«Norgesgruppen-økonomer» mener «Rema-økonomenes» analyser er irrelevante i Norge

Konkurransetilsynet har vist at prisforskjellene i dagligvaremarkedet er store og at det kan ha ført til brudd på konkurranseloven. Men blant de uavhengige økonomene bransjen har leid inn, fortsetter diskusjonen om hva som kan og bør gjøres med dagligvarebransjen.

Trond Reidar Teigen / NTB scanpix
Publisert:

Denne uken la Konkurransetilsynet frem rapporten som viser at det er store forskjeller i kjedenes innkjøpspriser.

Dette er funn som er viktige i jobben videre med stortingsmeldingen om dagligvaren som komme neste år, og som blant annet omhandler et forbud om prisdiskriminering.

I forkant av disse viktige politiske beslutningene om dagligvaremarkedet har kjedene engasjert økonomer til å utrede og vurdere effekter av ulike tiltak – spesielt stort har fokuset det mulige forbudet mot prisdiskriminering.

For til tross for at Konkurransetilsynet nå har konkludert med at Norgesgruppen ofte får langt bedre innkjøpspriser enn konkurrentene, er man fremdeles uenige om hva man bør gjøre med det, eller hva som kan gjøres.

Økonomene har diskutert frem og tilbake hva et forbud mot prisdiskriminering vil bety.

Den siste rapporten i rekken er fra Oslo Economics som på oppdrag for Norgesgruppen har kommet til følgende konklusjon om hva et forbud mot prisdiskriminering vil føre til:

  • Høyere leverandør- og forbrukerpriser
  • Redusering av konkurransen i markedet
  • En mindre effektiv verdikjede

I tillegg til å argumentere for dette, bruker Oslo Economics mye tid på å vise hvorfor NHH-professorene Øystein Foros og Hans Jarle Kind, som har jobbet for Rema, tar feil i spørsmålet om prisdiskriminering.

En rekke teorier og forskningsprosjekter blir nevnt i rapporten, men det er Foros og Kinds rapport på oppdrag for Rema som får absolutt mest oppmerksomhet.

Les også

– Norgesgruppen får nesten alltid bedre betingelser

Uenige med Rema-rapport

Det var i august Foros og Kind publiserte en rapport på oppdrag for Rema 1000.

I rapporten ble begrepet «troverdige utsideopsjoner» diskutert.

Det betyr at en dominerende kjede kan oppnå lavere priser ved å true med å forlate forhandlingsbordet, hvis det finnes alternativer til produktet man forhandler om, enten fra andre leverandører eller egne merkevarer.

Dette kan igjen føre til lavere innkjøpspriser hvis man innfører prisregulering, mener professorene.

Fordi den største kjeden har enda større incentiv til å skaffe seg et billigere alternativ om en stor leverandør er nødt til å gi alle kjedene samme pris – som igjen vil kunne presse leverandørenes priser nedover.

Det mener Skaar og medforfatterne i Oslo Economics ikke stemmer, og at forskerne og modellene de henviser til ikke gir mening i det norske markedet.

Blant årsakene er at norske kjeder allerede har etablert et stort antall egne merkevarer.

Dermed faller trusselen om dette bort i forhandlingene, «I Katz sin modell har de da spilt sitt utsidealternativ», skriver Oslo Economics og fortsetter:

«Å se til litteratur som forutsetter at ulike betingelser skyldes ulike forutsetninger for å true med å etablere egenproduksjon fremstår derfor som lite relevant».

De skriver også at nyere litteratur viser at et forbud mot prisdiskriminering vil gjøre at konkurransedyktigheten til egne merkevarer synker fordi man ikke trenger å investere like mye i disse varene, noe man igjen mener vil føre til høyere forbrukerpriser.

– Vi tenker at virkeligheten i dagligvaremarkedet i dag passer best i det rammeverket hvor leverandører og kjeder forhandler hardt på priser, og ikke teorier som viser at trusselen om å starte egenproduksjon er det som er avgjørende i forhandlingene, sier Skaar til E24.

Foros selv lar seg ikke rikke av Skaar sine argumenter.

– Fra det lille jeg har lest i rapporten, tenker jeg at skal man ha en troverdig trussel, så må leverandøren vite at utsideopsjonene er realistiske, at man har evnen til å utfordre, true og markedsføre disse videre. Det har man ikke hvis man har null egne merkevarer, sier Skaar.

Les også

Rema og Coop reagerer sterkt på prisforskjeller

Les også

Bunnpris vil ikke ha konkurransehjelp: – Da blir vi som landbruket

Få studier å sammenligne med

En av de få tingene de fleste forskerne er enige om, er at det ikke er mange eksempler å se til i andre land for å gi en pekepinn på hvordan et forbud mot prisdiskriminering vil slå ut i Norge.

– Det er en utfordrende analyse fordi det ikke finnes mange empiriske referanser, vi kan ikke vise til mange erfaringer andre steder i verden. I USA har man Robinson Patman act som omhandler prisdiskriminering, men som er lite benyttet, og i Frankrike opphevet man et forbud mot prisdiskriminering i 2008, sier Skaar.

Oslo Economics refererer til en upublisert fransk studie fra 2019 som viser at etter at man fjernet et forbud mot prisdiskriminering i Frankrike, falt dagligvareprisene.

I studien skriver forskerne at prisene på nasjonale produkter falt med 2,33 prosent etter at man fjernet forbudet.

Kritikerne mener at det franske og norske markedet ikke er direkte sammenlignbare, ettersom den største aktøren har mindre markedsandel enn Norgesgruppen, og at Frankrike er en del av EUs indre marked.

Foros ønsker ikke å gå dypt inn i Oslo Economics rapport tirsdag, men påpeker også at det finnes liten relevant forskning på området.

– Jeg har ikke satt meg ordentlig inn i rapporten enda, men det vi er enige om er at det er stor usikkerhet knyttet til disse spørsmålene, og da er det viktig å tenke på hvilken feil som har størst konsekvens å begå.

Fokus på verdikjeden

Oslo Economics mener debatten om prisdiskriminering mangler et viktig element, nemlig hvordan det påvirker hele verdikjeden.

– Den diskusjonen vi har hatt den siste tiden tar ikke innover seg det som skjer i forhandlingene når det gjelder ytelser og motytelser og hvordan dette påvirker hele verdikjeden, sier Skaar og legger til:

– Et forbud mot prisdiskriminering tror vi vil redusere eller fjerne muligheten for aktørene til å dele gevinster mellom seg i forhandlingene, noe som kan føre til høyere kostnader i verdikjeden.

Med dette mener Skaar for eksempel samhandling når det gjelder markedsføring eller lansering av nye produkter.