Her svømmer 2,3 millioner fisk i Nordlaks havfarm

Slaktearbeidet på havfarmen kan starte i mars.

– Vi er veldig spente og gleder oss til å komme i gang med slaktingen, sier prosjektleder i Nordlaks, Bjarne Johansen.

Slaktearbeidet kan starte i mars, da den første av i alt to bestilte brønnbåter kommer fra verftet i Tyrkia.

Båter som er spesialtilpasset Nordlaks havfarm både med lossesystem for effektiv fiskelogistikk og drift på den værutsatte lokaliteten.

For den gigantiske konstruksjonen, som er like lang som tre oljerigger, er både størrelsen og de tekniske løsningene nytt i havbrukssammenheng og medfører at driften blir annerledes enn i tradisjonelle oppdrettsanlegg.

«Mest kompliserte noensinne»

Havfarmen ble slept ut til sitt tiltenkte sted i Vesterålsfjorden, fem kilometer vest for Hadseløya, i sommer. 2,3 millioner laks ble satt ut, og som nå altså nærmer seg slakteklare.

– DNV GL, et internasjonalt selskap innen kvalitetssikring og risikohåndtering, har hevdet overfor oss at havfarmen er den mest kompliserte stålkonstruksjonen som noensinne er bygd for å flyte på havet, sier Johansen.

Nordlaks har fast bemanning om bord i havfarmen, på samme måte som er vanlig i den maritime næringen.

Det er hele tiden fem ansatte på jobb – fire uker i strekk. Én skipper, én maskinist og tre matroser. Arbeidstitler man normalt ikke forbinder med lakseoppdrett.

Fôring av laksen utføres fra selskapets operasjonssentral på Børøya i Hadsel kommune, på samme måte som deres andre oppdrettsanlegg.

Ansatte med særskilt kompetanse på biologi og fiskehelse entrer havfarmen ved behov.

– God trim

Havbruksnæringen følger med på hvilke erfaringer Nordlaks gjør seg etter at anlegget ble satt i drift sommeren 2020.

Nordlaks skal følge opp og dokumentere produksjonen og fisken gjennom hele den første driftssyklusen – i samarbeid med blant andre Veterinærinstituttet.

Ifølge Johansen ser det foreløpig bra ut.

– Vi ser ingen tegn til at havfarmen bidrar negativt på fiskevelferd og -produksjon, sier Johansen.

Brukte kjemisk lusemiddel

E24 har tidligere skrevet at Nordlaks skulle drive produksjonen på havfarmen kjemikaliefritt, men etter to måneders drift ble det allerede brukt kjemisk lusemiddel.

I november i fjor ble det gjennomført kjemisk lusebehandling ved Havfarmen gjennom å mate laksen med fôr tilsatt insektmiddelet teflubenzuron.

Dette er en vanlig lusebehandling i næringen, men bruken er blitt kraftig innskrenket grunnet bekymring om skadevirkninger på reker og andre krepsdyr.

Nordlaks forklarte det med at selskapet ikke bruker rensefisk for å fjerne lakselus.

– Det er et bevisst valg, og med forsinket levering av brønnbåt stod vi overfor en beslutning om å bruke veterinære legemidler for å holde lakselusnivået lavt. Det er en beslutning vi ikke tar lett på, men som vi vurderte som den ansvarlige beslutningen i denne situasjonen, sa Lars Fredrik Martinussen, kommunikasjonssjef i Nordlaks, til E24.

Slaktingen som er forbeholdt markedet iverksettes ikke før om en måned, men det er gjort testforsendelser til et lite utvalg. Og det er herfra tilbakemeldingene om kvaliteten på fisken kommer.

– Som betyr at havfarmlaksen kan bli ytterligere eksklusiv og markedsføres deretter?

– Ja, hvis den viser seg å ha spesielle egenskaper og det er noe som interesser kundene, er det noe som må vurderes, sier han.

Spennende måneder

Oppdrettsnæringen har vært i likhet med andre vært rammet av coronaviruset.

Et coronastengt Europa gjør at det viktige horeca-markedet (Hotell, restaurant, catering) er stengt, noe som får stor innvirkning på eksportverdien.

Men europeerne spiser ikke mindre laks under pandemien. Markedet har forflyttet seg til dagligvarekjedene (retail).

– Det er bare én fungerende kanal i dag, som blir tilbudt veldig store volum med dertil påvirkning av prisen. Faktisk har volum til konsum gått opp. Aldri har Norge eksportert så mye laks som i pandemiåret 2020. Fordi folk vil ha laks på middagstallerkenene sine. Det viser at markedet og logistikkanalene er veldig dynamisk. På kort sikt er det tilbud og etterspørsel som påvirker prisene. I det lange løp er spørsmålet hvordan tilbaketoget for horeca vil påvirke etterspørselen: Vil det komme på toppen av dagens etterspørsel, vil horeca erstatte volumet som i dag går til retail – eller et sted midt imellom, spør Nikolaisen.

Lave kilopriser

Men mengder og pris går ikke nødvendigvis hånd i hånd. For til tross for at mengden laks som går ut fra Norge har vært rekordstor under pandemien, fremkaller ikke fortjenesten like mye jubel.

Eksportverdien har sunket betraktelig. Kiloprisen ligger nå midt på 40-tallet. Før pandemien la den på rundt 80.

– Og vi må anta at vareflyten og delvis nedstengte salgskanaler vil fortsette i hvert fall til sommeren, sier Nikolaisen.

– Det er de i næringen som mener at vi neppe blir å se kilopriser opp på 80-tallet igjen overhodet.

– Den som klarer å spå lakseprisene har en lys fremtid i møte, svarer Nikolaisen.

Tåler et svakere år

Han fortsetter:

– Som nevnt er det store spørsmålet om den totale etterspørselen går opp når horeca-markedet er tilbake, og i hvor stor grad vi vil få en forflytning av volum fra retail tilbake til horeca. Vi har sett før at sjømatnæringen har klart å bygge marked i perioder med lave priser gjennom at flere forbrukere har tatt laks inn i kostholdet. Så vi mener utsiktene er gode til fortsatt sterk etterspørsel. Men om vi blir å se kilopriser opp på 80-tallet igjen, er vanskelig å spå, sier han.

– Hvordan påvirket eksportverdinedgangen 2020-regnskapet for Nordlaks?

– Det er ikke ferdigregnet enda, men resultatet vil jo bli lavere enn de foregående gode årene. Men Nordlaks, med cirka 600 ansatte, er et robust selskap med stor tro på fremtida, så vi tåler et svakere år, avslutter Nikolaisen.