Nå avgjøres fremtiden for verftene på Stord: – Vi kan miste mange

– Det er ikke nok grønne prosjekter. I verste fall går det mot styrt avvikling om to år, sier verftsdirektør Terje Johansen.

En modul til Johan Sverdrup-feltets fase to gjøres klar i den store hallen på Kværner Stord. Her jobbes det også på moduler til produksjonsskipet Johan Castberg.
  • Bendik Støren (Bergens Tidende)
Publisert:

Mens Stavanger er kjent som oljehovedstaden, er det Stord i Sunnhordland som har beina dypest plantet i den tilhørende industrien.

Etter koronaviruset og oljeprisfallet har det samlet seg mørke skyer over næringen. I et kantinetelt på kaien sitter en gjeng sveisere og platearbeidere og diskuterer fremtiden på Stord.

– Det som er skummelt nå er at vi ikke vet hva som skjer, sier Betine Reigstad (21), sveiser og tillitsvalgt for de under 30 på verftet.

– Vi er redd for arbeidsplassene, sier kollega Trine Bergli (26).

I det midlertidige kantineteltet har hver spisende arbeider fått et eget bord med god avstand til nestemann. Fra venstre: Sigurd Bore (52), Trine Bergli (26) og Andreas Stensletten Weberg (21), alle ansatt på Kværner Stord.

Mens resten av samfunnet åpner sakte opp, tar prosessene lengre tid i industrien. Da oljeprisen ble halvert fra januar til mars, svarte oljeselskapene med å dra i nødbremsen. Konsekvensen for Kværner og andre leverandørbedrifter er at de ikke får inn nye oppdrag til å erstatte de som fullføres.

Om to år kan det i verste fall gå mot styrt avvikling, ifølge verftsdirektør Terje Johansen.

– Vi merker ikke så mye til det ennå, men i det større bildet er det verre, sier platearbeider Sigurd Bore (52).

Med 30 år på verftet har han vært med i dårlige tider før, men til slutt har de alltid funnet nye oppdrag, sier han.

– Vi får håpe de klarer det igjen. Men vi må sikkert fornye oss litt. Grønnere, sier Bore.

Koronakrisen har gitt færre arbeidere på jobb, ettersom tusenvis av polske arbeidere møter karantenereglene på vei inn i landet. – Jeg liker meg nå som det er litt roligere omgivelser, sier Sigurd Bore (52).

Kollega Kamilla Espeland (20) er bekymret for at fraværet av nye oppdrag kan sette også det grønne skiftet på verftet i fare.

– Jeg er oppriktig bekymret for at det kan gå litt galt nå. Folk er veldig opptatt av det grønne skiftet, og det skal helst gjøres uten olje. Men da kan vi miste mange folk på veien, sier Espeland.

Kamilla Espeland (20) er rørsveiser hos Kværner Stord på tredje året, med et rykende ferskt fagbrev i lommen. Nå jobber hun på en modul som skal til produksjonsskipet Johan Castberg (se øverste bilde). – Det er spennende og utfordrende, både for kropp og sjel, sier hun.

Tomme haller hos Leirvik

I hver sin ende av kommunesenteret Leirvik, lengst sør på Stord, ligger hjørnesteinsbedriftene Kværner Stord og Leirvik AS. Rundt dem følger en flokk av mindre, tilknyttede selskaper. Til sammen jobber over 20 prosent av de sysselsatte i kommunen i oljerelatert virksomhet – den høyeste andelen i landet.

Også hos Leirvik AS, på andre siden av «vikjo», er det utsikter til stillstand. Selskapet, som er kjent for sine boligkonstruksjoner i aluminium, var i gang med en modul til Hod-feltet da oljeprisfallet kom og oppdragsgiver Aker BP satt prosjektet på hold. Nå ligger det an til tomme haller allerede etter sommeren, sier administrerende direktør i Leirvik AS, Helge Gjøsæter.

– Hod-prosjektet sysselsetter 60 stykker hos oss. Får vi klarsignal starter vi arbeidet dagen etter, sier Gjøsæter.

Planen videre var å by på prosjekter til feltene Noaka og Wisting, men også disse er nå foreløpig satt på vent.

Situasjonen for oljebransjen er jevnlig tema i podkasten Det vi lever av. Hør fersk episode her:

Helge Gjøsæter, administrerende direktør i Leirvik AS, går mot tomme haller etter sommeren. Selskapet ser store muligheter både innen oppdrett og infrastruktur, og har allerede «noen priser ute» innen havvind, men ingen konkrete prosjekter ennå. – Det er viktig at de tradisjonelle prosjektene går, så vi får tid til å omstille oss, sier han.

Krisepakken

For å få fart på investeringene i oljebransjen, og med det ordrene til leverandørindustrien, har industrien selv foreslått en pakke med skatteendringer.

Terje Johansen, verftsdirektør på Kværner Stord, sier pakken vil gi en betydelig sysselsettingseffekt for verftet i minst to år etter at dagens prosjekter går ut.

Regjeringen har svart med en egen pakke, som den mener vil frigi rundt 100 milliarder i investeringer i næringen. Industrien tror imidlertid ikke at pakken vil ha ønsket effekt.

– Den vil ikke utgjøre noen forskjell. Da vil ikke prosjektene som har blitt satt på hold starte igjen, og det vil ikke være nok til å løfte andre store prosjekter som ligger i porteføljen, sier verftsdirektøren.

Senterpartiet og Fremskrittspartiet har allerede gitt sin støtte til industriens forslag. Nå er også Arbeiderpartiet på gli. 4. juni skal finanskomiteen på Stortinget levere sin innstilling.

Allerede fredag kommer imidlertid regjeringens grønne tiltakspakke for næringslivet.

Verftsdirektør Terje Johansen på Kværner Stord frykter at leverandørindustrien kan forvitre, og ta med seg det grønne skiftet i dragsuget. Uten en god pakke fra myndighetene blir det ikke oppdrag å by på, og da blir det heller ingen aktivitet. I verste fall går vi mot styrt avvikling, sier han.

– Sats på havvind

Audun Martinsen, sjef for oljeservice i analysebyrået Rystad Energy, tror ikke at skatteendringer til oljenæringen er det leverandørindustrien trenger nå. Det vil ikke endre det grunnleggende problemet, sier han.

– Dette er et marked som er redusert til en tredjedel av hva det var, i beste fall. Det vil ikke staten kunne redde, sier han.

Oljeprisen vil ifølge Martinsen og Rystad trolig ligge på 30–40 dollar fatet en god stund, kanskje i flere år, med et slags tak på 50 dollar fatet for de neste fem årene.

Det gjør det krevende å gå i pluss for prosjektene på norsk sokkel. Man kan godt «leke litt med oljeskatt og sånt», sier Martinsen, men tror ikke det vil endre så mye.

– Hvis noe skulle hjulpet denne klyngen kunne det heller vært en hjelpepakke mot fornybar, offshore vind og den slags. Det vil nok ikke være nok til å demme opp for olje og gass, men det er et plaster på såret, sier han.

Audun Martinsen, leder for oljeserviceanalyse i Rystad Energy.

Måtte satset for lenge siden

Problemet, svarer verftsdirektør Johansen på Kværner Stord, er bare at de grønne prosjektene ikke finnes ennå.

– De grønne prosjektene er få, små, og langt frem. Og ingen av de er særlig konkrete. Det eneste er Hywind Tapen, og det har vi, sier Johansen.

De 11 flytende betongskrogene til vindparken Hywind Tampen vil bygges i tørrdokken på Stord. Prosjektet vil sysselsette rundt 50 egne personer på Stord, når det kommer i gang. Til sammenlikning har verftet 1650 faste ansatte, og ofte flere ganger det i innleide arbeidere.

Dersom leverandørnæringen skulle vært klar til å gå «full fornybar» nå, måtte satsingene kommet fra myndighetshold for lenge siden. Det finnes ingen plan for havvind, det finnes ingen plan for hydrogen, og det ble aldri fullskala anlegg for karbonfangst på Mongstad, sier Johansen.

– Det bransjen ber om nå er en offensiv satsing på fornybar, og fremdeles aktivitet for olje og gass. Men vi kan ikke hogge av oss den ene viktige foten før vi har klart å vokse frem den andre, sier Johansen.

Hod-prosjektet for Aker BP var i gang i hallene hos Leirvik AS på Stord, men har blitt satt på hold. Selskapet har noen oppdrag til feltene Johan Sverdrup og Gudrun, men fra sommeren kan hallene blir stående tomme.

– La markedet justere seg

Ifølge Martinsen og Rystad vil investeringene i offshore vind i Nordsjøen overgå de i olje og gass i løpet av 2021 eller 2022. Det meste vil skje i land som Storbritannia, men norske leverandører har allerede vunnet mye dette markedet, sier han.

For Kværner ser han noen muligheter i modifikasjoner av oljeplattformer, og etter hvert innen karbonfangst og -lagring. Men det vil bli utfordrende både for Kværner og andre, sier han.

– Er det en risiko for at viktig kompetanse kan forsvinne nå?

– Det er en reell risiko for at en del selskaper går bort, som vi gjerne skulle hatt. Men det er også en naturlig utvikling. Man vil for eksempel ikke trenge like mange riggselskaper og offshoreskip når man skal gjøre fornybar, sier Martinsen.

Tilbake på Stord frykter verftsdirektør Johansen for de langsiktige konsekvensene.

– Det kan bli som for verftene i England. Aktiviteten stupte på 80–90-tallet, og nå klarer de ikke ta del i det grønne skiftet. De er store på havvind, men møllene bygges ikke der, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Leirvik AS
  2. Kværner Stord
  3. Rystad Energy

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Her blir det ny aktivitet i hallene

  2. Betalt innhold

    Verftene skuffet over grønn pakke, ser mot oljepakken neste uke

  3. Betalt innhold

    Ariel har tatt tolv koronatester for å få jobbe i Norge

  4. Oljetopp med advarsel: – Vi har kjøpt oss to til fire år – nå må bedriftene omstille seg!

  5. Her setter Erna Solberg i gang byggingen av den største flytende vindparken i verden