Det er planer om et landanlegg på Losna i Sollund kommune, hvor tidevannsforskjellene kan utnyttes for å redusere kostnadene.

Illustrasjon Losna Seafoods

Havbruk - teknologiutvikling og flere arbeidsplasser på land

Visste du at Norge er verdens nest største eksportør av sjømat?

  • Stein Lier Hansen og Jørn Eggum
    Stein Lier Hansen og Jørn Eggum
    Adm.dir. Norsk Industri | Forbundsleder Fellesforbundet
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Over 90 prosent av all vår fisk eksporteres og skaper inntekter til Norge. Vel 70 prosent av disse inntektene kommer fra havbruksnæringen. Havbruk har for lengst passert verdien av villfanget fisk.

Havbruk i ulike former skal vokse ytterligere. Det krever mer innovasjon og teknologiutvikling. Og at myndighetene følger opp med en næringspolitikk for fremtiden. Flere store teknologiprosjekter står nå i fare for å stoppe opp på grunn av uforutsigbare ramme- og konsesjonsvilkår.

Rundt 10.000 har i dag har sitt virke i selve havbruket. Så er det nærmere 30 000 arbeidsplasser i teknologi- og leverandørindustribedrifter som leverer til havbruk rundt omkring i landet. Vi kan skape mange flere.

Norsk Industri og Fellesforbundet er enig med myndighetene om å ikke øke produksjonen der det er miljømessig uforsvarlig. Et bredt flertall på Stortinget ser oppdrettsnæringen som en av næringene som skal bidra med nye bærekraftige bedrifter og arbeidsplasser for å sikre kommende generasjoner god velferd.

Dersom vi skal nå målet om å doble produksjonen innen 2030 og en femdobling innen 2050, må oppdrettsnæringen både lenger ut til havs og opp på land.

Høy verdiskaping og attraktive arbeidsplasser er det vi skal leve av i fremtiden. Da må rammevilkårene være gode og holde tritt med industriens ambisjoner for utvikling. Det må være attraktivt å investere i Norge.

Slik er det også, stort sett. Men i den beintøffe internasjonale konkurransen må vi være framoverlent, utnytte våre fortrinn og stadig søke etter forbedringer. Innovasjon og teknologiutvikling av verdikjeden innenfor havbruk og sjømat er definitivt noe vi bør prioritere.

Dersom vi i Norge aktivt legger hindringer i veien for innovasjon og utvikling av havbruksnæringen vil det øke sannsynligheten for at norsk kapital i større grad vil gå til å bygge opp oppdrett i andre land fremover. Store land som Argentina, Kina, Russland og USA er allerede godt i gang og tar villig imot både kapital og kompetanse fra Norge.

Selvpåførte hindringer vil kun stimulere til en utvikling andre steder enn i Norge. Da gir vi avkall på å utnytte våre naturgitte konkurransefortrinn. Det blir helt feil: Vi må utnytte fortrinnet som vår langstrakte kyst gir oss. Vi må sørge for at leverandørindustrien med ledende kompetanse innen maritim og olje og gass i framtiden også kan bidra til teknologiutvikling i havbruk og med det få flere bein å stå på, som igjen både trygger og skaper nye arbeidsplasser.

Det å bygge oppdrett på land er naturlig nok mye dyrere enn å sette en merd i sjøen. Initiativet om å etablere et landanlegg på Losna i Sollund kommune hvor tidevannsforskjellene kan utnyttes for å redusere kostnadene, er meget spennende og en prøvestein på om vi evner å bruke naturfortrinn og vår teknologiske kompetanse til økt verdiskaping.

Losna-anlegget ligger på land 3,7 meter over sjøens overflate, mens bassenget ligger 35 meter ned i fjellet – under sjøoverflaten. Vannet går gjennom rør under vann og inn i anlegget. Slik kan sjøvann strømme inn ved hjelp av mye mindre pumpekraft og hydrostatisk trykk. Gjennom samarbeid med smarte leverandørbedrifter med røtter i olje- og maritim industri, er det mulig å hente vann fra 75 meters dyp, uten at det koster mer enn å pumpe en halvmeter. Utgifter til strøm og pumping blir da ca 30 øre per kilo fisk istedenfor ffem kroner per kilo.

Les også: Aldri før har så mange satset på oppdrett på land. Her planlegger de et av Norges største anlegg

Vestland fylke og Statsforvalteren har begge gitt tillatelse for Losna-anlegget med utgangspunkt i at alt miljøfaglig er på plass. Utfordringene knyttet til lus, slam og rømming osv. blir i praksis eliminert. Fiskeridirektoratet har imidlertid overprøvd tillatelsen og sagt nei. De mener anlegget gjennom å utnytte tidevannet ikke er å anse som et landanlegg. Saken ligger nå på fiskeriministerens bord for endelig avgjørelse. Der bør den ikke bli liggende lenge.

Usikkerhet rundt hva som er landbasert oppdrett vil dessverre bidra til at Losna og andre liknende prosjekt kan bli skrinlagt, utsatt eller avkortet. Det vil svekke utviklingen i den norske havbruksnæringen. Muligheten til å nå målet om femdobling av produksjonen mot 2050, kan glippe. Og – vi reduserer våre muligheter til å utvikle kompetansen for å skape flere arbeidsplasser i teknologi- og leverandørindustri i en tid preget av dagens koronapandemi og en fremtid med færre olje og gass-felt å bygge ut.

Flere store teknologiprosjekter står i fare for å stoppe opp på grunn av uforutsigbare ramme- og konsesjonsvilkår for lukkede anlegg i kystnære strøk. Næringen står klar til å satse på nyskaping og innovasjon som bidrar til teknologisprang og en miljøvennlig produksjon av laks. Det er nå opp til myndighetene å sikre framtidig innovasjon gjennom etablering av ramme- og konsesjonsvilkår som muliggjør produksjonsmetoder i hav og landområder som bruker Norges komparative fortrinn.

Publisert:

Her kan du lese mer om

  1. Oppdrettsnæring
  2. Innovasjon
  3. Teknologi
  4. Utvikling
  5. Havvind
  6. Fiskeridirektoratet
  7. Kommentar

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    MDG vil fase ut alle åpne oppdrettsanlegg innen 2025

  2. Varsler ny havbruksstrategi: Vil ha mer lukket oppdrett i Norge

  3. Betalt innhold

    Derfor jobber tidligere Mowi-topp for oppdrett på land: – Vi vil få manko på laks

  4. Sammen skaper vi fremtidens matproduksjon i sjø

  5. Får 28 millioner til hydrogenbåt til oppdrett