Tror norsk tareoppdrett kan komme på størrelse med Hardangervidda

I 2017 ble det produsert 145 tonn i norske tareanlegg. I 2050 kan tallet ligge på 20 millioner tonn, ifølge studie. 


<p><b>SESONG</b>: Det er i disse dager dags for å høste den norske sukkertaren. Etter mai må man vente et år til neste gang. </p>

SESONG: Det er i disse dager dags for å høste den norske sukkertaren. Etter mai må man vente et år til neste gang. 

Tareoppdrett kan bli det neste store. Norsk institutt for vannforskning (Niva) ser for seg at dyrkingsanlegg langs norskekysten i 2050 vil dekke områder som til sammen er på størrelse med Hardangervidda. 

Foreløpig er næringen fremdeles i startgropen, og i 2017 lå tareproduksjonen i dyrkingsanlegg i Norge på 145 tonn. Dette kan ifølge forskningsinstituttet Sintef komme til å eskalere de neste tiårene. 

– I en perspektivanalyse fra 2012 peker vi på at norske tareanlegg kan komme til å produsere 4 millioner tonn i 2030 og så mye som 20 millioner tonn i 2050, sier seniorforsker Jorunn Skjermo.

I denne beregningen har Sintef også gjort et prisanslag. Til 2050-nivået blir tarens omsetningsverdi estimert til 40 milliarder kroner.

– Jeg tror egentlig verdien kan komme på enda mer, for siden rapporten ble laget har bruken av tare gått i retning av at en større andel går til mat og høyverdiprodukter, og ikke til for eksempel biodrivstoff som foreløpig har vist seg å være for lite lønnsomt til at slik produksjon har blitt startet opp, sier Skjermo.

Tare som mat 

Men hvorfor ser man for seg denne tareeksplosjonen? Og hva brukes tare i det hele tatt til? 

I Asia har tang og tare lenge vært en viktig del av kostholdet. Og nå får den i økende grad oppmerksomhet fra både vestlige forbrukere og næringsmiddelindustrien. Det forklarer forsker Pierrick Stévant i en kronikk i Sunnmørsposten

– Det kan sees som et svar på en økende etterspørsel etter sunne og naturlige matvarer som kan produseres på en bærekraftig måte. Det er spennende å registrere at industriell taredyrking nå vokser som næring i Europa og spesielt i Norge, skriver han. 

I matlagingen kan tare brukes som en egen grønnsak, som smaksforsterker eller som krydder.

Det kan også omdannes til biodrivstoff og har potensial som fiske- og dyrefôr. 

Vekstproblemer i næringen

I Austevoll Seaweed får de nesten ukentlig henvendelser på om de kan levere mellom 50 og 100 tonn tørket tare, forteller daglig leder Edvin Andre Skår, som også er styreleder i Norsk Taredyrkerforening.

– Markedet er der, men vi har hovedsakelig brukt årene siden vi startet til å tilegne oss kunnskap. Det er først i år at vi er i posisjon til å selge. Vi har sett en stor økning i etterspørsel det siste året og føler nå at tiden er inne for å gjøre et fremstøt, sier han.

Å ekspandere er imidlertid ingen smal sak, forteller Skår. Han har ingen problemer med å se for seg at næringen vil være i stand til å sette ut 20 millioner tonn om noen tiår, men utfordringen består av å bearbeide de store volumene. Det må gjøres i digre tørkerier som er kostbare å bygge.

– Det er mange usikkerhetsmomenter i markedet fremover, blant annet at folk i større grad må få øynene opp for muligheten til å bruke tare i matlagingen, så det er ikke mange som er villig til å satse store penger på dette ennå. Da går det også litt sent, sier han.

 <p><b>STORSTILT DYRKING:</b> Kommersiell dyrking av tang og tare har mye lengre tradisjoner i Asia enn i Europa. Bildet er fra Sangou-bukten i Kina. </p>

STORSTILT DYRKING: Kommersiell dyrking av tang og tare har mye lengre tradisjoner i Asia enn i Europa. Bildet er fra Sangou-bukten i Kina. 

Kort sesong

En annen ting som vanskeliggjør rask vekst er den svært korte høstingssesongen for norsk sukkertare, forklarer Skår.

– Man har kanskje en måned i april og mai til å høste hvis man er heldig. Taren som står lenger, blir ødelagt. Så vi får ikke jobbet med vekst hele året, akkurat.

Regnskapet viser heller ingen positiv utvikling. I 2017 rapporterte selskapet for første gang negative driftsinntekter.

Men nå ser det bedre ut, hevder Austevoll Seaweed-sjefen.

– I fjor solgte vi for i overkant av 200.000 og hittil i år har vi allerede passert 300.000. Så vi tror det skal bli et bra år, men det er ennå tidlig i sesongen til å slå noe fast, sier Skår, som karakteriserer seg selv som en notorisk forsiktig pessimist.

– Det blir nok neppe noen milliardnæring det her, det er for mye som må klaffe for at det skal skje. Vi har nå brukt fem-seks år på å starte opp og jeg ser for meg at vi trenger det samme fra nå før vi ser at det virkelig løsner.

Norsk Taredyrkerforening-lederen forteller for øvrig at han selv bruker tare som et krydder, gjerne på speilegget.

 <p><b>FERDIG BEHANDLET:</b> Fra én liter tare får man omtrent 60 gram tørket tare. </p>

FERDIG BEHANDLET: Fra én liter tare får man omtrent 60 gram tørket tare. 

Kan gjøre Norge klimanøytralt

Med en så kraftig vekst som Sintef ser for seg, må næringen passe på at effekten i det marine miljøet ikke blir for dramatisk. 

 – Om en forstår økosystemet, går det an å høste mye uten å gjøre skade på det. Da er det mulig å drive tareindustrien på en både økologisk og økonomisk bærekraftig måte, sier marinbiolog Kasper Hancke ved Niva i en pressemelding. 

De mener at det er en utfordring at forskere fremdeles vet for lite om mulige konsekvenser ved taredyrking, men påpeker at én mulig negativ effekt kan være at for intensiv taredyrking kan gjøre konkurransen for stor slik at det går ut over den naturlige produksjonen og livet i et område. 

Samtidig finnes det positive miljøeffekter. 

Tare kan motvirke klimaendringer og havforsuring ved å ta opp CO₂ og fungerer rensende på hav som er truet av overgjødsling fra landbruk, industri og fiskeoppdrett. 

Beregningene til Sintef-forsker Jorunn Skjermo viser faktisk at 18.000 kvadratkilometer med taredyrking ville tatt opp så mye CO₂ at Norge hadde blitt klimanøytralt. 

Det er imidlertid langt dit. Den nevnte Hardangervidda utgjør til sammenligning i underkant av 3.500 kvadratkilometer.

Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå