Anne B. Ragdes PR-rølp

Å vinne pressens vinkel kan være vinn eller forsvinn. Forfatter Anne B. Ragdes innbrudd, hærverk og fyllerølp på Litteraturhuset viser at man slipper unna med det meste, bare pressen er med på notene.

En vinkel handler i utgangspunktet om hvilken tittel og ingress pressen velger. Det er forskjell på å være en profesjonell betalingsvegrer og å ikke ønske å betale en regning, fordi varen ikke er levert. Og det er den som kommer først med saken til pressen, som har størst sjans til å påvirke pressens vinkel.

Det finnes mange gode vinkeloperasjoner i norsk pressehistorie. Den mest iøyenfallende i nær tid er Ingunn Yssen som klarte det kunsstykket å definere påstander om sin egen udugelighet, til et faktum om mobbing fra sjefens side. Da VG tok Yssens agn, ble LO-lederen satt sjakk matt. En fra før hyllende presse, ble en ugjenkjennelighet for Gerd-Liv Valla.

For den som ønsker å få et nært innblikk i mediepress og følelser er Vallas bok et sterkt bidrag til å forstå hva som gjelder når pressens vaktbikkjer løper i samme retning:

- Journalistene bidro til å bygge meg opp, nå river de meg ned, skånselløst og brutalt. Mønstret er velkjent, men det er vanskjelig å forestille seg at det kan ramme en selv. Jeg har blitt en søppelkasse alle kan slenge all mulig dritt oppi, skriver Valla i boken “Prossesen”.

Det er forskjell på hvordan en avis som VG velger å utlegge fyll og spetakkel. Mang en kjendis har fått se sine egne konsekvenser på trykk “dagen derpå” med påfølgende tap av omdømme.

Dette gjelder ikke for en av Norges mest populære forfattere, Anne B. Ragde. Hun er i løpet av de to siste årene omtalt 1455 ganger i trykte medier, en medieprinsesse med andre ord. Forfatter Lars Saabye Christensen har 626 omtaler i samme tidsperiode.

Siden 1986 har Anne B. Ragde vært involvert i 40 store og små bokprosjekter. Hennes bøker er blitt tv-drama og hennes folkelighet har vunnet nordmenns hjerter. En glimrende forteller som behersker sitt fag langt utover det å skrive. Den tidligere universitetslektoren i massekommunikasjon har så langt gjort alt riktig, men det kunne gått riktig galt en nylig lørdagskveld på “hotte” Litteraturhuset i Oslo.

I fylla begikk nemlig Ragde en kriminell handling. Først planla hun sitt lovbrudd i detalj. Deretter drakk hun seg full. Så begikk hun et innbrudd ved å ramponere døren, slik at låsen senere måtte skiftes. For så til slutt å klistre tegninger av seg selv utenpå Steffen Kvernelands verk. I dag henger fortsatt limrester igjen. Vanlige folk må gå i fengsel eller betale kraftige bøter for for slike handlinger.

Når pressen, i dette tilfellet VG, får et tips om saken, reageres det kjapt. Hvem som tipser er ukjent, men det var ikke Anne B. Ragde. Gode PR-folk vet at anonyme tips veier tyngre, enn hvis Ragde selv hadde ringt. Det blir så mye mer spennende for journalistene når de må “jakte” frem hovedpersonen.

Da saken slås stort opp mandag 29. oktober velger VG å omtale saken som et “supersalg på Steen & Strøm”. Det kriminelle blir til “Ragdes elleville kunsthevn”. Fyll blir til “champagnerus” og hærverk blir omtalt som “det litterære stuntet”.

Den slags omtale tar ikke bare Ragde av kroken, men gir henne økt berømmelse ved kjendisenes bord og større inntekter. “Vinnes vinkel, vinnes “verden”.