Kommentar

Tusenlappen: Svart, men viktig?

Det kan virke som om Norges Bank ønsker å beholde tusenlappen av hensyn til vår andel av den internasjonale svarte økonomien.

Håkon Haugli
Journalist
Publisert:

Tusenlappen er ikke særlig viktig for folk flest. Den er først og fremst til nytte for dem som opererer i det grå og svarte markedet. Det vet Norges Bank. Likevel går de inn for å beholde seddelen. Hvorfor? Blant annet fordi kriminalitet i norske sedler lønner seg for Norge. Sentralbankens brev til Finansdepartementet er til å gni seg i øynene av.

En undersøkelse Norges Bank publiserte i 2001 la til grunn at andelen «hvite» tusenkronesedler i omløp kan være så lav som tre av ti. Nå, ti år senere og i en verden der betalinger i stadig større grad skjer elektronisk, mener banken at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å fjerne seddelen.

Det er vanskelig å forstå, med mindre Norges Bank mener landet er best tjent med at norske sedler brukes av kriminelle. Bankens brev til Finansdepartementet gir grunn til uro. For der står det: «Kriminelle vil kunne nytte høyvalører fra andre land (…) Euro er lett tilgjengelig og økt bruk av Euro til verdioppbevaring eller ved kriminell aktivitet på bekostning av norske kroner vil representere en formuesoverføring fra Norge til europeiske land. Den kostnaden kan i tilfelle bli betydelig dersom tusenkroneseddelen tas ut av vår valørrekke».

Det er ikke til å tro. Mener sentralbanken at det er viktig at Norge beholder sin andel av verdens svarte økonomi? Skal vi legge til rette for kriminelle transaksjoner fordi det lønner seg - for oss?

Jeg kan ikke huske sist jeg brukte en tusenlapp. Det har nok hendt at jeg har hatt en tusenlapp i lommeboken, men jeg har aldri hatt behov for mange. Og jo større transaksjonene har vært, desto tryggere har det vært å gå i banken. Men det finnes folk som har kofferter med kontanter. Hvert år smugles det kanskje tre milliarder svarte kroner over Norges grenser. Pengene kommer hovedsaklig fra narkotikasalg og skatteunndragelser.

Finansdepartementet vurderer nå om det er på tide å ta tusenkroneseddelen ut av sirkulasjon. Norges Bank har gitt sitt råd. Det samme har Finansforbundet, Finanstilsynet og Økokrim gjort. Fagmiljøene er uenige. De tre sistnevnte vil fjerne seddelen, blant annet for å gjøre illegale pengetransaksjoner vanskeligere. Det er disse Finansdepartementet bør lytte til.

Gjennom historien har vi hatt ulike former for «betalingsteknologi». Da kontantene kom for noen tusen år siden (mye senere til Norge) var de hypermoderne. De gjorde at du ikke trengte å finne en som hadde en hest og ønsket seg en ku, hvis du hadde en ku og ønsket deg en hest. Denne byttemiddelfunksjonen er fortsatt viktig, men ikke avhengig av at vi har sedler av papir.

I moderne tid har det også skjedd endringer: Jeg husker 10- og 25-øringene. De er borte. I dag opplever jeg femtiøringen og femtilappen som mer eller mindre overflødige. Jeg spår at de snart forsvinner. Ingen vil savne dem. På samme måte er det få (ingen?) som savner sjekkheftene eller kontofonen.

Norge er blant landene i verden som er lengst fremme i bruken av betalingskort og elektroniske betalingsformer. Dette er et konkurransefortrinn. Kanskje er det snart på tide å ta skrittet fullt ut – og sidestille kontopenger med kontanter? I dag er kontanter det eneste tvungne betalingsmidlet. Mange som driver bedrift vil få det enklere og også spare penger hvis de kan si nei til kontant betaling.

Kontanthåndtering koster milliarder hvert år, og det binder opp verdifull arbeidskraft. Elektronisk betaling gir lave transaksjonskostnader. Finansforbundet ønsker seg et kontantfritt samfunn. Forbundsleder Jorunn Berland mener det vil være et effektivt tiltak mot økonomisk kriminalitet og gi folk som jobber med penger en tryggere hverdag.

Jeg ser for meg at et kontantfritt samfunn også vil gi mer rettferdig skatt, fordi det vil redusere omfanget av svart arbeid. Før vi kan rive oss løs fra kontantene vil vi imidlertid måtte utvikle løsninger som har like stor tillit som kontantene har, løsninger som tilfredsstiller alle de ulike krav og forventninger vi som innbyggere har til pengene våre. Det er en vei dit.

Men jeg tror tiden er ute for tusenlappen. Det er ingen grunn til å gjøre det enkelt å smugle kontanter. Om ikke annet må pengesmuglerne bære dobbelt så tungt om de må gå over til femhundrelapper.

Og Norges Bank bør tenke om igjen. Det er virkelig ikke noe mål at oppgjør for illegale våpen-, narkotika- eller menneskehandelstransaksjoner skjer i norske kroner.