Utbygger anklages for underslag etter havarert boligprosjekt
Arkitekten fikk låne 17 millioner fra norske småsparere til å bygge tre hus i Nittedal. Over 2,6 millioner kroner skal ha blitt brukt på helt andre ting.
– Hva skal jeg si? Det er veldig ubehagelig å bli fremstilt som en skurk. Jeg har aldri bevisst gjort noe underslag, sier utbyggeren, en Oslo-basert arkitekt.
Eiendomsselskapet hans, Satell Eiendomsutvikling AS, fikk i 2021 låne 17 millioner kroner gjennom folkefinansieringstjenestenfolkefinansieringstjenestenplattform hvor vanlige folk kan investere i lån til eiendomsselskaper Monio. Lånet skulle brukes til å bygge tre hus på tomten til Stein Kulseth og hans kone i Nittedal.
Søndag fortalte E24 ekteparets historie. De garanterte for lånet med eiendommen sin, som den gang ble vurdert til å være verdt 8,5 millioner kroner. Til gjengjeld skulle de få flytte inn i et av de tre husene.
I stedet gikk selskapet konkurs, boligprosjektet ble skrinlagt og tomten deres ble tvangssolgt.
Etter konkursen skal arkitekten selv ha opplyst at 2,6 millioner kroner av lånesummen ble brukt på «andre prosjekter» enn byggeprosjektet i Nittedal. Mandag 27. mars ble han politianmeldt av bostyret som har gransket selskapet.
Gransket pengebruken
Etter konkursen søkte Stein Kulseth og kona hjelp hos advokat Egil Hjorteset. Paret ønsket å sjekke om det fantes verdier som kunne reddes.
I begynnelsen mai i fjor ble det avholdt et møte på arkitektens kontor i Oslo. På møtet deltok Stein Kulseth og advokat Hjorteset, samt arkitekten og hans juridiske rådgiver Geir Knutsen.
I møtet insisterte Kulseth på at arkitekten skulle fremlegge en oversikt over kostnadene i prosjektet, og hva Monio-lånet på 17 millioner kroner var blitt brukt til.
11. mai dukket oversikten opp i advokatens innboks. Her fremgår det at kun drøyt 14,3 millioner kroner av lånesummen på 17 millioner faktisk ble brukt på byggeprosjektet i Nittedal.
– Førte til kollaps
Da advokat Hjorteset i en e-post spurte hva resten av pengene hadde blitt brukt til, fikk han følgende svar på e-post fra juridisk rådgiver Knutsen:
«NN (arkitekten, journ.anm.) opplyser at pengene er brukt på andre prosjekter.»
Dette til tross for at låneavtalen med Monio fastslår at lånene utelukkende skulle brukes på byggeprosjektet Branngata 7 i Nittedal.
– At 2,6 millioner kroner ble brukt på andre prosjekter, medvirket til at prosjektet i Branngata kollapset. Det har ført til økonomisk tap for mine klienter. Det som er gjort, ligger tett opptil begrepet underslag, sier Egil Hjorteset til E24.
– Jeg husker at jeg sendte den mailen. Opplysningene om at 2,6 millioner kroner var blitt brukt på andre prosjekter enn Branngata 7 fikk jeg fra NN (arkitekten, journ.anm.), slik det også står i e-posten, sier Geir Knutsen til E24.
– Er ikke det du skriver i e-posten en beskrivelse av et begått underslag?
– Jeg har ikke noe ønske om å karakterisere det, svarer Knutsen.
– Skulle betale gjelden
Selv erkjenner arkitekten at han mistet kontrollen på økonomien i selskapene, og sier han ikke kan redegjøre detaljert for hva Monio-lånet er blitt brukt til.
– Men jeg har ikke tatt ut en krone i lønn eller brukt en eneste krone til noen private formål, sier han.
Arkitekten sier at samtidig som byggeprosjektet i Nittedal pågikk, jobbet entreprenørselskapet hans, Solsiden Entreprenør, på to andre byggeprosjekter – et i Oslo og et i Lørenskog. Disse prosjektene skulle gi inntekter på 7,5 millioner kroner, ifølge arkitekten.
– I påvente av oppgjøret fra disse prosjektene, gikk pengene som var gitt i lån til Satell Eiendomsutvikling AS til å dekke Solsiden Entreprenørs løpende utgifter. Det var meningen at all gjelden i selskapene skulle gjøres opp når prosjektene var ferdigstilt, sier han.
Solsiden Entreprenør AS var heleid av arkitekten inntil det gikk konkurs omtrent samtidig som Satell Eiendomsutvikling AS i mai i fjor.
Ber om konkurskarantene
Etter en konkurs skal et bostyre rutinemessig vurdere om det foreligger mistanke om det er blitt begått straffbare handlinger knyttet til konkursen i selskapet.
– På bakgrunn av det som har blitt avdekket gjennom bobehandlingen, har bostyret besluttet å inngi en politianmeldelse. Bostyret vil også foreslå at tingretten ilegger konkurskarantene, sier advokat Karianne Evje Skiaker, som ble oppnevnt som bostyrer etter konkursen.
Hun ønsker ikke å konkretisere hvilke straffbare forhold boet mener at foreligger.
– Anmeldelsen skyldes forhold som er avdekket knyttet til driften i Satell Eiendomsutvikling en stund før konkursen, deriblant hvordan selskapet har disponert lånet til byggeprosjektet, sier hun.
Videre presiserer Skiaker at det blir opp til politiet og domstolen å vurdere om forholdet skal straffeforfølges og/eller om selskapets ledelse skal ilegges konkurskarantene.
Oslo politidistrikt bekrefter at de har mottatt anmeldelsen fra bostyret.
– Det er foreløpig ikke avgjort om det vil bli åpnet etterforskning i saken. Dette vil bli tatt stilling til i løpet av de kommende ukene, sier Torjus Muri Lundevall, politiadvokat 2 på avsnitt for økonomisk kriminalitet i Enhet Vest.
At deler av lånesummen fra Monio, som skulle gå til byggeprosjektet i Nittedal, skulle ha kommet på avveie, ble tidlig et tema i granskingen etter konkursen. I den midlertidige innberetningen fra konkursboet som ble sendt til Oslo tingrett 8. juni i fjor, står det:
«Mesteparten av lånet har gått til å finansiere prosjektet i Branngata, men vi har også fått opplyst at deler av lånet har gått til å dekke underentreprenøren «Solsiden Entreprenør AS» sine resterende byggeprosjekter.»
I pengeknipe kort tid etter siste lån
10. september i 2021 fikk Satell Eiendomsutvikling AS utbetalt sitt sjette og siste lån fra Monio, på 2.550.000 kroner.
Bostyrer Karianne Evje Skiaker opplyser at konkursboet anslår at Satell Eiendomsutvikling bare noen måneder senere ikke var i stand til å overholde sine forpliktelser.
– Bostyret har engasjert en ekstern revisor, som har konkludert med at selskapet trolig var insolvent rundt årsskiftet 2021/2022, sier Skiaker.
I en tidligere versjon av denne saken sto det at Fundingpartner aktivt har skjult 19 lån fra sine egne hjemmesider. Det korrekte er at selskapet har en policy om at samtlige lån fjernes, for andre enn investorene, etter seks måneder. Artikkelen ble endret klokken 11.37.