SAS-pilotene har brutt forhandlingene: – Har SAS’ fremtid i hendene

SAS-pilotene brøt forhandlingene om lønnsoppgjøret etter én dag. – Nærmer seg useriøst, sier forhandlingsleder Marianne Hernæs i SAS.

Det er fare for streik i SAS, kort tid etter at selskapet i februar varslet en kriseplan som legger opp til årlige kostnadsreduksjoner på 7,5 milliarder svenske kroner.

Det er tre år siden forrige pilotstreik i selskapet. Den gang streiket pilotene i én uke.

Tirsdag brøt pilotforeningene i Norge, Sverige og Danmark forhandlingene om lønnsoppgjøret med SAS. Kollektivavtalen utløper 31. mars, og SAS hadde lagt opp til to uker med forhandlinger.

– Etter én dag valgte pilotforeningene å bryte med oss. Vi forhandlet gjennom dagen i går, og så brøt de etter én time i dag, sier forhandlingsleder Marianne Hernæs i SAS til E24.

Selskapet forhandler med to norske, én svensk og én dansk pilotforening. Disse er Norske SAS-flygeres Forening, Scannor Flygerforening, Svensk Pilotförening og Dansk Pilotforening.

Varslet milliardkutt

SAS-konsernet lanserte i februar spareprogrammet «SAS Forward», som skal redusere årlige kostnader med 7,5 milliarder svenske kroner.

– SAS har presentert en stor omstillingsplan på 7,5 milliarder kroner. Den krever at alle i SAS bidrar, også pilotene. Det vil innebære store besparelser for alle, og det har vært vårt utgangspunkt i disse forhandlingene. Vi har behov for store innrømmelser fra alle, også pilotene, sier Hernæs.

– Vi har blitt møtt med krav fra pilotforeningene som er ekstremt store, og som vil påføre oss ekstremt store kostnader. Det vi trenger nå er kostnadsreduksjoner. Ikke bare har de valgt bryte etter én dag, men de har også valgt å komme med store krav når vi står i vår verste krise. Dette nærmer seg useriøst, og det gjør meg opprørt, sier Hernæs.

Hun påpeker at SAS er i en spesiell situasjon, etter to år med pandemi og en krig i Europa som bidrar til å sende kostnaden på drivstoff i været. Da må alle i selskapet bidra, mener forhandlingslederen.

– Jeg syns det er umusikalsk, rett og slett, sier hun.

– Stikk motsatt retning

Ifølge leder Roger Klokset i Norske SAS-flygeres forening brøt fagforeningene forhandlingene på grunn av stor avstand.

– Avstanden er så stor at det ikke er mulig å komme i mål i en ordinær forhandling. Våre krav og SAS’ krav går i stikk motsatt retning. Vi så ingen mulighet til å komme i mål i ordinære forhandlinger, sier Klokset til E24.

– Hva er veien videre?

– Neste steg er å melde plassoppsigelse til Riksmekleren. Det kan man ikke gjøre i Norge før frontfaget er ferdig med sine forhandlinger. Der er fristen natt til fredag 1. april. Vi må følge med og se hva som skjer der, sier han.

– Vi vet ikke når en eventuell plassoppsigelse vil skje. Da vil Riksmekleren melde forbud mot arbeidsstans, og så blir det megling, sier Klokset.

– Så det vil ta noe tid før en eventuell pilotstreik?

– Det er 14 dagers varslingsfrist på plassoppsigelse. Så det er i hvert fall noen uker unna, men det kan ta enda lenger tid, hvis det blir noe av, sier han.

– SAS’ fremtid i hendene

Ifølge SAS dreier forhandlingene seg ikke bare om SAS-pilotenes lønn. De handler også om organiseringen av arbeidstimene og hvordan pilotenes arbeidstid og fritid skal fordeles.

– Pilotene ønsker ikke bare lønnsøkninger, men også store innrømmelser på tjenestevilkårene. Summen av dette vil ha store kostnader for selskapet. De ønsker å regulere produksjonsdagene på en annen måte enn i dag, på en måte som vil redusere selskapets mulighet til å hente ut det vi betaler for, sier Hernæs.

– Hva er veien videre?

– SAS ønsker alltid å forhandle. Det er ikke SAS som har valgt å forlate forhandlingsbordet, det er pilotene. Jeg vil nesten si at pilotene har SAS’ fremtid i hendene, sier Hernæs.

Flyselskapets største eiere er den svenske og danske staten og Wallenberg-familien. Eierne har tidligere måttet hjelpe selskapet gjennom flere kriser, som i forbindelse med en redningspakke i 2020.

– Er det begrenset med vilje fra eierne til å gå inn med mer penger?

– Sist vi sto i en lignende situasjon var i 2019, og vi vet alle hvilke år vi har vært gjennom etter det. Situasjonen nå er mye mer alvorlig enn det vi har hatt i tidligere konflikter. Jeg syns det er uansvarlig av pilotene at de da velger å gå fra forhandlingsbordet, sier Hernæs.

– Ser ikke behov

Klokset ønsker ikke å gå inn på detaljene i pilotenes krav, men erkjenner at uenigheten blant annet handler om organiseringen av pilotenes hverdag.

– Fra vår side står ikke lønn i fokus, men om andre ting som balanse mellom arbeidstid og fritid. Dette er ting som er utfordrende i et turnusyrke, sier han.

– Men er det akseptabelt å gå ned i lønn?

– Vi er en del av et større fellesskap hvor man forhandler om en reell lønnsøkning. Det er vanskelig å se at det er arbeidstakerne i SAS som skal ta ansvar for en pandemi, sier Klokset.

– Vi har alltid tatt ansvar når SAS har hatt behov for det. Det har vært slike runder før, og da har vi justert våre arbeidsvilkår. Men vi ser ikke behov for store justeringer i våre vilkår i den konkurransesituasjonen SAS er i nå, sier han.

– Belastende periode

– Når man skal kutte 7,5 milliarder, må ikke alle grupper da delta?

– SAS har definert 7,5 milliarder i besparelser, og av dette er 1,2 milliarder knyttet til kollektivavtalene. Av det igjen er 800 millioner kroner knyttet til pilotene. Det vil si en besparelse på rundt 30 prosent av kostnadsmassen. Dette handler ikke bare om lønn, men også om hvor mye arbeidstid man kan få ut av hver arbeidstaker, sier Klokset.

– Men vilkårene i SAS er allerede krevende etter tidligere sparegrep. Nå har vi vært gjennom en belastende periode for arbeidstagerne, og mange av våre medlemmer melder om slitasje, sier han.

– SAS mener det er uansvarlig og umusikalsk å bryte forhandlingene, midt i en så stor krise for selskapet. Hva tenker du om det?

– Jeg har ikke lyst til å kommentere det. Det får stå for SAS’ regning. Vi har alltid vært ansvarlige når det gjelder å få SAS gjennom kriser, og få selskapet til å overleve til neste vår også, sier Klokset.

– Men vi står også i en annen situasjon hvor SAS stykker opp selskapet og deler ut våre arbeidsplasser til andre enheter på en måte som vi mener er klart brudd med den nordiske modellen og våre avtaler, som vi også utfordrer rettslig. Det er ikke lett å rettferdiggjøre å senke lønnene med 30 prosent samtidig som arbeidsplassene våre deles ut til billigste tilbyder, legger han til.