Kritisk mot oppdrettsforslag fra Ap og MDG: – Skaper usikkerhet om bransjens fremtid

Ap vil ha hjemfallsrett for oppdrettstillatelser, og MDG ønsker strengere miljøtiltak. Høyre er kritisk til forslagene og frykter at de kan sette arbeidsplasser i fare.

Det er uenighet på Stortinget om hvor strenge myndighetene skal være med oppdretterne, og hvor mye som skal overlates til markedet og bransjen selv.

Lakseprodusentene har hatt gode tider med høy inntjening på grunn av høye priser, men sliter samtidig med lus og sykdom som har hemmet bransjens vekst.

Den siste tiden har opposisjonspartiene Arbeiderpartiet og MDG kommet med flere forslag til endringer i bransjen, men forslagene får kritikk fra Høyre.

Arbeiderpartiet foreslo i høst å begrense hvor lenge oppdrettsaktørene skal få ha konsesjonene sine, som en slags hjemfallsrett til staten – på lik linje med oljelisenser og konsesjoner til vann- og vindkraft.

Miljøpartiet de grønne har på sin side foreslått at Stortinget skal be regjeringen forby «uregulert dumping i hav og fjorder av lusemidler, kjemikalier og legemidler fra oppdrettsanlegg.»

MDG har også foreslått at nye konsesjoner skal kreve lukkede anlegg for å unngå rømming og utslipp.

Kritikk fra Høyre

Høyres stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen er kritisk til disse utspillene. Han frykter at strengere regler og statlig inngripen vil skape uforutsigbarhet og sette arbeidsplasser i fare.

– Problemet er at det både skaper usikkerhet om bransjens fremtid og om man kan investere på lang sikt, og at det legger så sterke begrensninger på bransjen at den ikke vil være lønnsom, sier Nilsen til E24.

– Dette er noe av det Norge har best forutsetninger for å drive med, og forslagene vil legge veien åpen for våre konkurrenter, sier han.

Les mer (+): Dette er de største fiskene i Lakse-Norge

– Brutal konfiskering

Ifølge Nilsen er problemet med Arbeiderpartiets forslag om tidsavgrensede tillatelser at folk allerede har betalt for disse tillatelsene under forutsetning at de har ubegrenset varighet. Han frykter i tillegg at det vil kunne bli krevende å finansiere driften, særlig på slutten av konsesjonstiden.

– Det andre er at dette vil være en brutal konfiskering av verdier som er bygget opp over år, og i noen tilfeller over flere generasjoner, sier Nilsen.

Han er også bekymret for hva som vil skje når de rundt tusen konsesjonene i Norge etter hvert faller tilbake til staten, og staten skal auksjonere dem ut på nytt.

– Dette er et dramatisk forslag. Du ville på ett tidspunkt fått tusen konsesjoner ut på markedet, med stor konkurranse. Hvem ville da hatt råd til å kjøpe dem? Da ville utenlandske eierinteresser kunnet sveipe dem opp, sier han.

– Ingen konfiskering

Arbeiderpartiet avviser kritikken.

– De fikk konsesjonene gratis frem til 2002, så dette er ingen konfiskering. Så spørs det hvor lenge de skal få beholde dette. Vi ønsker at dette skal utredes, sier stortingsrepresentant Ruth Grung (Ap) til E24.

Hun sier at partiets mål ikke er å true oppdrettsnæringen, men å ta styring med utviklingen, slik Norge også har gjort i vannkraften og oljenæringen tidligere.

– Intensjonen bak forslaget er å ha den hjemfallsretten som vi har innen andre industrier, som har vært suksesser på å ha styring med utviklingen, sier hun.

– Alle land vi sammenligner oss med har en tidsavgrensning, legger hun til.

I Skottland betaler bransjen en årlig leie for konsesjonene, og tillatelsene gjelder normalt for 15 år. I Canada gis det tillatelse ett år om gangen, og disse fornyes rutinemessig. Spania gir tillatelser på 10 år av gangen, med maksgrense på 30 og 50 år i ulike regioner.

Ønsker flere arbeidsplasser hjemme

Arbeiderpartiet er skeptisk til utviklingen hvor mye fisk eksporteres ut av landet som råvare og blir foredlet i andre land i stedet for at det skjer i Norge.

– Vi mener bransjen som får disponere fjordene våre bør bidra til å bygge landet videre med mer råvarer i Norge, og bruke råstoffet til å utvikle ny industri. Vi må bryte utviklingen og bygge arbeidsplasser, sier hun.

– Det er ufattelig vanskelig å erstatte oljenæringen med den produktiviteten de har. Da må vi stille krav til sjømatnæringen om å skape næring og ikke bare eksportere fisken rett ut, legger hun til.

Kritisk til landanlegg

Nilsen tar også et oppgjør med forslaget fra Miljøpartiet om lukkede anlegg. Særlig er det landanlegg han er bekymret for.

– Jeg er kjempekritisk til det. Vi har et stort naturlig fortrinn i Norge, nemlig at vi kan oppdrette laks i sjøen uten oppvarmet eller nedkjølt vann, og klimaavtrykket og energiavtrykket blir lavt. Det MDG foreslår er at vi skal kaste alt dette på båten, og gjøre slik at det er samme om du produserer i Norge eller Miami, sier Nilsen.

Han viser til en Sintef-rapport som sier at landbasert oppdrett krever store arealer og at strømforbruket vil være på opp mot 12 terawattimer årlig hvis alt oppdrett skal over på land.

– Det virker å være i motstrid mot det MDG ellers sier, sier Nilsen.

– Der er utfordringer med lus. Men man er i ferd med å få god kontroll på det, og forekomsten av lus og bruken av lusemidler går kraftig ned. Dette er en utfordring bransjen tar alvorlig og bruker mye penger på, sier han.

– Hva er problemet med MDGs forslag om forbud mot dumping av lusemiddel?

– Det er i praksis et forbud mot bruk av lusemidler. Det er et forslag som er litt rart, for det virker ikke som de har fått med seg at regelverket er strammet inn basert på det som er faglig fornuftig. I praksis mener jeg et slikt forbud vil gi dårligere dyrevelferd, sier Nilsen.

– Det koster litt

Også Miljøpartiet de grønne avviser kritikken fra Høyre, og sier at forslaget om lukkede anleggene ikke nødvendigvis innebærer at anleggene må ligge på land.

– Vi har ikke nødvendigvis sagt at det må være på land, men vi er for lukkede anlegg. Da kan man unngå at lus slipper ut av merdene, at laksen rømmer, og man kan samle opp fôrrester med fosfor i og bruke dem i landbruket, sier stortingsrepresentant Une Bastholm (MDG) til E24.

– Det koster litt, men næringen tjener gode penger i dag, sier hun.

Miljøpartiet ønsker også statlige incentivordninger til å ta i bruk ny teknologi, slik at oppdrett ikke går på bekostning av annet næringsliv.

– Det blir et gufs fra forrige århundre å tenke at miljøkrav er en trussel mot næringsutvikling. Fremtiden ligger i forretningsmodeller som spiller på lag med naturen, sier Bastholm.

Les mer: Sjømatbransjen frykter «oljeskatt» etter eventyrlige år: – Gir et feil bilde

– Fellesskapet har ansvaret

Miljøpartiet mener oppdrettsbransjen har alle muligheter til å vokse, men påpeker at de har slitt med å øke produksjonen, blant annet på grunn av biologiske problemer som lus og sykdom.

– Holdes dyrene for tett, er kravene for dårlige, så får du høyere dødelighet. Fellesskapet har ansvaret for å sette krav som tar vare på helheten. Uansett hva Høyre eller Ap foretar seg, så har bransjen en utfordring med mye lus og rømming, og lusemidlene har ikke klart å ta vare på velferden, sier Bastholm.

– Høyre er også kritiske til MDGs forslag om tiltak mot lusemiddel, og mener at strengere regler er i ferd med å løse problemene?

– Man er ikke i mål. Oppdrettsselskapene tester ut ny teknologi, men jeg mener vi har det travelt når dødeligheten er så stor. Det er bare på laks og kylling vi tillater så høy dødelighet. Vi må bruke den teknologien vi kan for å begrense dette, sier Bastholm.