- Grunnen eroderes under det norske næringlivet

Det er bekymringsfullt at staten bruker mindre nå enn i 2001 på forskning i næringslivet, mener BI-professor Torger Reve.

ALVORLIG: At det brukes mindre penger på forskning og utvikling, og at innovasjonen går ned i Norge, er svært alvorlig. Det må legges en systematisk plan som gjør det lønnsomt å investere i kunnskap - ikke satses mindre penger på næringsrettet forskning, mener BI-professor Torger Reve.
ALVORLIG: At det brukes mindre penger på forskning og utvikling, og at innovasjonen går ned i Norge, er svært alvorlig. Det må legges en systematisk plan som gjør det lønnsomt å investere i kunnskap - ikke satses mindre penger på næringsrettet forskning, mener BI-professor Torger Reve.

- Ja, dette viser at alle pilene peker feil vei, sier professor Torger Reve på BI til E24.

Det Reve sikter til er tallene som viser at norsk næringsliv i 2009 mottok en langt mindre andel av det staten bevilget til forskning og utvikling, enn hva de fikk i 2001.

På toppen av dette, kommer statsbudsjettene for 2011 og 2012, der det har vært tilnærmet nullvekst i forskningen, målt i faste priser.

- Dette er bekymringsfullt, fordi vi vet innsatsen på forskning- og utvikling har sammenheng med hvor mye innovasjon som skapes, sier Reve til E24.

- Feil vei

Hvis forskning- og utviklingsaktiviteten er lav, er også innovasjonen lav, ifølge professoren.

Og denne sammenhengen ble nylig bekreftet av helt ferske tall som viser at innovasjonen i Norge tok et stort steg tilbake i perioden 2008 til 2010.

- Vi ligger under snittet for OECD-landene, og langt bak våre naboland. Norske myndigheter forklarer ofte dette med at Norge har en annen industristruktur, men uansett hvilken vei du ser på det, så går det altså feil vei, fastslår Reve.

Les mer om nedgangen i forskningen.
Tilbakegang

Mens 27 prosent av de norske bedriftene kom opp med nyvinninger på produkt- eller prosessforbedringer mellom 2006 og 2008, var andelen 24 prosent i 2010, ifølge SSB.

Tall som E24 har hentet ut fra den offisielle norske forskningsstatistikken, viser samtidig at næringslivet får mindre drahjelp i form av statlige midler i dag enn for ti år siden.

Mens næringslivet fikk nesten 6 prosent av de totale offentlige forskningskronene i 2001, var samme andel 3,8 prosent i 2009.

- Mismatch

- Man sier at dette skyldes at næringslivet selv bruker mindre. Men det betyr lite for oss som næringslivsnasjon. Det må være en match, et samsvar, mellom den totale innsatsen, og det som næringslivet får, mener Reve.

I 2009 ble det sågar forsket for 30 millioner kroner mindre i næringslivet sammenlignet med året før. For 2010 viser foreløpige tall en tilbakegang på 0,9 prosent.

Da er det ekstra ødeleggende at det ikke satses mer på grunnleggende faktorer som forskning og utvikling, som er nødvendig hvis konkurranseevnen skal opp før fremtiden er her.

- Mot anbefalingene

- Deler av norsk industri er i dyp krise. De taper markeder på grunn av høy krone, og hvis de i tillegg er arbeidsintensive, ser vi at resultatet er at de kutter kostnader inntil de ikke kan kutte mer, og heller flytter ut av landet.

- Når du i tillegg da får slike motkrefter - lavere innsats på forskning og utvikling, lavere innovasjon - ja, det er det motsatte av hva vi anbefaler.

Reve har i mange år ledet forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge, og i januar ble konferansen Fremtidens næringsliv avholdt på Handelshøgskolen BI i Oslo.

Der deltok også næringsminister Trond Giske (Ap), som denne uken la frem sin egen rapport; Norge 2020.

Her hadde mange håpt at det skulle komme konkrete forslag til hvordan norsk næringsliv skal forberede seg på fremtiden. Mange ble skuffet.

- Alvorlig

Reve mener mangelen på tiltak, samtidig som tallene viser at virkeligheten går i motsatt retning av hva de uttalte målene er, er svært alvorlig.

- Krisen får lite oppmerksomhet utenom de få gangene det blir litt oppstyr fordi en fabrikk her og der legges ned, sier Reve, og sikter til Norske Skog som før jul la ned fabrikken utenfor Hønefoss. 356 mistet jobben.

- Det er fordi vi har så lav arbeidsledighet i Norge, og de arbeiderne som mister sine jobber, blir kjapt spist opp av andre. Men i realiteten er store sektorer i ferd med å forsvinne helt.

- Det er et problem, for det er svært vanskelig å skulle erstatte dette med noe nytt. Og noen må jobbe i konkurranseutsatt sektor, også i Norge, slår Reve fast.

- Drahjelp

Et av hovedfunnene i Reves mangeårige forskning, er at de bransjene som lykkes i høykostnadslandet Norge, er de som lykkes med å opprette klynger av bedrifter som konkurrerer på samme område.

- Blir en bedrift stående helt alene, da avhenger alt av den. Farmasisektoren er et eksempel i Norge. Nycomed ble solgt til amerikanske eiere og flyttet dermed FoU-virksomheten sin ut av landet.

- Kan ekstra statlige midler til forskning skape samme klynge-effekt?

- Ja, helt klart, mener Reve. Derfor kan man ikke bare skylde på lav investeringsvilje i det private, eller peke på at næringslivet bruker noen millioner mindre, når utviklingen nå går feil vei.

- Innovasjonstallene peker nedover for tredje år på rad. Forskning og utvikling går ikke opp. Hvis du hadde sett på tall for kompetanseutvikling i bedriftene, ville du sett den samme utviklingen. Så på alle disse dimensjonene som vi har definert som kunnskapsallmenningen, så går det feil vei. Da eroderes grunnen under det norske næringslivet.

- Vi kan ikke vedta høyere innovasjon. Men det finnes måter å gjøre det mer lønnsomt å investere i kunnskap på, sier Reve.

Les også:

På forsiden nå