Regjeringen vil endre arbeidsmiljøloven: – Skal bli vanskeligere å omgå reglene

Regjeringen legger fredag frem forslag til en rekke endringer i arbeidsmiljøloven. – Vi skal gjøre det vanskeligere å omgå regelverket, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen.

Regjeringen ønsker blant annet å tydeliggjøre skillet mellom hvem som er arbeidstager og selvstendig næringsdrivende (oppdragstager).

– Hvis du bærer en uniform med logoen til et firma, og du ikke selv bestemmer hvordan du skal gjøre arbeidet ditt, trekker det i retning av at du ikke kan defineres som selvstendig næringsdrivende. Da kan det være at du reelt sett er arbeidstager, sier arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap) til E24.

I norsk arbeidsrett er det et svært tydelig skille mellom å være arbeidstager/arbeidsgiver og oppdragstager/oppdragsgiver. Mens førstnevnte gir en rekke rettigheter og plikter, gir sistnevnte nesten ingen.

– Vi har sett en fremvekst av utradisjonelle måter å organisere arbeid på, blant annet gjennom digitale plattformer, som har gjort problemstillingen rundt hvem som reelt sett er arbeidstagere mer og mer utbredt, sier Mjøs Persen.

Hun sier regjeringen nå vil gjøre flere endringer i loven for å klargjøre hva som menes med arbeidstagerbegrepet.

– Hvorvidt en person skal anses som arbeidstager eller oppdragstager beror på en helhetsvurdering av flere momenter. Kjernen i vurderingen er om vedkommende stiller sin personlige arbeidskraft til disposisjon og om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll. Dette er nå foreslått å ta inn i loven for å gi mer veiledning, sier Mjøs Persen.

– Mange omgår regelverket

Arbeidsministeren sier det finnes en lang rekke eksempler på en at aktører, innen mange bransjer, bevisst omgår dagens regelverk.

Hun viser blant annet til den såkalte Aleris-dommen, hvor Borgarting lagmannsrett ga 22 omsorgsarbeidere medhold i at de hele tiden hadde vært arbeidstagere, til tross for at de hadde blitt behandlet som selvstendig næringsdrivende (oppdragstagere).

Regjeringen vil nå innføre en omvendt bevisbyrde, som gjør at det er arbeidsgiver som må bevise at en person ikke skal klassifiseres som arbeidstager.

– Med dette forslaget vil det være enklere for de som befinner seg i en «gråsone» mellom arbeidstager og oppdragstager å avklare sin rettsstilling. Lovendringen sikre rettigheter som sykepenger, pensjon og regulert arbeidstid for personer som i realiteten er arbeidstagere, men likevel er blitt klassifisert som oppdragsgivere, sier Mjøs Persen.

– Styrker ansettelsesvernet

De foreslåtte lovendringene følger opp forslagene fra Fougner-utvalget, som i fjor la frem sin rapport om fremtidens arbeidsliv. Utvalget, som var satt sammen av partene i arbeidslivet og ble ledet av arbeidslivsadvokaten Jan Fougner, kom med 15 forslag til endringer i dagens lovverk.

Utvalget mente blant annet at det var behov for å styrke ansettelsesvernet, som følge av en fremtid med kompliserte selskapsstrukturer og nye måter å organisere arbeidslivet på.

I regjeringens forslag heter det at selskaper, som er en del av et konsern, ved nedbemanning skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling til ansatte i andre selskaper i samme konsern.
– Dette gjør vi fordi vi har sett flere eksempler på virksomheter som forsøker å organisere seg vekk fra arbeidsgiveransvaret. Gjennom disse forslagene vil regjeringen styrke arbeidstagernes rettigheter og vern i forbindelse med omstruktureringer, sier statsråden.

Vil gjeninnføre treårsregelen

Regjeringen vil også gjeninnføre treårsregelen, slik at ansatte som har arbeidet midlertidig i tre år i en bedrift har rett til fast ansettelse.

– Dette gjelder uansett hva som er grunnlaget for den midlertidige ansettelsen, sier Mjøs Persen.

I dagens lovverk har arbeidstagere krav på fast ansettelse etter å ha vært midlertidig ansatt i mer enn fire år, dersom man utfører arbeid av midlertidig karakter som sesongarbeid, ekstrahjelp eller prosjektarbeid. Vikarer har kunnet gjøre krav på fast ansettelse etter mer enn tre år sammenhengende midlertidig ansettelse.