Laksetopp: – Vi må tåle at det er milliardærer også utenfor Bygdøy

Vi trenger kapitalsterke miljøer langs kysten, ikke bare i Oslo, mener oppdrettsnæringens talerør Sjømat Norge som ikke vil ha noen egen lakseskatt.

KRITISK: Det er ikke noen god grunn til å ilegge oppdrettsnæringen noen særskatt for bruk av havet, mener administrerende direktør Geir Ove Ystmark i bransjeorganisasjonen Sjømat Norge.

Foto: Terje Pedersen NTB scanpix
Publisert:

– Det er veldig bra at vi har kapitalsterke miljøer utenfor hovedstaden. Det er viktig for å sikre bosetting og kystbasert næringsliv, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

Politikerne diskuterer om det skal innføres en skatt på laksenæringens bruk av fjorder og havområder (grunnrenteskatt). Minst tre av de fire regjeringspartiene vil debattere dette på sine landsmøter denne våren, og regjeringen er i gang med en utredning.

Bakgrunn: Lakseskattforslag kan bli senket i vår

Tilhengerne mener Norges største eksportnæring etter olje og gass kan bidra mer til fellesskapet. At oppdrettsnæringen har hatt skyhøye driftsmarginer gir dem vann på mølla.

Men Ystmark syns ikke det er noe argument at noen tjener seg rike på sjømat.

– Vi må tåle at det er noen milliardærer også utenfor Bygdøy, sier han til NTB.

– Som å skatte utsikt

Mange næringer har høy avkastning uten at de har noen særskatt, påpeker Ystmark. Han viser til at eiendomsnæringen i Oslo-området også har store inntekter.

– Jeg ser ikke noen objektiv grunn til at laksenæringens bruk av sjøvann skal skattlegges på en annen måte enn en eiendom med utsikt, mener han.

Sjømatnæringen bidrar allerede med mye til fellesskapet, påpeker han. I fjor ble det betalt rundt 20 milliarder kroner i skatt til stat og kommune, og dessuten fikk havbrukskommuner utbetalt 2,8 milliarder kroner fra Havbruksfondet. Fondet får inntekter fra salg av laksekonsesjoner, som gir oppdretterne lov til å utvide driften. En forutsetning for auksjonene er at næringen klarer å håndtere lus og andre miljøproblemer.

I sommer: Utvalg skal vurdere lakseskatt: – Klok beslutning

– I stedet for helt nye skatteregimer, må vi ha heller ha en debatt om hvordan havbrukskommunene kan få mer forutsigbare inntekter, mener Ystmark.

Han foreslår en ordning der fondsmidlene deles ut årlig i stedet får hvert annet år. Da blir ikke kommunenes inntekter like utsatt for svingninger i auksjonsprisene.

Det er langt fra sikkert at de skyhøye lakseprisene vil vare, advarer han, og viser til at norsk sjømatnæring vil bli utfordret av landbasert oppdrett i blant annet Afrika og USA.

UENIG: Næringer som utnytter fellesskapets naturressurser må betale for det, mener Hanne Alstrup Velure, som er sentralstyremedlem i Høyre. Velure er også leder for Utmarkskommunenes Sammenslutning. Arkivfoto:

Foto: Gorm Kallestad NTB scanpix

– Næring med superprofitt

– Dette handler ikke om å ramme en næring som knapt går rundt, sier Høyres Hanne Alstrup Velure.

Velure er sentralstyremedlem i Høyre, og på partiets landsmøte i midten av mars vil hun argumentere for at oppdrettsselskapene betaler for bruken av fjord og hav.

– Næringen tar større og større plass og opererer med superprofitt, påpeker hun.

Velure avviser at dette er en særskatt for laksenæringen. Det er en betaling for bruken av fellesskapets naturressurser, noe også olje- og gassnæringen og vannkraftverk skattes for, påpeker hun.

Slik skatteinntekter fra vannkraft tilfaller vertskommunene, kan også havbruksskatt komme lokalsamfunnene til gode, mener hun.

– Diskusjonen om det skal være en lokal eller statlig skatt, må ikke gå på bekostning av om bruken av naturressurser skal beskattes overhodet.

Velure mener innbetalingene til Havbruksfondet alene ikke er noe fullgodt bidrag til fellesskapet.

– Det er et engangsbeløp og ferdig med det. En robust skatteordning må være bedre og vil gi mer langsiktige inntekter for lokalsamfunnet.

Her kan du lese mer om