NHH-professor om DNB-forvaltning: – Delvis å føre kundene bak lyset

NHH-professor Petter Bjerksund mener småsparere som har gått inn i DNB Norge-fondet med håp om meravkastning, har blitt avspist med en dyr indeksnær forvaltning.

UENIG MED FORBRUKERRÅDET: Fv. advokat Helge Lundestad og forvalter i DNB Odd Einar Lillebostad. Gruppesøksmålet Forbrukerrådet har reist mot DNB på vegne av 180.000 fondskunder kommer er inne i andre uke i Oslo tingrett.

Foto: Lise Åserud NTB scanpix
Publisert:

I Oslo tingrett står striden mellom Forbrukerrådet og DNB, der førstnevnte har saksøkt storbanken for 690 millioner kroner på vegne av 180.000 fondskunder.

Forbrukerrådet mener kundene ikke har fått den tjenesten de har betalt for, fordi banken solgte og markedsførte tre fond som såkalt aktivt forvaltet, mens de i realiteten lignet mer på passivt forvaltede fond.

Dette har DNB blankt avvist.

Hvor aktivt forvaltet fondene var, og om DNB har tatt for høye gebyrer for jobben de har gjort, er blant de viktigste spørsmålene i saken.

Enkelt sagt koster aktivt forvaltede fond mer enn passive fond fordi forvalteren gjør et forsøk på å gjøre det bedre enn Børsen, noe som krever mer innsats (se sidesak).

LES OGSÅ: Her kan du lese en grundig gjennomgang av bakgrunnen for Forbrukerrådets søksmål

Tirsdag er det de sakkyndige som er kalt inn av Forbrukerrådet som vitner. Professor Petter Bjerksund og førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH står bak flere analyser om forvaltningen av DNB-fondene.

– Delvis å føre kundene bak lyset

Rapportene tar blant annet for seg tre måltall som viser hvor aktive DNB-forvalterne har vært. Konklusjonene er klare, ikke minst at kundene «ikke har fått aktiv forvaltning, men dyr indeksnær forvaltning».

Bjerksund sier at DNB-fondet i gjennomsnitt, både i femårsperioden søksmålet gjelder og i en tiårsperiode, har investert 7 av 8 kroner i indeks. Kun 1 av 8 kroner har gått til aktiv forvaltning.

Ifølge NHH-professoren har småsparere som har gått inn i fondet med håp om meravkastning blitt avspist med en dyr indeksnær forvaltning.

Ifølge Bjerksund viser den aktive andelen sammen med måltallet «tracking error» at DNB har drevet med «indeksnær forvaltning til en veldig høy kostnad som ikke tjener kunden». Han sier at «det er delvis å føre kundene bak lyset».

«Tracking error» forteller noe om hvor tett et fond følger for eksempel Oslo Børs, ifølge Morningstar.

– Kundene har fått indeksnær forvaltning og det var ikke det de ba om, sier Bjerksund.

Rapportene er dermed sentrale i Forbrukerrådets argumentasjon for at DNB ikke har levert den tjenesten som var lovet til kundene i DNB Norge-fondene.

Kravet på 690 millioner kroner er basert på forskjellen mellom gebyrene som tas for aktive og passive fond i perioden 2010 til og med 2014, pluss avkastningen disse pengene ville hatt om de ble investert i aksjemarkedet.

I perioden var det årlige forvaltningsgebyret på 1,8 prosent, noe Forbrukerrådet sammenligner med et honorar på 0,3 prosent for passiv forvaltning.

Døskeland går gjennom rapportene, og forklarer hvorfor måltallene er viktige for å kunne si noe om graden av aktiv forvaltning.

Les også

Beskylder DNB for skapindeks-forvaltning: – Det har vært en tornefull vei

Hvor mye av fondets sammensetning som avviker fra markedets sammensetning vises i måltallet aktiv andel.

Døskeland sammenligner aktiv andel med en handleliste. Følger du kun handlelisten er du passiv, kommer du hjem med mange andre varer har du handlet aktivt.

I analysene har NHH-forskerne konkludert med at måltallene viser at DNBs fond ikke kan kalles aktivt forvaltet.

– Vi har aldri funnet et fond som har så lav aktiv andel og tracking error, sier Døskeland.

– 1,3 prosent sjanse for å slå et indeksfond

De to NHH-forskerne har også gjort beregninger som viser at sannsynligheten for at DNB Norge-fondet slår et passivt forvaltet fond er forsvinnende liten (se graf nederst i saken).

De har tatt utgangspunkt i en tenkt kunde i DNB Norge i perioden fra 2010 til 2014. I notatet skriver de at sannsynligheten er «svært lav for at DNB Norge slår et passivt forvaltet fond, den er bare 1,3 %».

– Det er det beste vi kunne komme frem til, sier Døskeland.

DNB sier banken er uenige i forskernes analyser.

– Forbrukerrådet har lagt frem en rekke teoretiske øvelser som skal vise at det ikke har lønnet seg å investere i DNB Norge-fondene og andre aktivt forvaltede fond, og at andelseierne heller skulle ha investert i et indeksfond, sier advokat Helge Lundestad til E24.

– Vi er uenige i disse teoretiske analysene, som etter vårt syn bygger på flere uriktige forutsetninger, sier han.

Lundestad mener resultatene som er produsert i virkeligheten skulle vært umulige etter de teoretiske analysene.

– Blant annet har hele 71 prosent av andelseierne i DNB Norge-fondene kommet bedre ut av å være inne i disse fondene enn i et indeksfond i perioden 2005 til 2015, sier han.

LAVT: NHH-notatet beregner at sannsynligheten for at DNB Norge slår et indeksfond kun er på 1,27 prosent.

Foto: Skjermdump NHH-notat/Petter Bjerksund, Trond Døskeland
Les også

Høyesterett avviser DNB-anke om gruppesøksmål

Les også

Disse regnestykkene forsvarer DNB seg med

Les også

Forbrukerrådets gigantsøksmål mot DNB blir trolig større

Her kan du lese mer om