Her er Civitas rike onkler

Johan H. Andresen, Jens Ulltveit-Moe og Stein Erik Hagen er blant toppene som står i front for spleiselaget til den liberale tankesmien. 

<p><b>STØTTESPILLERNE</b>: NHO ved direktør Kristin Skogen Lund, Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen er noen av aksjonærene som regelmessig spytter inn penger til Civita.<br/></p>

STØTTESPILLERNE: NHO ved direktør Kristin Skogen Lund, Stein Erik Hagen, Christen Sveeas, Jens Ulltveit Moe, Arne Blystad, Odd Gleditsch, Carl Otto Løvenskiold og Johan H. Andresen er noen av aksjonærene som regelmessig spytter inn penger til Civita.

- Civita skal ikke gi noen avkastning. Vi mottar gaver fra dem som formelt er aksjonærene våre, sier Civita-leder Kristin Clemet til E24. 

Sommeren 2003 stiftet NHO, Rederiforbundet og selskapene til en rekke kjente næringslivstopper Civita. Målet var å øke oppslutningen om markedsøkonomien.

Tankesmien arrangerer debatter, seminarer og konferanser. I tillegg publiserer organisasjonen utredninger og bøker.

Det koster penger:

Aksjeselskapet Civita går med underskudd hvert år, og siden oppstarten er det samlede resultatet vel 54 millioner i minus.

Sjekk Civita i E24 Bedrift!

9,8 millioner kroner forsvant bare i fjor. 

Det er akkurat slik regnskapet til et ideelt aksjeselskap skal se ut, poengterer Clemet.  

- De negative resultatene må ikke leses som tapte penger. Det er penger vi har brukt. 

- Vi kunne vært en stiftelse som mange andre organisasjoner, men denne selskapsformen gir åpenhet og vi avmystifiserer hvem som er støttespillerne våre, forsetter hun.   

LES OGSÅ: Civita trenger friske penger

Spytter inn penger hvert år

Støttespillerne er mange, og har vokst i antall de siste årene. I fjor var det i underkant 60 selskaper på aksjonærlisten.

Blant dem er organisasjoner som NHO og Stiftelsen Liberalt Forskningsinstitutt, men også kjente næringslivsprofiler som Johan H. Andresen, Jens Ulltveit Moe, Odd Gleditsch, Christen Sveeas, Stein Erik Hagen, og Carl Otto Løvenskiold.

Siden Civita ikke tar betalt for det de gjør, trenger organisasjonen kapitaltilførsel regelmessig.

Aksjonærene forplikter seg til å spytte penger inn i tankesmien over tre årsperioder, og minstebeløpet for å være med er i utgangspunktet 55.000 kroner per år. 

- Vi kontakter både nåværende og potensielle aksjonærer. Vi spør om de kan være snill å støtte oss med 55.000 kroner i tre år om gangen. Men dersom noen sier nei, men sier de kan gi 10.000 kroner, takker vi selvfølgelig også ja til det, sier Clemet.  

Etter kapitaltilførsel fra eierne, satt Civita ved årsskiftet igjen med 4,1 millioner i egenkapital. Civita sikret også finansiering for en ny treårsperiode i fjor. 

LES OGSÅ:Tenketanker vil ha norsk kongevalg

Vil samle inn 15 millioner

Den største posten i Civita-regnskapet er personalkostnader. I 2012 ble cirka 10 millioner kroner brukt til å lønne ansatte. Kristin Clemet tar den største biten med en lønn på 1,9 millioner kroner.

<p><b>VIL SLIPPE BYRÅKRATIET:</b> Civita-leder Kristin Clemet mener selskapet snart er stort nok.<br/></p>

VIL SLIPPE BYRÅKRATIET: Civita-leder Kristin Clemet mener selskapet snart er stort nok.

Ifølge Clemet har Civita lagt beslag på totalt 12 årsverk det siste året.

Med dagens aktivitetsnivå beregner hun at det trengs rundt 1 million kroner for hvert årsverk i året.  

- Aktivitetsnivået vårt er meget høyt, og vi har over dobbelt så mange som jobber for oss som antall årsverk. Vi knytter til oss professor II-stillinger, stipendiater og studenter til ulike oppdrag. Det skaper dynamikk, gir en større bredde og et mer interessant miljø, sier hun. 

- Hvor store ønsker dere å bli?

- Siden jeg begynte som leder har vi økt litt hvert år i antall årsverk og penger. Vi har ambisjoner om å komme opp i 15 årsverk, men blir vi større enn det, drar vi på oss byråkratiet, svarer hun før hun fortsetter: 

- Men for å nå målet trenger vi totalt 15 millioner kroner fra glade, snille givere. Vi får se om vi klarer det før året er omme. 

LES OGSÅ:




Vis kommentarer

Kjære kommentarfeltbruker!

Vi ønsker dine argumenter og meninger velkommen. Vær saklig og vis omtanke, mange leser det du skriver. Gjør debatten til en bedre opplevelse for både andre og deg selv.

Les mer om våre regler her.

På forsiden nå