Nedstengingen har rammet utenlandsk arbeidskraft hardest

Utenlandsk arbeidskraft har stått for 30 prosent av den reduserte sysselsettingen i Norge det siste året.

Bygg og anlegg har flest ansatte fra utlandet (illustrasjonsfoto).
  • Sigurd Bjørnestad (Aftenposten)
Publisert:

Koronaen har rammet norske arbeidsplasser hardt. Hele næringer er stengt ned, folk har holdt seg hjemme, og stengte grenser har rammet reiselivet hardt. Mange har mistet jobben eller er langvarig permittert.

Dette viser seg i arbeidsmarkedet, målt på ulike måter. Endringer i antall lønnstagere er en slik målestokk: Det siste året er det blitt 62.500 færre lønnstagere i Norge. Nedgangen er 2,4 prosent. Av disse var 18.000 utlendinger (se faktaramme), viser Statistisk sentralbyrås tall for 1. kvartal i år og i fjor.

Det betyr at nær 30 prosent av den reduserte sysselsettingen er tatt av utlendinger. De har tatt en stor del av støyten i arbeidsmarkedet, målt på denne måten.

Utledninger løsere tilknyttet

Det kan være to direkte årsaker.

– Dette kan både skyldes at utlendinger jobber i næringer som er blitt hardt rammet, og det kan skyldes at stengte grenser hindret dem i å pendle tilbake til Norge, sier seniorforsker Anne Mette Ødegård i forskningsstiftelsen Fafo.

Men det kan også være kjennetegn ved den enkelte arbeidstagerens situasjon.

– Utlendinger har ofte løsere tilknytning til det norske arbeidsmarkedet, selv om de har jobb her. De kan være midlertidig ansatt, de kan være innleid eller de kan være de sist ansatte. Derfor ryker de først ut når økonomien går dårligere, sier hun.

Lav andel av sysselsettingen

I 1. kvartal i fjor var det 83.000 utlendinger som var lønnstagere i Norge, mens dette tallet var sunket til 65.000 i første kvartal i år.

Det betyr at de utgjorde litt over 3 prosent av alle lønnstagere før koronaen rammet Norge i fjor. Deres andel av den reduserte sysselsettingen var dermed ti ganger så høy som deres andel av alle lønnstagere.

Utledninger fordelt på næringer

Særlig utlendinger ansatt gjennom norske utleieselskaper er hardt rammet. Disse selskapene er plassert i næringen «forretningsmessig tjenesteyting». Hver tredje utlending som ble rammet var ansatt her.

Industri, bygg/anlegg og overnatting/servering står for det meste av den øvrige reduserte sysselsettingen blant utlendinger. I hver av disse tre næringene er antall sysselsatte utlendinger sunket med 2000–4000.

– I industrien er den utenlandske arbeidskraften sterkt konsentrert til verftsindustrien. Der svinger aktiviteten mye, og det er mangel på spesialisert arbeidskraft. Fremdriften i prosjektene er avhengig av å få inn utenlandske nøkkelansatte i en gitt rekkefølge, sier direktør Knut E. Sunde i næringsorganisasjonen Norsk Industri.

Karantenereglene for utenlandsk arbeidskraft kom i søkelyset da Aftenposten i desember i fjor avslørte Norsk Industris svært aktive rolle i utformingen av reglene.

Svensker hardt rammet

Adm. direktør Jon Sandnes i Byggenæringens Landsforening sier særlig bedrifter nær svenskegrensen ble rammet.

– Dagpendlere og ukependlere fra Sverige ble knallhardt rammet da Norge stengte grensen i januar, sier han.

Han er urolig for fremtiden.

– Norske karanteneregler er så strenge at mange utlendinger i bygg og anlegg i Norge vurderer om de i det hele tatt skal fortsette å jobbe i Norge, sier Sandnes.

Høyest andel i bygg og anlegg

Målt som andel av antall lønnstagere er bygg og anlegg mest avhengig av utenlandsk arbeidskraft.

I første kvartal i år var rundt 8 prosent av knapt 230.000 lønnstagere i bygg og anlegg utlendinger. Innen primærnæringene var andelen utenlandske lønnstagere nesten like høy, men antallet var mye lavere.

Aller høyest er andelen likevel innen forretningsmessig tjenesteyting med over 10 prosent utenlandske lønnstagere. Men dette skyldes nok at utleieselskapene er plassert her. De leier ut arbeidskraft til mange næringer.

Alle sysselsatte fordelt på næringer

Så går det an å regne redusert sysselsetting for ulike næringer, uavhengig av om det er nordmenn eller utlendinger som er rammet.

Ifølge SSB-tallene er særlig tre næringer hardt rammet:

  • Innen servering og overnatting er det blitt 32.200 færre lønnstagere det siste året. Altså er hver tredje lønnstager i næringen borte.
  • Innen såkalt «forretningsmessig tjenesteyting» er 12.400 jobber blitt borte. Det tilsvarer nesten hver tiende jobb. Denne sektoren omfatter blant annet utleie av arbeidskraft.
  • Innen transport er bortfallet av jobber omtrent som innen «forretningsmessig tjenesteyting», regnet både i antall jobber og i prosentvis nedgang.
Les også

Fremdeles stor mangel på helsearbeidere i Norge

Les også

Hotellsjef reagerer på NHO-utspill: – Umulig å få tak i nok nordmenn

Les også

Kværner får 11,8 millioner i ny kompensasjon. Syv andre bedrifter deler 306.000 kroner.

Les også

Fornøyde oljearbeidere: Regjeringen snur og endrer karantenereglene

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Økonomi
  2. Arbeidsledighet
  3. Arbeidsliv
  4. Jobb

Flere artikler

  1. Hoteller mangler ansatte: – Vanskeligere enn krisen under pandemien

  2. Skal lede prestisjehotell: Varsler bemanningskrise i bransjen

  3. Veksten i økonomien dabber litt av i juli

  4. Betalt innhold

    Hun venter rush av nordmenn i sommer, men må stenge tre av fem steder

  5. Heller strengt enn stengt