Dagligvareutfordrer sliter: – Importvernet gjør det umulig for oss

I diskusjonen om høye matpriser er importvernet elefanten i rommet, ifølge førsteamanuensis Ivar Gaasland. Utfordreren Iceland mener ordningen beskytter dagligvaregigantene fra konkurranse.

– Ta denne lasagneretten. Den har 16 prosent storfekjøtt i seg.

Iceland-sjef Geir Olav Opheim holder opp en pakke frossen «Family beef lasagne». Siden den inneholder mindre enn 20 prosent storfekjøtt, rammes den ikke særlig hardt av ordningen som skal beskytte norsk matproduksjon.

– Men vi har lasagnevarianter med 27 eller 34 prosent storfekjøtt også. Da øker prisen med 129,3 kroner per kilo i toll. På alt, også tomatsausen. Så de kan jeg ikke ta inn.

Lasagnen eksemplifiserer det kanskje største etableringshinderet utenlandske aktører står overfor om de vil inn i det norske dagligvaremarkedet: Importvernet.

I motsetning til «de tre store» kan ikke Iceland, som driver produktutvikling og en del produksjon for et globalt marked, la seg diktere av de særnorske reglene, poengterer Opheim.

– Importvernet gjør det umulig for oss å ha visse varer. Da blir vi utelukket fra å konkurrere på mange av de produktene vi gjerne ville ha konkurrert på.

Har stengt to butikker

Den britiske kjeden etablerte seg i Norge i 2018 – som en konkurrurent og et supplement til markedet som NorgesgruppenNorgesgruppenStår bak kjeder som Kiwi, Meny, Spar og Joker. Handelshuset står for omtrent 44 prosent av omsetningen i norsk dagligvare. , Rema 1000 og Coop dominerer.

Veksten har gått trått. Etter tre år hadde Iceland kun fem butikker. Nå er antallet redusert til tre, etter at butikkene i Asker og på Stovner i Oslo nylig stengte.

– Det var to leieavtaler som gikk ut, som vi valgte ikke å fornye. Butikken i Asker var for liten og den på Stovner lå i en bortgjemt del av senteret.

At det ikke har blitt flere nyåpninger siden starten forklarer Opheim med vansker med å finne gode lokaler. Flere av dem som Iceland har ønsket seg, sier han at har vært blokkert av de store konkurrentene.

Denne bruken av såkalte negative servitutter er noe Jan Christian Vestre (Ap) ønsker å forby.

Det siste året har næringsministeren foreslått en rekke tiltak for å bedre konkurransen i dagligvaremarkedet. Men importvernet har han ikke nevnt.

– Det er jo en hellig ku som ingen vil snakke ordentlig om, sier Opheim.

– I praksis et importforbud

Norge har i dag et sterkt importvern på matvarer. Hensikten er å beskytte det norske landbruket.

For varer som produseres i Norge er det særlige høye avgifter. Eksempelvis må man betale 429 prosent toll ved import av lammekjøtt.

– Når satsen er så høy, kan vi i praksis snakke om et importforbud. Importvernet er det mest inngripende og konkurransehemmende virkemiddelet vi har, sier førsteamanuensis Ivar Gaasland ved Handelshøyskolen BI.

Han har i en årrekke ment at tollsatsene burde fjernes, slik at man får inn utenlandsk konkurranse. Vestres ulike tiltak overfor dagligvaremarkedet har han liten tro på.

– I det store og hele er det symbolpolitikk og tiltak som kompenserer for de negative effektene ved tollvernet. Men det er mulig å gå rett på kilden her og skaffe forbrukeren billigere mat og bedre utvalg.

Gaasland innser at det hadde blitt voldsomt å fjerne importvernet over natten, men skulle gjerne sett reduserte satser.

– Det er mulig å kompensere bøndene på andre måter enn gjennom et konkurransehemmende importvern, sier han.

Må ha importert ost tidligere

Norgesgruppen, Rema 1000 og Coop står i dag for omtrent 95 prosent av omsetningen i dagligvaremarkedet.

De tre gigantene har i tillegg hver sin grossistgrossistEt mellomledd som driver videresalg av varer, uten å bearbeide dem. Asko, som eies av Norgesgruppen, er et eksempel. i tillegg til at de eier flere egne leverandører. Å tilegne seg kontroll over større deler av verdikjeden kalles vertikal integrasjon og er noe Vestre jobber med å kartlegge.

– Det er importvernet som har gjort at vi har fått den lukkede verdikjeden vi har fått. Ordningen er ment til å beskytte norsk matproduksjon, men det vi ser er at det egentlig beskytter dagligvarebransjen fra konkurranse, sier Iceland-sjefen.

Opheim trekker frem ostekvoter som eksempel. Totalt kan 8600 tonn ost importeres tollfritt hvert år. Mesteparten, 5000 tonn, fordeles mellom søkerne basert på historikk.

Kravet er at man har importert en viss mengde ost i minst to år.

– Det betyr at vi først må kjøpe ost med høy toll og etter hvert komme opp på et volum som gjør at vi også kan kjøpe tollfritt. Det blir mye penger.

– Importvernet øker prisene i hele bransjen

Opheim estimerer at omtrent hver tredje vare i en typisk matbutikk er sterkt beskyttet av importvernet.

– Og den tredelen må man også ha for å være en fullverdig matbutikk. Siden det er umulig å importere de varene, må vi kjøpe dem fra Norge.

Som en liten aktør blir det dyrt, forteller han.

– Vi er nesten nødt til å ta frakten gjennom transportsystemet som konkurrentene våre eier.

Iceland har hittil valgt å bygge opp en egen grossistvirksomhet som henter kjølevarer fra norske produsenter rundt om i Norge.

– Men med så få butikker som vi har, blir det veldig dyr transport. Foreløpig har vi ikke kjøpt varer fra konkurrentene våre, men det er kanskje den eneste løsningen for å gjøre det kostnadseffektivt.

Det vil samtidig bety at man aksepterer at det aldri vil bli reell konkurranse i Norge, mener Opheim.

– For vi vil aldri få gode nok betingelser i forhold til hva konkurrentene våre har. Når de først har fått opp den verdikjeden vi har i dagligvarebransjen nå, er de så sterke at de beskytter seg selv fra konkurranse, og da får man kostnader som gjør at selv varer uten toll, som barberskum, koster uforholdsmessig mye i Norge i forhold til Sverige.

– Så på en måte er det importvernet som gjør at vi ikke får konkurranse nok i dagligvaremarkedet, og som øker prisene i hele bransjen.

E24 følger dagligvarebransjen tett. Les om hvorfor den tyske giganten Lidl aldri klarte å etablere seg i Norge – og hvorfor utfordreren Snarkjøp mener den har funnet formelen på fremtidens butikker. Få tilgang til alt innhold på E24 her.