SAMMENHENG: Det er en sterk sammenheng mellom utdanning, arbeid og velferd, skriver Arne Norheim i sin kommentar.

Kommentar: Bedre læring med smartere IT

Teknologi kan aldri erstatte den gode læreren, men være et nyttig verktøy for å hindre at folk faller fra.

  • Arne Norheim
    Journalist
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Alt for mange unge dropper ut av skolen. Årsaken er ofte manglende motivasjon. Det taper både samfunnet og den enkelte mye på. Individuelt tilpasset undervisning er nødvendig for å sikre nok kompetent arbeidskraft til å ivareta velferdssamfunnet. Her spiller nye IT-verktøy en viktig rolle.

Fremtidsrettet kompetansebygging krever både riktig innhold og tilpasset form på undervisningen. Slik Ludvigsen-utvalget påpeker er det nødvendig med kontinuerlig utvikling av læreplaner for å sikre den riktige kompetansen for fremtidens arbeidsplasser. Og her har ikke Norge råd til å feile. Skal vi opprettholde velstanden er vi avhengig av at de unge fullfører skolegang og studieløp.

I den ferske OECD-rapportenSkills Outlook 2015: Youth, Skills and Employability går det fram at omlag 20 millioner unge voksne i OECD verken er i utdanning eller jobb. Også i Norge går utviklingen i gal retning. De som dropper ut blir gjerne også stående igjen uten gode sosiale nettverk, og kan ofte bli en hodepine for norske myndigheter.

Det er en sterk sammenheng mellom utdanning, arbeid og velferd. Uten fullført utdanning – ingen jobb. Da går samfunnet glipp av verdifulle ressurser og den enkelte en meningsfull hverdag. Ifølge OECD har betydningen av utdanning og kompetanse blitt viktigere og viktigere for livskvalitet og velferd. Arbeidsmarkedet belønner høyt utdanningsnivå og solid kompetanse.

Ett av regjeringens viktigste mål er å realisere kunnskapssamfunnet med nye ideer og bedre løsninger for skole, forskning, handel, miljø, skatt og infrastruktur. Eldrebølgen og det faktum at vi lever lengre, gjør det nødvendig å øke pensjonsalderen. Selv om behovet for arbeidskraft vil øke, må undervisningen ta høyde for at mange av fremtidens yrker ennå ikke finnes. Dette ligger til grunn for Ludvigsen-utvalgets arbeid. IBMs fremtidsforskere forventer at nær halvparten av dagens 13-åringer kommer til å få jobber som ikke eksisterer i dag. Behovet for omstilling er stort, og undervisningen må selvsagt ta hensyn til dette.

Ludvigsen-utvalget påpeker at fremtidens arbeidsmarked vil kreve høyere kompetanse enn i dag. Enkle arbeidsoppgaver flyttes i rekordfart til lavkostland. Et høykostland som Norge må være konkurransedyktig på kunnskap og innovasjon. Det betinger god læring.

Våre læringsvaner etableres tidlig. Norske lærere gjør hver dag en fantastisk innsats for sine elever, men har begrensede muligheter til å tilpasse undervisningen. En av utfordringene med klasseromsundervisning er å undervise på riktig nivå for den enkelte elev. Mange demotiveres av gruppenivået, og står derfor i fare for å bli hengende etter eller falle av.

Forskning har vist at læringen er best hvis oppgaver og utfordringer er tilpasset den enkelte. Smartere bruk av IKT i skole- og utdanningssektoren vil bidra til det. IKT-verktøy med innebygget analyse som kan presentere oppgaver tilpasset elvens nivå og interesser, ventes å bli et effektivt verktøy for bedre læring fremover.

Systemene, som kjenner igjen mønstre og utviklingstrekk i elevenes besvarelser, forsøker å kopiere gode læreres evne til å se den enkelte elev og gi dem relevante utfordringer. Målet er at elevene holdes i flytsonen gjennom hele utdanningsløpet. Da oppnås gode resultater.

Ny teknologi åpner for mer detaljert analyse av kompetansenivå og andre tilgjengelige data som gir gode forutsetninger for å forutse utviklingsløp. Informasjonen gir et grunnlag for å sette inn nødvendige tiltak for å unngå at noen dropper ut. Dataanalysen gir grunnlag for å justere undervisningen til det beste for eleven.

Ved de amerikanske skolene og universitetene IBM har levert løsninger til, er en av de viktigste gevinstene at faresignalene om manglende motivasjon hos enkeltelever og studenter identifiseres på et tidlig tidspunkt. Selvsagt er læreren den beste til å vurdere den enkelte elev, men ved manglende kontakt med læreren – noe som typisk gjelder på universitetene, vil dataanalyse være verdifullt.

Adaptive dataverktøy kan bli en viktig læringspartner for både elever, studenter og lærere. I fremtidens klasserom vil dataverktøy kunne bidra til å gi elevene og studentene oppgaver som bedre engasjerer den enkelte, fordi utfordringene er lagt på riktig nivå og bedre tilpasset elevens behov. De flinkeste unngår å bli kjedet med enkle oppgaver, og motsatt for de svakeste elevene.

Teknologi kan aldri erstatte den gode lærerens register av menneskelige og pedagogiske ferdigheter, men kan bli et verdifullt verktøy i undervisningen.

Norge skal leve av kompetanse fremover. Høy utdanning passer ikke for alle, men grunnleggende kunnskaper, engasjement og evnen til å lære er avgjørende for å opprettholde velferdsstaten.

Publisert:

Flere artikler