BURDE TATT I: Vi må skape fremtidens arbeidsplasser, og da må regjeringen og Erna Solberg (bildet) prioritere nyskapning tydeligere, skriver Villeman Vinje.

Audun Braastad

Kommentar: Puslete innovasjonsforslag fra regjeringen

Det er bekymringsfullt hvor små og puslete endringer regjeringen foreslår i statsbudsjettet for å styrke innovasjonen fremover.

  • Villeman Vinje
    Journalist
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

De arbeidsplassene vi skal leve av i fremtiden, er ennå ikke skapt. Og det er bedriftene som ikke er født ennå, som er avgjørende for at vi skal evne å skape fremtidens arbeidsplasser. Det er denne forenklede virkelighet som næringspolitikken bør innrettes etter. I femårsperioden før finanskrisen gikk det tapt 180.000 arbeidsplasser i de etablerte bedriftene. Men vi ble reddet av 250.000 nyskapte arbeidsplasser i bedrifter som var under fem år gamle.

Det er derfor bekymringsfullt at endringene som foreslås for å styrke innovasjon og nyskaping i budsjettforslaget for 2015, er så puslete, og små. De vil ikke løse hovedutfordringen med å styrke unge bedrifters tilgang til kompetanse og kapital.

Dagens utfordringer gjelder i liten grad bedriftene som startes for å skaffe en arbeidsplass og levebrød til gründeren selv og eventuelt noen få andre personer. Slike bedrifter bygger på egen kompetanse og går ofte med overskudd fra start eller etter kort tid. Utfordringen gjelder ambisiøse, innovative bedrifter med globale vekstambisjoner. Slike bedrifter har ofte en lengre utviklingsperiode hvor de går med underskudd, ofte omtalt som dødens dal.

Norsk Hydro er et eksempel på en slik bedrift, i den tidlige perioden til norsk industri. For bedrifter som sikter mot en pallplass i den globale økonomien, kreves det som regel betydningsfull innovasjon og store investeringer. Men lykkes man, kan det bli en verdensledende bedrift med mange arbeidsplasser.

Norge er i dag rikt på kapital, men kapitalen kobles i liten grad med de mange innovative ideene. Og forholdet har blitt verre etter en finanskrise som lærte private investorer å verdsette moderat risiko og likviditet. Det er klare tegn på markedssvikt, for samfunnet ville tjene på at en større andel innovative vekstbedrifter får finansiering enn hva tilfellet er i dag. Det offentlige har derfor en oppgave både i å sikre bedre effekt av den støtte de gir til unge bedrifter, og i å forme de rammebetingelser som avgjør hvor privat kapital blir plassert.

Endringene som neste år er foreslått i formuesskatten, vil gjøre det litt mindre lønnsomt å investere i næringseiendom. Det er isolert sett positivt, men langt fra nok til å sikre unge bedrifter økt tilgang til privat kapital. Andre land har positive skatteincentiver for å øke private investeringer i de yngste og mest innovative bedriftene. Det bør Norge også innføre. Forretningsengler og aktive eierfond som investerer i innovasjon og nyskaping, bidrar ut over kapitalen med livsnødvendig kompetanse. Det er derfor viktig å øke andelen private som stiller sin kapital, tid, erfaring og nettverk til rådighet for innovative bedrifter.

Det offentlige er i mindre grad enn private i stand til å bidra med kompetanse. Men de har en stor pengesekk. I dag settes det meste av offentlige investeringer i risikokapitalmarkedet inn for sent i verdikjeden, i konkurranse med tilgjengelig privat kapital. Offentlig kapital og støtteordninger bør i større grad vris til bedrifters fødsels- og tidlige vekstfase. Det vil sikre en større underskog av ambisiøse vekstbedrifter som det fungerende private kapitalmarkedet senere kan løfte opp til modne bedrifter.

mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Sjekk listen: Slik vil Høyre innfri gründer-ønskene

  2. Betalt innhold

    «De nye arbeidsplassene skapes i de nye bedriftene»

  3. Norge er for lite

  4. Annonsørinnhold

  5. Norge trenger aktive eierfond

  6. Nå er Mælands nye såkornfond klar