Nå kan det være for sent å permittere med to dagers varsel

Mange selskaper har regnet coronaviruset som en «uforutsett hendelse» på linje med ulykker og naturkatastrofer. Men det blir stadig vanskeligere å argumentere for lynraske permitteringer.

– Vi permitterte med to dagers varsel, sier Hans Geelmuyden til E24.

Han er sjef for kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese, som permitterte 21 ansatte i midten av mars.

– Dere regnet corona som en uforutsett hendelse?

– Dette må kunne sies å være en uforutsett hendelse. Hvis ikke corona var uforutsett, vet jeg ikke hva som skulle vært det.

– Var det en vanskelig vurdering?

– Regleverket er veldig tydelig og vi har fulgt det til punkt og prikke, men vi bruker alltid en jurist i slike saker for å være på den sikre siden.

Men jo lenger tid det går fra coronakrisen startet, jo vanskeligere kan det bli å gjøre som Geelmuyden Kiese.

Stadig mindre uforutsett

En rekke selskaper har de siste ukene permittert over en lav sko. Nye corona-regler gjør at arbeidsgiver kun betaler full lønn i to dager.

Arbeidsgiver plikter uansett å varsle arbeidstaker på forhånd om permitteringen. Som hovedregel er varselfristen 14 dager, men fristen kan reduseres til to dager ved uforutsette hendelser, ifølge arbeidsmiljøloven.

NAV mener coronakrisen kan anses som uforutsett, og dermed kvalifisere til kort permitteringsvarsel, men det betyr ikke at alle kan benytte seg av ordningen som vanligvis gjelder ved ulykker eller naturhendelser.

For at en bedrift skal kunne permittere må det være av mangel på arbeid eller «andre forhold som arbeidsgiver ikke kan forutse og innrette seg etter».

Advokat Kristian Foss Aalmo i SBDL forklarer at det avgjørende er hvorvidt det som fører til arbeidsmangel faktisk var uforutsett.

– Det er tvilsomt om man nå kan hevde at effekten av coronaviruset er uforutsett, når man de siste ukene har sett hvilke virkninger det har for en rekke virksomheter, sier Aalmo.

– Med mindre myndighetene innfører nye tiltak som rammer en konkret virksomhet, må ellers virkningene av tiltakene som allerede har vart en stund være noe man må kunne ha forutsett. Dermed må de fleste virksomheter belage seg på 14 dagers varslingsfrist, sier han.

Valgte 14 dager for togansatte

At coronakrisen ikke automatisk gir rett til to dagers permittering har selskaper som Vy reflektert over.

– Vi har valgt å gå for en lengre varslingsfrist ved enkelte permitteringer, men har også benyttet kortere varslingsfrist der vi mener det er grunnlag for det, sier kommunikasjonsdirektør i Vy, Elin Myrmel-Johansen.

Vy har for eksempel permittert de ansatte på togene med 14 dagers varsel, mens permitterte med kortere varsel da skolene over natten stengte, og skolebussene ikke lenger hadde elever å kjøre på.

– Vy mener at med de uforutsette og spesielle situasjonene som har oppstått den siste tiden, vil det i en god del tilfeller innebære at en varslingsfrist på to dager kan benyttes, sier Myrmel-Johansen.

Også Go-Ahead har brukt 14 dagers varsling for sine ansatte, til tross for at billettinntektene har falt med 90 prosent og at jernbane i tillegg klassifiseres som kritisk infrastruktur.

Alle de i overkant av 200 togansatte i Go-Ahead er 45 prosent permittert, men ingen av de rundt 25 ansatte i administrasjonen er berørt.