inngå gjeldsforhandlinger uten å måtte komme hjem til Norge.

Les også:

Oppmykning

Departementet sender i disse dager ut et forslag om en ny gjeldsordningslov. Huitfeldt vil at det skal bli lettere for ressurssvake gjeldsoffer å søke om offentlig hjelp.

I tillegg til norske gjeldsoffer i utlandet peker ministeren på tre grupper som i større grad enn resten av befolkningen blir rammet av gjeldskrise. Personer med helseproblemer, rusmisbrukere og tidligere straffedømte som skal starte et nytt liv

- Det er mange personer i dag som har vedvarende betalingsvansker. Det er disse vi håper å nå med en mer fleksibel gjeldsordning, sier hun til VG.

Loven krever i dag at skyldnere som søker om gjeldsforhandlinger, må ha forsøkt å komme frem til en ordning på egen hånd. Dette vilkåret foreslås nå oppmyket ved at egenforsøk bare skal kreves i saker hvor det er særlig sannsynlig med en utenomrettslig ordning.

- Vi ønsker å lempe på kravene om at de med gjeldsvansker må ta kontakt med banken selv. Dette er en ekstra byrde for mange som trenger akutt hjelp, sier Huitfeldt.

Forslagene

Loven skal "mykes opp" på flere områder: Det skal bli lettere å slette gjelden med en gang, eller fastsette meget korte gjeldsordningsperioder for visse grupper av særlig ressurssvake skyldnere. Det skal innføres mer fleksible oppgjørsmåter i form av engangsbeløp, samt mulighet for forkortelse av nedbetalingen ved høyere terminvise innbetalinger.

Bakgrunnen for lovendringen er at søkermassen er radikalt forandret siden gjeldsordningen ble innført i 1992 da boligmarked og høy rente var årsaken til at mange havnet i uføre. Statistikken viser at bare hver femte som i dag søker om gjeldsordning, har arbeidsinntekt. I 1994 hadde 80 prosent av søkerne arbeidsinntekt.

Bare på ett år har antall personer som har søkt om gjeldsordning økt med 17,6 prosent.

Les flere økonominyheter på E24.

På forsiden nå