Ledelsen i flyselskap betalte tilbake millionbonuser etter bråk

Bråk om bonuser til ledelsen er mer regelen enn unntaket for flyselskaper. Ledelsen i Air Canada betalte helt nylig tilbake sine bonuser etter å ha fått refs fra Canadas statsminister.

Ledelsen i Air Canada ga raskt fra seg sine bonuser da disse ble kjent i slutten av mai.
  • Roar Valderhaug - Aftenposten
Publisert:

– Air Canada har hentet inn 8 milliarder dollar fra privat sektor under pandemien. Ingen skattebetalers dollar eller midler fra den canadiske stats støttepakke brukes til å finansiere bonusordningene for Air Canada-ansatte eller ledere.

Sitatet er hentet fra Air Canadas pressemelding 6. juni.

For også der ble det nylig bråk rundt bonuser - i et flyselskap på randen av konkurs.

Det var helt i slutten av mai at ble det kjent at Air Canada hadde betalt ut bonuser på til sammen 10 millioner canadiske dollar, ca. 70 millioner norske kroner, til toppledelsen og mange hundre andre ledere.

Flyselskapet var da midt i forhandlinger med den canadiske staten om en ny, stor økonomisk støttepakke.

I det statlige lånet man forhandlet om, var det en forutsetning at årslønnen til lederne i flyselskapet måtte holdes under 1 million canadiske dollar, tilsvarende ca. 7 millioner kroner, inntil lånet er betalt tilbake.

Canadas statsminister Justin Trudeau og finansminister Chrystia Freeland gikk til samlet frontalangrep mot Air Canada da bonusene ble kjent.

Trudeau: Fullstendig uakseptabelt

Canadas statsminister Justin Trudeau rykket umiddelbart ut med offentlig refs til Air Canada.

Bonusene var «fullstendig uakseptable», ifølge Trudeau.

Air Canada krøp nær umiddelbart til korset.

Toppledelsen på fem betalte tilbake sine andeler av de omstridte bonusene. Det samme gjorde en nylig avgått toppsjef.

– Det er uvanlig at misnøye i opinionen lykkes med å få en toppledelse til å gi tilbake bonuser, uttalte en samfunnsøkonom fra et canadisk forskningsinstitutt da.

Aftenposten/E24 har spurt Norwegian om det kan bli aktuelt også for konsernsjef Geir Karlsen å betale tilbake sin bonus, men har foreløpig ikke fått svar.

Les også

Slik mener Norwegian de kunne slippe å fortelle om bonusene

Eks-toppsjef tjente 65 mill. kr

Hos canadierne utgjorde toppledelsens andel av bonusene bare 2 millioner dollar av de totalt 10 millioner canadiske dollarene.

Resten gikk til totalt 900 andre ledere.

Bonusene var ment som en delvis kompensasjon for at lederne i 2020 gikk ned i fastlønn for å redde Air Canada.

Samlet avlønning for topplederen i dette flyselskapet har vært på et helt annet nivå enn i Norge.

Den forrige toppsjefen, Calin Rovinescu, gikk av i februar. Hans lønn var på ca. 40 millioner norske kroner i 2020. Og det var etter et solid lønnskutt. I 2019 skal han ha tjent hele 90 millioner kroner.

Han har nå gitt bort sin andel på 5 millioner kroner av de omstridte bonusene. Pengene gikk til en veldedig stiftelse.

Les også

Går hardt ut mot Norwegians storeiere: – Ikke noen støtteerklæring til den nye toppsjefen

Kan bli kjempebonus i Wizz Air

Blant europeiske flyselskaper så er det i Norwegian det akkurat nå er mest bråk rundt bonuser. Men også i Ryanair og i EasyJet har bonuser til toppsjefene under pandemien skapt reaksjoner både blant aksjonærer og i opinionen.

Helt nytt er det at toppsjef og gründer av Wizz Air, József Váradi, kan få bonusaksjer verdt rundt 1 milliard kroner. Dette er ifølge en artikkel i Financial Times fredag.

Forutsetningen er at aksjekursen til Wizz Air øker med ca. 150 prosent de kommende fem årene.

Pakken består også av rundt 500 millioner kroner i bonus til den øvrige ledelsen og mindre summer for kabinarbeidere og piloter.

Forslaget om bonus skal stemmes over på generalforsamlingen 27. juli.

Innen da må også det norske Oljefondet gjøre seg opp en mening om Váradis bonuspakke. Oljefondet eide ved årsskiftet en knapp prosent av aksjene i Wizz Air.

Les også

Wizz Air-sjefen kan ende opp med én milliard kroner i bonus

Hva slags bonusbeskjed på øret vil Wizz Air-sjefen József Váradi få fra Oljefondet og andre aksjonærer?

O’Leary fikk bonuspakke i 2019

I september 2019 stemte Oljefondet imot bonuspakken som Váradis rival i irske Ryanair, Michael O’Leary, da fikk.

Med støtte fra 50,5 % av aksjonærene fikk O’Leary den gangen en bonusordning som kan gi ham 10 millioner aksjeopsjoner.

I britisk media er denne pakken anslått å ha en verdi på rundt 85 millioner euro, eller litt over 850 millioner kroner.

Her er forutsetningen at Ryanairs aksjekurs stiger til 21 euro pr. aksje. I september 2019 krevde det en dobling av aksjekursen.

Nå i juli 2021 mangler O’Leary en ytterligere kursoppgang på ca. 30 prosent til.

Ingen bonus, men høy fastlønn

I skandinaviske SAS har man nylig sagt at det er bonusstopp.

– Det er ikke aktuelt med bonus til toppledelsen med tanke på den situasjonen SAS er i, sa pressesjefen i SAS til E24 nylig.

Men også her er fastlønnen på et helt annet nivå enn for norske sjefer.

Den nylig avgåtte SAS-sjefen Richard Gustavson tjente totalt 18 millioner norske kroner i fjor. Den summen består av fastlønn og pensjonsinnbetaling.

Gustafson tjente det samme også i 2019.

Les også

Jakten på bonussvar og tilbakebetalte millioner

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Flyselskaper
  2. Air Canada
  3. Norwegian
  4. Justin Trudeau
  5. Oljefondet

Flere artikler

  1. Oljefondet tapte avstemning: Wizz Air-sjefen får gullkantet bonusordning

  2. Oljefondet vil stemme nei til Wizz Air-sjefens milliardbonus

  3. Wizz Air med milliardtap

  4. Wizz Air-sjefen langer ut mot fagforeninger i ny lekkasje: – En av grunnpilarene bak vår suksess

  5. Wizz Airs toppsjef: – Det pågår et politisk spill