Pandemiøkonomien

Coronastøtten: Bedriftene tok ut mer utbytte i kriseåret enn året før

Økonomiprofessor mener tallene bekrefter inntrykket av at ordningen som skulle redde norske bedrifter gjennom pandemien, var dårlig utformet.

På lista over hvilke kontantstøtte-bedrifter som regnskapsførte størst utbytte i 2020, er det flere selskaper tilknyttet oljenæringen. Bildet er fra da Ekofisk i Nordsjøen fylte 50 år sommeren 2021.
  • Sofie Amalie Fraser
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
  • Pål A. Solheimsnes
  • Ingvild Sagmoen
  • Sindre Hopland
Publisert:

Våren 2020, da coronaviruset sendte Norge ut i en av de største krisene i moderne tid, ble det i all hast innført en støtteordning for bedrifter som slet på grunn av pandemi og nedstenging.

Det var politiske diskusjoner om å forby utbytte for støttemottagere, men det fikk ikke flertall i Stortinget.

Daværende finansminister Jan Tore Sanner (H) oppfordret likevel til moderasjon. Da kontantstøtten ble vedtatt i april 2020, sa Sanner at det ikke var tiden for store utbytter, bonuser eller økte lederlønninger.

E24 har kartlagt hvordan det gikk med bedriftene som fikk støtte i 2020. Tallene viser at bedriftene som fikk støtte, samlet sett tok ut mer utbytte det første året av pandemien, enn i 2019.

Andelen av bedriftene i E24s kartlegging som tok utbytte, er tilnærmet uendret fra 2019.

– Dårlig utformet

Økonomiprofessor Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago beskriver E24s tall som interessante. Han sier de bekrefter inntrykket av at krisestøtten var «som forventet, veldig dårlig utformet».

Mogstad understreker at problemet ikke er at bedrifter tilpasser seg så godt de kan innenfor lovverket, da det er deres ansvar overfor aksjonærene.

– Det er også en avsporing å fokusere på om man skal nekte et selskap å ta utbytte om de fikk støtte. Bedrifter kan enkelt tilpasse seg slike forbud, for eksempel ved å utsette utbyttet.

Magne Mogstad er økonomiprofessor ved Chicago University.

Mogstad mener det mest interessante for samfunnet er å komme til bunns i hvordan støttetiltakene ble utformet, og hvorfor de ble videreført tross kritikk.

– Hvorfor trakk man ikke på erfaringene fra finanskrisen om å bruke lån og ikke kontantstøtte? Hvorfor avgrenset man ikke eventuell støtte til mindre bedrifter? spør økonomen.

6,25 milliarder i utbytte

E24s undersøkelser omfatter til nå 6,6 av 9,5 milliarder kroner som ble delt ut i kontantstøtte til bedrifter i 2020. Støtten som er kartlagt, er fordelt på i underkant av 25.000 selskaper.

E24s kartlegging viser at:

  • Bedriftene tok samlet sett ut 6,25 milliarder i utbytte i 2020. Det er 626 millioner kroner mer enn de samme bedriftene tok i utbytte i 2019. Økningen var på 11 prosent.
  • Bedriftene som tok utbytte fikk samlet sett en liten andel (7,6 prosent) av kontantstøtten.
  • 3.365 av de 23.500 av selskapene som fikk støtte, tok utbytte i 2020. Det tilsvarer 16,7 prosent. Det er på samme nivå som i 2019, for bedriftene i utvalget.

For å se på utviklingen i utbytte har vi begrenset utvalget til bedrifter som har levert årsregnskap for 2018, 2019 og 2020. Det omfatter 23.500 bedrifter. I analysen har vi sett på hva bedriftene selv har oppgitt som utbytte i regnskapene.

Flere grunner til utbytte

Utbytte er ikke nødvendigvis synonymt med penger som går i lommen på eierne. Det kan være flere ulike årsaker til at en bedrift tar utbytte, som for å betale skatter og avgifter eller investere i nye arbeidsplasser.

E24 har snakket med flere av bedriftene som fikk krisestøtte og tok ut utbytte.

Selskapet som oppga det største utbyttet i 2020 av de som fikk støtte, er oljeborevirksomheten MHwirth, med et bokført utbytte på 1,4 milliarder. Bedriften fikk 16,6 millioner kroner i kontantstøtte i 2020, og endte året 164 millioner i pluss.

MHwirth er eid av investeringsselskapet Akastor, der Kjell Inge Røkkes Aker Holding, Nærings- og fiskeridepartementet, og de to bankene Morgan Stanley og Goldman Sachs er de største eierne.

Ifølge finansdirektør Øyvind Paaske i Akastor, handler utbyttet om interne transaksjoner, blant annet i forbindelse med at MHwirth ble slått sammen med borevirksomheten i den amerikanske oljeservicegiganten Baker Hughes.

– Ingen penger er ført ut av MHwirth eller Akastor og således er dette utbyttet ikke helt normalt, skriver Paaske i en SMS til E24.

MHwirth er eid av investeringsselskapet Akastor, der Kjell Inge Røkkes Aker Holding er største eier.

Betalte gjeld

Selskapet IMK Acona AS, som leverer tjenester og driver konsulentvirksomhet rettet mot olje- og energibransjen, fikk 490.000 i kontantstøtte i 2020.

IMK Acona endte kriseåret 3,5 millioner i overskudd, og tok et utbytte på 50,5 millioner kroner.

– Når man ser på årsregnskapet fra 2020 kan det virke som unødvendig med støtten, men bildet er mer sammensatt enn hva man kan se av tallene i årsregnskapet, sier Bengt Bjørnsson Hope, daglig leder i IMK Acona.

Hope beskriver fjoråret som meget spesielt.

– Acona har de siste seks årene gjennomgått flere opp- og nedturer. Våren 2020 mistet vi store deler av inntektsgrunnlaget vårt, da flere av våre kunder kansellerte pågående oppdrag, nye forespørsler uteble og enkelte selskaper i konsernet fikk driftsforbud som følge av coronanedstengningen.

Den daglige lederen sier videre at i august 2020 var status for Acona-selskapene et resultat på rundt minus 20 millioner kroner før skatt, og at dette i kombinasjon med gjeld gjorde at de måtte ta flere grep, som å permittere.

– Coronastøtten bidro til at vi ikke ble nødt til å ta grep som ville rammet de ansatte og selskapet ytterligere.

Bedriften fikk også nye eiere mot slutten av 2020.

– Det ble i 2020 foretatt et ekstraordinært utbytte fra IKM Acona AS som en del av restruktureringen av balansen, i forkant av salget av selskapet. Disse midlene gikk utelukkende til vår tidligere kreditor for å betale ned deler av gjelden.

Styreleder og eier i bedriften er oljegründer Ståle Kyllingstad. Han som står som nummer 144 på Kapitals liste over Norges 400 rikeste, med en formue på 2,8 milliarder i 2021.

Daglig leder Hope sier de ikke har vurdert å tilbakebetale støtten da «Aconafamilien» gikk i minus.

Oljegründer Ståle Kyllingstad er styreleder i IKM Acona AS.

«Meningsløst» med utbytteforbud

Sommeren 2021 blusset det opp en ny debatt om utbytte og kontantstøtte, da E24 skrev at luksusmerket Louis Vuitton, som fikk 893.091 kroner i støtte, vedtok et utbytte på 40 millioner kroner. Louis Vuitton er eid av franske Bernhard Arnault. Ifølge Forbes var Arnault verdens rikeste person i mai 2021.

Flere fagfolk E24 har snakket med, inkludert den forrige regjeringens «corona-økonom» Steinar Holden, mener et rent utbytteforbud ville hatt svake sider. En av årsakene er at utbytte kan tas ut senere, en annen er at det finnes gode grunner til at et selskap trenger å ta penger ut av selskapet.

E24 har fremlagt tallene i kartleggingen til flere økonomer, deriblant BI-professor Gisle James Natvik. Han mener et eventuelt utbytteforbud hadde vært «meningsløst».

– Det er som om man gir noen penger og sier at du ikke får bruke dem før om to år. Det er litt kjedelig for en mottager som helst skulle brukt dem med en gang, men du kan jo likevel bruke dem om litt tid.

Professor Gisle James Natvik ved BI.
Les også

Bedriftene gjør bare det de er til for

Les også

Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Pandemiøkonomien
  2. Utbytte
  3. Kontantstøtte

Flere artikler

  1. Halvparten av bedriftene som fikk pandemi-støtte gjorde det bedre i 2020 enn året før

  2. Stormer mot utbytte til utlandet: – Viser hvor utrolig naive høyresiden er

  3. Utenlandske eiere tok 722 millioner i utbytte etter krisestøtte

  4. DeepOcean gikk 63 millioner i pluss og fikk over 20 millioner i krisestøtte

  5. LO: Tilliten til kontantstøtteordningen er svekket

  6. Nå går det på dugnadsånden løs