Norge ned fra gründertronen: Dette mener gründerne må gjøres

Norge har mistet tronen som landet der det er lettest å starte egen bedrift. E24 har snakket med tre gründere om hvilke grep som kan gjøres i norsk politikk som bidrar til større oppstartsmuligheter.

  • Benedicte Storm Bamvik
Publisert: Publisert:

Den årlige undersøkelsen til Abelia viser at Norge har falt fra tidligere høyder, og mistet tittelen som verdens beste gründerland.

Oppfatningen om at mulighetene for å starte bedrift i Norge er gode har falt fra 70 prosent til 57 prosent i meningsmålingen blant gründerne.

Med en ny fjerdeplass-posisjon har vi derfor blitt forbigått av våre naboland, der Danmark har inntatt tredjeplassen sammen med Estland, og Sverige ligger på topp.

Selv om vi anser gründermiljøet i Norge som svært lovende, hjelper det ikke dersom andre land har bedre muligheter. Det mener Abelia-sjefen Øystein E. Søreide.

– Nordmenn vurderer det nå vanskeligere å starte egen bedrift, understreker Øystein E. Søreide, administrerende direktør i Abelia.

Undersøkelsen er en del av Omstillingsbarometeret, som utføres av NyAnalyse på vegne av Abelia.

Det er sjette året på rad undersøkelsen har blitt gjennomført, og det er gründere fra 29 land som har deltatt i undersøkelsen.

– Hvor er gründerløftet til Høyre eller Arbeiderpartiet?

– Norge har tradisjonelt sett vært et land hvor det er enkelt å starte egen virksomhet, sammenlignet med andre land, påpeker Søreide.

– Nå ser det ut til at vi sakker akterut.

Les også

Oda-gründer ut mot Witzøes oppgjør med formuesskatten: – Etisk lite gjennomtenkt

Søreide mener at politikken har en finger med i spillet for landets nye posisjon i undersøkelsen.

– For det første har regjeringen droppet ballen på en totalrenovering av virkemidlene for oppstart og vekst, en gjennomgang som i større grad har hatt byråkratisk maktkamp i sentrum enn brukerperspektivet, sier han.

– For det andre har for mange partier sovet i timen. Ingen politikere takker nei til en fotomulighet med en gründer, men hvor er gründerløftet til Høyre eller Arbeiderpartiet?

Les også

Veksten i antallet «enhjørninger» tar av: – Det er gründerne sin tid nå

Rekordår for norske gründere

Pandemien bidro til en oppblomstring av nye virksomheter.

Tall hentet fra Brønnøysundregistrene viser nemlig at det ble registrert 27.189 nyregistrerte aksjeselskap i Norge mellom mars og desember, en økning fra 24.155 for samme periode i 2019.

– Kriser, som en pandemi, er for mange en driver som øker motivasjonen til å starte opp noe selv, sier Søreide.

– Selv om det var en «gründerboom» i Norge i fjor, så hjelper det lite i denne undersøkelsen, siden vi sammenlignes med andre land som eventuelt merket en like stor, eller større, oppblomstring i gründermiljøet.

I kriseåret 2020 søkte rundt 3.000 om offentlig pengehjelp for sine nyoppstartede bedrifter.

Tall fra Innovasjon Norge viser at det statlige selskapet ga tre ganger så mye støtte til gründerbedrifter i fjor enn året før.

– Det hjelper fint lite for en liten åpen økonomi som den norske at vi gjør det godt, når landene vi konkurrerer med gjør det enda bedre, understreker Abelia sjefen.

Les også

Flere starter selskap under pandemien: – Realiserer en drøm

– Landets lover og forskrifter endres for sakte

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas mener tre grep i norsk politikk kan være med på å skape et norsk gründermiljø der oppstartsmulighetene er større.

Oda-gründer Karl Munthe-Kaas er ikke ukjent med hvordan det er å skulle starte egen bedrift i Norge.

Derfor mener han at endringer i politikken kan være med på å få Norge opp på førsteplassen igjen.

– Et mer aktivt og handlekraftig Konkurransetilsyn. Mye innovasjon stoppes ved at etablerte aktører har bindinger til sine leverandører og blir fordelaktig behandlet, sier han.

– Dette gir større barrierer for å komme inn i markedet for nye selskaper med mer innovative og effektive forretningsmodeller.

Oda-gründeren mener også at landets lover og forskrifter endres for sakte i takt med ny teknologi.

– Et eksempel for oss er alkohollovgivningen, som ble skrevet med tanke på fysiske utsalg, men ikke gir mening i en digital situasjon.

Les på E24+

Nedringes av ivrige studenter: – Det er en voldsom interesse

Rett kapital til rett tid

Merete Nygaard, gründeren bak legaltech-selskapet Lexolve sier først og fremst at norske gründere trenger tilgang på rett kapital til rett tid.

– Dette handler om to ting. For det første handler rett kapital om den riktige investoren. En investorer ikke bare en investor. Det er behov for smarte investorer som kan bidra med råd og kompetanse, sier Nygaard til E24.

Merete Nygaard startet opp legaltech-selskapet Lexolve i 2017.

– Ikke minst er det behov for smarte investorer som skjønner hvordan livssyklus og som kan være med på hele reisen. Teknologiutvikling er dyrt, og om man utvikler dypteknologi slik som oss, trenger man langsiktige investorer.

Nygaard peker på at dette også handler om å få på plass kapitalen til rett tid – altså når man trenger det mest.

For mange gründere kan det nemlig være lettere å hente inn kapital i tidlig fase, eller etter vekstfasen, enn den mellomperioden selskaper ofte har der de har vist potensial.

– Til denne fasen er det ikke så mye risikovillig kapital i Norge – av noen kalles dette å være i «dødens dal», forteller Nygaard.

– For Lexolve så har vi absolutt det kjent på dette flere ganger, hvor det har vært både tid og ressurskrevende og finne frem til denne type kapital.

Les også

Høyre vil gi fast ansatte rett til seks måneders gründer-perm

– Må fjerne regulatoriske hindre for innovasjon

– Abelia har dokumentert at det er for få̊ teknologer her til lands, og det merkes også av Lexolve, opplyser Nygaard.

– I kampen om talentene konkurrerer vi gjerne med store selskaper som kan tilby lønninger vi ikke har sjanse til å matche. Vi er avhengige av gode software ingeniører for å lykkes, og vi har ikke tid til å vente på at vi skal rekke å utdanne flere.

Hun legger dette til grunn for at Lexolve gjerne skulle hentet flere talenter internasjonalt.

– Prosedyren i dag for dette kan være både tungvint og tidkrevende, og jeg skulle ønske vi la bedre til rette for å gi visum til internasjonale talenter som vi har bruk for.

Sist men ikke minst peker Nygaard på «byråkratiske floker» som må løses opp, dersom det skal bli lettere å starte opp noe eget i Norge.

– Staten må legge til rette for å fjerne regulatoriske hindre for innovasjon, sier Nygaard, i tråd med Munthe-Kaas.

– For egen del står for eksempel advokatmonopolet i veien for reell innovasjon i advokatbransjen, og jeg er glad for at Stortinget til høsten skal behandle lovforslag om å fjerne rettsrådsmonopolet, som er ett skritt i riktig retning.

Les på E24+

Gründer-drømmen: – Ble inspirert og tenkte at dette var noe jeg også kunne klare

Det offentliges vilje til å teste nye produkter

Wasim Rashid, gründeren bak eiendom-tech selskapet Orbit Technologies, understreker at Norge er nødt til å få på plass en kultur med rom for prøving og feiling i samspillet mellom offentlig og privat sektor.

Wasim Rashid er gründeren bak eiendom-tech selskapet Orbit Technologies.

– Eksempel på et slikt tiltak kan være å etablere «test-beds» hvor teknologiselskapene jobber med offentlige aktører om å utvikle teknologi sammen med brukerne, sier han.

– Slik sørger vi også for at brukerne av teknologien blir involvert, og ikke minst at teknologien blir tilpasset deres behov.

Samtidig sier Rashid at offentlige anskaffelser og standardavtaler bør fremme gode samarbeidsmodeller og innovative løsninger.

– I Orbit så har vi utviklet en abonnementsbasert løsning hvor selskaper og kunder kan abonnere på kontorplasser.

– Dette er en høyst aktuell løsning hvor fleksibilitet til å jobbe hvor som helst står høyt på agenda for mange ansatte i det private, men også i det offentlige og ikke minst på den politiske agenda.

Les også

Gründerens kulturdilemma

Opsjonskatteordningen må totalrenoveres

Det er en stor enighet blant de tre gründerne om at det også må gjøres endringer opsjonskatteordningen, som de mener et hinder for nye gründere.

– Dersom norsk produktivitet skal økes de neste årene, må dagens små gründerselskap gis mulighet til å bli morgendagens eksportmaskiner. Små selskaper kan ikke konkurrere med etablerte bedrifter på jobbtrygghet, lønn og andre godtgjørelser, sier Rashid.

– Derfor trenger vi andre incentiver som gjør oss attraktive som arbeidsgiver, og opsjonsskatteordningen er et slikt incentiv.

Rashid forteller at opsjonsskattordningen har vært både upraktisk og komplisert, og den ansatte har måttet betale skatt den dagen opsjonsavtalen innløses i aksjer.

– Det betyr at den ansatte i tillegg til å betale for aksjene, også må betale skatt for verdistigningen i opsjonsperioden. Det oppleves som lite attraktivt for mange.

Tidligere i år ble det blant annet lagt frem forslag om at man ikke skal betale skatt for fordelen med en opsjon før man faktisk har en gevinst å betale skatten med.

– Det er et stort skritt i riktig retning og ikke minst er det høyst på tide, sier Rashid.

– Det vil gjøre norske oppstarts- og vekstselskaper mer konkurransedyktige, samtidig som det sikrer utvikling av nye bedrifter og arbeidsplasser i Norge.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Oppstartsbedrift
  2. Gründer
  3. Norge
  4. Abelia
  5. Karl Munthe-Kaas
  6. Norsk politikk

Flere artikler

  1. Oda-gründer ut mot Witzøes oppgjør med formuesskatten: – Etisk lite gjennomtenkt

  2. Betalt innhold

    Witzøe og Solberg kjemper mot formuesskatten. Professor gir argumentene deres stryk.

  3. Lerum frykter skatteforslag fra SV: – Vil på mange måter kvele det norske familieeierskapet

  4. Vi trenger flere kvinner som tar gründerspranget

  5. Tunge aktører satser over 400 millioner på tare-selskap