Kampen om luften

Widerøe har sikret 450 mill. i statlig lånegaranti: Eierne bidro med ytterligere 50 mill.

Widerøe har tidvis vært Europas største flyselskap under coronapandemien. For å forberede seg på neste fase har selskapet nå benyttet den statlige lånegarantiordningen.

En av Widerøes tre jetfly Embraer E2–190 på Bergen Lufthavn Flesland.

Marius Lorentzen / E24
  • Marius Lorentzen
Publisert:

– Det som er spesielt med situasjonen er all usikkerheten. Vi har hatt tilstrekkelig med finansielle ressurser til å dra oss gjennom hittil, men inn i 2021 begynte det å bli litt tynt, sier Widerøe-sjef Stein Nilsen til E24.

For å sikre seg en buffer for å kunne håndtere potensielle innstramminger og andre utfordringer som oppstår fremover, har Widerøe nå hentet frisk kapital.

Selskapet fikk inn 450 millioner fra den statlige lånegarantiordningen for luftfarten, og har i tillegg fått inn 50 millioner kroner i ny kapital fra eierne – totalt 500 millioner kroner.

Avtalen og pengene kom på plass i slutten av juni, opplyser Widerøe-sjefen til E24.

Flyselskapet har hittil i pandemien klart seg ved å sikre mer finansiering fra blant annet Sparebanken 1 Nord-Norge, i tillegg til å gjøre interne kostnadskutt og dra nytte av de statlige krisetiltakene – som avgiftskutt og rutekjøp.

E24 får også bekreftet garantibeløpet fra Nærings- og fiskeridepartementet. Staten stilte som krav i garantiordningen at flyselskapene måtte skaffe til veie 10 prosent privat kapital eller garantier av totalsummen.

Administrerende direktør i Widerøe, Stein Nilsen. Arkivbilde.

Marius Lorentzen / E24

Må sikre full drift

Widerøe-sjefen varslet i november i fjor at selskapet ønsket å trekke en halv milliard på den statlige garantiordningen, men det er altså først nå i juni at flyselskapet har gjort det.

– Det som var spesielt med Widerøe da pandemien traff var at vi hadde over 30 prosent egenkapitalandel. Vi hadde store reserver da pandemien traff og dette er reserver vi har bygget opp med tanke på investeringer, sier Nilsen og fortsetter:

– Nå har vi bygd oss finansielle reserver til å takle nesten hva som helst som skulle kunne oppstå i 2021 og 2022.

Widerøe-sjefen utelukker ikke at finansieringen som nå har kommet på plass på litt sikt kan gjøre det mulig for selskapet å komme i et «mer offensivt modus igjen» og kanskje gjøre det mulig å investere i nye fly.

– Men det blir nok satt mer på agendaen når vi nærmer oss 2022, for akkurat nå handler det veldig mye om å sikre at vi kommer tilbake i full drift på de flyene vi har, sier Nilsen.

Les også

Widerøe og Danish Air Transport skal drifte flyruter i vest og nord i sommer

Brukte ikke hele rammen

Lånegarantiordningen for norsk luftfart ble lansert av regjeringen i fjor vår og ble vedtatt av Stortinget. Ordningen har også blitt forlenget.

Totalt ble det stilt en til rådighet en garantiramme på seks milliarder kroner, som Finansdepartementet umiddelbart avskrev som tapt i statsbudsjettet.

Enhver krone som ikke blir brukt av garantiordningen blir dermed bokført som gevinst eller inntekt i fremtidige statsbudsjetter.

Norwegian var det første selskapet som benyttet ordningen og de trakk hele sin tildelte ramme på tre milliarder kroner i mai i fjor, i forbindelse med selskapets første restrukturering under pandemien.

Da Norwegian søkte konkursbeskyttelse i fjor høst måtte staten, via Giek, betale ut garantien til bankene som hadde lånt Norwegian penger, men staten kan få igjen pengene gjennom en ny obligasjon som ble utstedt nå i mai.

I desember i fjor annonserte SAS at de også skulle benytte seg av den norske garantiordningen. SAS endte med å trekke hele sin kvote på 1,5 milliarder.

Les også

Widerøe bygger videre på Bergen-huben: Åpner ruter til Alicante og Færøyene

Widerøe og andre selskap ble også tildelt en kvote på totalt 1,5 milliarder, og nå benytter Widerøe seg altså av en tredjedel av dette beløpet.

– Vi gjør det først og fremst for å være robuste, sier Nilsen om den halve milliarden.

Han sier at nøkkelen til at Widerøe har klart seg også inkluderer kutt i avgifter, rutekjøp og interne kostnadsgrep. Han roser de ansatte for å ha kommet opp med permitteringsordningen til selskapet selv.

– På et tidspunkt var alle ansatte som flyr i Widerøe 50 prosent permittert. Den type fleksibilitet og klokskap blant dem som jobber i Widerøe har vært helt instrumentell for at vi har klart å komme oss gjennom pandemien, sier Nilsen.

Les også

SAS gjenåpner New York-rute

Mistet 20 prosent av inntektene i fjor

Luftfarten har under pandemien blitt sendt ut i sin største krise i moderne historie.

Flyselskaper verden over har blitt tvunget til å sette fly på bakken, permittere eller si opp ansatte og hente inn frisk kapital i stort monn fra private eiere eller statlige myndigheter.

– Da det gikk opp for oss etter et par uker at vi faktisk var det største flyselskapet i Europa var det en ganske surrealistisk opplevelse. Det viser hvor dramatisk hele situasjonen ble for europeisk luftfart, sier Nilsen.

Selv om krisen også har rammet Widerøe hardt, har selskapet blitt betraktelig mindre påvirket enn mange andre på grunn av den posisjonen selskapet har i markedet.

  • Selskapets regnskap i Brønnøysundregistrene vier at omsetningen falt med 20 prosent i pandemiåret 2020, fra fem til fire milliarder kroner.
  • Driftsresultatet gikk i samme periode fra 182 til −57 millioner kroner, mens resultat etter skatt falt fra 120 til −112 millioner.
  • Til sammenligning ble SAS’ omsetning mer enn halvert til 20,5 milliarder svenske kroner, mens Norwegians inntekter falt fra 43 til 9 milliarder.
Les på E24+

Hvis Eggums uttalelser truer arbeidsplasser, er det Norwegian-sjefens skyld

Ser kraftig innenlandsvekst nå

Widerøe er tungt eksponert mot det norske innenriksmarkedet, som har vært langt mindre rammet enn utenrikstrafikken til og fra Norge. I tillegg har selskapet en stor posisjon på de norske FOT-rutene, de norske anbudsrutene der det offentlige bidrar med støtte for å sikre et minstenivå av rutetilbud.

– Det som er spesielt med oss i Widerøe er at det vi flyr i Norge egentlig er et kollektivtransportsystem. Det har vi sett under hele pandemien – dette er trafikk som er helt nødvendig å få frem hvis Norge skal fungere. Det er helsereiser, offshoreaktivitet og mye arbeidsreiser, sier Nilsen.

– Hvordan ser trafikken ut ut over anbudsrutene deres?

– Ved påsketider var det veldig usikkert hvordan dette skulle se ut, så vi bestemte oss for å satse på Norge denne sommeren. Vi har mer eller mindre lagt utenlandssatsingen på vent til sommeren 2022. Det er vi veldig glad for nå, sier Nilsen og fortsetter:

– For øyeblikket er trafikken kraftig stigende på innenriks, men på utenriks er det veldig moderate volumer. Vi er nede på syv til åtte prosent av normaltrafikken inn og ut av Norge.

Widerøe har satt opp en rekke ekstra ruter denne sommeren for å prøve å fange opp mest mulig av sommertrafikken

Nilsen sier han tror innenriksmarkedet i år vil ende rundt 85 prosent av det man lå på i 2019.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Kampen om luften
  2. Widerøe
  3. Luftambulansen
  4. Flyselskaper
  5. Luftfart
  6. Fly

Flere artikler

  1. – Et gedigent mageplask av Wizz Air

  2. Coronakrisen tynger Ryanair: Tapte over åtte milliarder

  3. Wizz Air med milliardtap

  4. Erna Solberg om Norwegian-bonuser: - Kan være et misligholdsspørsmål

  5. Widerøe bygger videre på Bergen-huben: Åpner ruter til Alicante og Færøyene