Fersk analyse: Langt mellom kvinnelige toppledere

Bare én av seks norske selskaper har kvinnelig toppsjef, og bare én av åtte har kvinnelig styreleder. Det viser en fersk analyse.

I forbindelse med den internasjonale kvinnedagen har data- og analyseselskapet Bisnode undersøkt kjønnsfordelingen på topp i samtlige norske aksjeselskaper, allmenne aksjeselskaper (ASA) og enkeltmannsforetak.

Og resultatet viser en stor skjevfordeling:

Kun 16 prosent av topplederne og 12,6 prosent av styrelederne er kvinner.

– Selv om vi har kjønnskvotering til styrene i norske bedrifter, viser våre tall at det er svært langt igjen før topposisjonene er fordelt likt mellom kvinner og menn, sier Kari Mette Almskog, Direktør for Forretningsutvikling og Løsningssalg i Bisnode.

Mannlige eiere

Ifølge norsk lov skal det være 40 prosent av begge kjønn i styrene til allmennaksjeselskaper (ASA).

Kravene gjelder også for statsforetak, interkommunale selskaper, store samvirkeforetak og aksjeselskaper som er mer enn to tredjedeler kommunalt eid, heter det i fakta-arket om Kjønnskvotering fra næringsdepartementet.

Men tallene som Bisnode har hentet ut fra regnskapene fra alle norske foretak registret i Brønnøysundregistrene, viser at menn svært ofte får rollen som styreleder.

De viser også en skjevfordeling i eierskapet. Norske selskaper er i all hovedsak eid av menn – kun 16.6 prosent av aksjeselskapene har en kvinnelig hovedeier.

Almskog peker på eierstrukturen i næringslivet som en mulig forklaring på hvorfor det er såpass få kvinner på toppen, og at mannlige eiere kanskje helst ansetter menn igjen som toppledere. En mulig faktor kan også være yrkesvalg.

– Kjønnsforskning viser jo at mange kvinner tar mindre risiko og også velger andre yrker enn ledelse i næringslivet, sier hun.

Større resultatmargin

Samtidig har Bisnode funnet at de kvinnelige lederne av aksjeselskaper leverer i gjennomsnitt langt bedre resultatmarginer enn menn.

Kvinnene leverer 12 prosent resultatmargin mot mennenes 9 prosent.

– Resultatmarginene som vi har sett på er signifikante funn, sier Almskog til E24. Hun understreker at det blir ren spekulasjon å si noe om årsaken til forskjellen i marginene.

– Har dere sett en sammenheng mellom type bransje i kjønnsfordelingen?

– Av de omtrent 250.000 regnskapene som leveres inn hvert år, har Bisnode kun sammenstilt selskapene, og sett på resultatene fra dette. Vi har ikke gått inn på type bransje, men heller sett på hele grunnlaget som ett, sier Almskog.

Det er imidlertid ofte forskjeller for hvilke selskaper menn og kvinner leder.

Statistikken fra Bisnode viser for eksempel at 30 prosent av enkeltmannsforetakene drives av kvinner, en langt høyere prosentandel enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper.

Dessuten er aksjeselskaper med kvinnelig hovedeier i gjennomsnitt mindre og har en lavere omsetning enn selskaper eid av menn.

Kvinne-eide bedrifter står for kun 13 prosent av den totale inntekten blant aksjeselskapene, selv om andelen aksjeselskap med kvinnelig daglig leder er 16,2 prosent.

Størst andel kvinnelige ledere i Nord-Norge

8. mars kom også tall fra Statistisk Sentralbyrå, som viser at kvinnene er best representert i styrene i aksjeselskaper fra Finnmark. Her er 23 prosent av styremedlemmene kvinner. Troms og Nordland følger med en kvinneandel på 20 prosent.

Totalt er 18 prosent av styrerepresentanter i aksjeselskapene kvinner, mens tallet er drøyt fire av ti for allmennaksjeselskap.

Dermed ligger andelen kvinnelige styrerepresentanter i allmennaksjeselskap (ASA) på nivået som er fastsatt i kravet om kjønnsrepresentasjon – på 40 prosent.

Andelen aksjeselskap som har en kvinnelig daglig leder ligger på 16,2 prosent.

Her er det også fylkene i nord, i tillegg til Oslo, som har den største andelen kvinner: 18,9 og 18,1 prosent i Finnmark og Nordland, og 17,9 prosent i både Troms og Oslo.

Kvinner leder 66 av alle aksjeselskapene innen tjenesteyting, og 43 prosent av alle aksjeselskapene innen helse- og sosialtjenester, viser tallene fra SSB.