RICHARD WITH: Skipet som er oppkalt etter Hurtigrutens grunnlegger har vært gjennom mange stormer. Her utenfor Hammerfest i 2006.

Marit Hommedal

Bare Hurtigruta går - men da må staten trå til med hjelp

UKESLUTT: Hurtigruten har gått gjennom stormen i 127 år. Nå er det stilla som gir selskapet den kanskje største krisen noen gang. Kraftig lut må til for å hjelpe skipet fra kai igjen.

  • Gard L. Michalsen
    Sjefredaktør for E24 og Dine Penger
Publisert:

Stormen står inn Saltenfjord
Han slår og han slit og han rive
Herregud kor sterk og stor
Nu star han oss visst etter livet
Strømmen går og togan står
Og flyan må dem tjore
Fjellet stengte dem igår
Og bilan e helt utpå jordet
Bare Hurtigruta går

Slik låter det når Halvdan Sivertsen synger om Hurtigruta (med a). Siden 1893 har ruten vært en del av livsnerven langs leia, for både gods, passasjerer og annen kommunikasjon. 

127 år senere er ikke Hurtigruten en like viktig del av folks liv. Men følelsene er fortsatt sterke, noe som har samlet over 20.000 i en støttegruppe på Facebook

To ganger om dagen, 365 dager i året, tuter de svarte og røde skipene for å melde sin ankomst i 34 havner kysten rundt.

Men ikke denne våren. 

I MIDTEN AV mars satte selskapet 14 av 16 skip i varmt opplag og permitterte 3000 ansatte. Kanselleringene nærmer seg én milliard kroner, og konsernsjef Daniel Skjeldam frykter at selskapet ikke går i marsjfart før 2022. 

Krisen kommer selvsagt på verst tenkelige tidspunkt, for et selskap som har brukt det siste tiåret til å komme på rett kurs.

Etter mange år med problemer og konflikter, fusjonerte de nordnorske rederiene OVDS og TFDS i 2006. Hurtigruten ASA ble skapt, men store underskudd ga fortsatt slagside. 

I 2009 tok Trygve Hegnar og Petter Stordalen kontroll. Noen år senere leverte den ferske konsernsjef Skjeldam selskapets første overskudd siden fusjonen.

Oppturen har fortsatt, også etter at britiske TDR Capital kjøpte nesten hele Hurtigruten i 2014 og tok selskapet av børs året etter. Nye skip og stadig mer ekspedisjonsfart jorda rundt sørget for rekordoverskudd i 2019, med et driftsresultat (EBITDA) på 1,4 milliarder kroner. 

VAR OPTIMIST: Daniel Skjeldam hadde snudd skuta for Hurtigruten. Så kom coronakrisen.

Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

SELSKAPET VAR BEDRE rustet enn noen gang. Så sent som 2. mars i år meldte Dagens Næringsliv at konsernsjef Daniel Skjeldam ikke så noen tegn til coronavirus. Men i denne bransjen snur det fort. To uker senere var det full stopp. Med to skip i begrenset rute mellom Bodø og Kirkenes. 

Og nå er det alvor. Så langt uten at staten har vært til mye hjelp. Denna uka var iTromsø først til å melde at Hurtigruten er for hardt rammet av krisen til å få krisehjelp. Finansdepartementet svarte med å senke kredittkravet, men opposisjonen etterlyser enda klarere svar

DET GJØR SELVSAGT rederiet også. Den finansielle situasjonen er foreløpig robust. Dette handler ikke om selskapets overlevelse de neste ukene. 

Spørsmålet er hvor Hurtigruten står utover sommer og høst. Om de har kraft igjen når verden og reiselivet nærmer seg normal drift. Og likviditet nok til å starte opp igjen tilbudet før etterspørselen er tilbake.

Vi nærmer oss midten av mai - og det er fortsatt usikkert hvordan sommersesongen blir. Utenlandske turister står normalt for 90 prosent av den trafikken. Det blir trolig ingen kinesere i år.

Håpet er selvsagt flere norske turister enn vanlig akkurat denne sommeren. 

Men bare hvis Hurtigruta går.

OG SKAL DET skje, må myndighetene stille opp. 

På kort sikt bør staten vurdere å kjøpe mer kapasitet for å sikre trafikken i sommer, slik Samferdselsdepartementet har gjort både for tog og fly. Det kan sikre både rutetilbud og arbeidplasser gjennom en kritisk tid. 

Skipene ligger fortsatt i såkalt varmt opplag. Motoren går og full drift kan gjenopptas forholdsvis raskt. 

Blir denne pausen lengre er alternativet betydelig verre: Da snakker vi kaldt opplag, full nedstenging, ingen drift og arbeidsplasser kan gå tapt. Det vil ta flere måneder å starte opp igjen. Om noen gang. 

Og skulle rederiet i verste fall gå konkurs, står det få aktører klare til å ta over på kort sikt. Konkurrenten Havila Kystruten, som skal overta fire av de norske rutene fra 2021, hadde før krisen mer enn nok med å bli klar selv

PÅ LENGRE SIKT er Hurtigruten avhengig av at staten stiller opp med likviditet gjennom kriselån. Selskapet er en motor for store deler av norsk reiseliv, og står normalt for 15 prosent av utenlandske gjestedøgn. Krisepakkene har så langt ikke truffet denne viktige næringen. 

I et brev fra Hurtigruten og Norges Sjømannsforbund foreslås tre alternativer: 

  1. Ta i bruk GIEK (Garantiinstituttet for eksportkreditt).
  2. Skille ut deler av Statens obligasjonsfond (SOF) i en egen ramme for samferdsel og reiseliv. 
  3. Tilpasse mandatet til sistnevnte ordning.

SOF administreres av Folketrygdfondet, og har et mandat som krever høyest mulig avkastning. Fondets direktør Kjetil Houg sier som rett er til E24:

Statens obligasjonsfond er ikke et næringspolitisk tiltak. Han skal ikke drive med politikk. 

MEN DET MÅ politikerne gjøre.

De kan ikke behandle dette som en ren finanskrise. Jan Tore Sanner, Iselin Nybø og Knut Arild Hareide må skjønne at denne situasjonen også krever aktiv næringspolitikk for å sikre vesentlig infrastruktur som Hurtigruten. 

Og gjør de ikke det, så er helt sikkert opposisjonen og «firerbanden» på Stortinget mer enn klar til å parkere regjeringen nok en gang. 



Det ligg et land, en kyst, en strek
Helt øverst nord oppå jorda
Der livet av og tell e lek
Men med mere stein enn med flora
Her e førr mye av så mangt
Og ellers alt førr lite
Vi syns nok at det går førr langt
Men kan ta både slagan og slitet
Bare Hurtigruta går

(Halvdan Sivertsen)

Her kan du lese mer om

  1. Hurtigruten
  2. Daniel Skjeldam
  3. Iselin Nybø
  4. Jan Tore Sanner
  5. Knut Arild Hareide
  6. Coronaviruset
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Hurtigruten sikrer kriselån på 1,1 milliarder: – En dyr, men helt nødvendig løsning

  2. Milliardsmell for Hurtigruten: – Vi er ikke tilbake før i 2022

  3. Hurtigruten øyner håp etter statsrådsmøte: – Målet er å få på plass en løsning

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Hurtigruten seiler igjen: – Tenker på kollegene som fortsatt er permittert

  6. Regjeringen endrer forskrift: Åpner for cruise langs kysten