Frykt for at pris- og rentehopp treffer single knallhardt

Prishopp og kommende rentehopp skaper angst og fremtidsfrykt hos mange med én inntekt. Stine Nilsen (23) betalte 2,3 millioner for 15 kvadrat i Oslo. Nær 40 prosent av husholdningene i Norge består av en person.

I flere år har hun vært singel med én inntekt å leve for i høykostbyen Oslo. Nå har Stine nylig fått seg samboer. To inntekter duger mye bedre mot de økende prisene.

Men flere år som enslig leilighetseier gjør at hun gjerne står opp for landets nær 1 million mennesker som bor alene.

Hun tar i mot VG i sin meget kompakte leilighet på 15 kvadratmeter på Vålerenga i Oslo. Sofaen dekker en vesentlig prosentandel av arealet i den svært godt utnyttede leiligheten. I en håndvending blir den til en bred seng. Kjøkkenet er cirka en meter fra sengen/sofaen, og glir ubemerket over i en liten gang med maksimalt utnyttet skapplass og dør inn til badet. Ingen av de to rommene er romslige. Men de funker. For én beboer, forsikrer 22-åringen, opprinnelig fra Nøtterøy utenfor Tønsberg.

– Det var noen netter i vinter jeg sov med klær på her - for å spare strøm, forteller Nilsen.

Kjøpte leilighet

Da hun fikk ny jobb på en restaurant i hovedstaden, ble inntekten fast, og kunne forsvare bud på en leilighet som var til salgs. Stine fikk tilslaget og kjøpte leiligheten til 2,3 millioner for rundt et års tid siden. Før det leide hun leilighet.

– Det er jo fra før omtrent umulig å komme inn på boligmarkedet for unge single i Oslo. Med økende rente, høye strømpriser og høyere pris på matvarer, så blir ikke dette lettere, sier Stine til VG.

Hun var helt avhengig av foreldre som kausjonerte for boliglånet. Vesentlig høyere rente hadde hun egentlig ikke tatt særlig høyde for. Men situasjonen blir for hennes del mye lettere når hun snart selger Vålerenga-leiligheten til fordel for en noe større bolig - kanskje kjøpt til høsten sammen med hennes nye kjæreste.

– Jeg har heldigvis ikke bil lenger. Det er jeg glad for med de drivstoffprisene som er nå. Med stadig høyere strømutgifter sist vinter og vår, ble det jo til at jeg dusjet på Spenst eller Sats for å spare strøm hjemme, forteller Stine.

– Følger du med på matprisene?

– Ja, men jeg har ikke fryser. Det gjør det vanskelig å tenke storkjøp når matvarer er på salg, svarer Nilsen.

Hun synes det er merkelig at folk i Nord-Norge og Trøndelag bare betaler en knøttliten andel i strømpris sammenlignet med folk som henne i Oslo og prisområdene i Sør-Norge.

– Urettferdig strømskille

– På en måte synes jeg det er urettferdig. Det er selvsagt bra for studenter og folk med én inntekt i Trondheim og Tromsø at de har lav strømpris. Men det er tøft for mange i Oslo og Bergen, illustrerer Stine Nilsen.

Stortingspolitiker Bård Hoksrud (Frp) vedgår at politikere og andre med innflytelse over boligmarked, matpriser, strøm og drivstoff, ikke har tatt nok hensyn til de mange som bor alene i Norge.

– Prisene har blitt veldig mye høyere. Krigen i Ukraina kan sikkert være en forklaring på mye av prisoppgangen, men mange benytter nok anledningen til å ta litt ekstra for varer, sier Hoksrud til VG.

– Hva gjør dere politikere?

– Det politikerne kan gjøre noe med, er jo moms på matvarer, strøm og drivstoffavgiftene. Vi går inn for en halvering av moms på mat, makspris på 50 øre kilowatt-timen på strøm og fjerning av drivstoffavgiftene. Det ville betydd noe for lommeboken til vanlige folk. For nå er det bare staten som får enda mer inn i kassen når prisene går opp. . Det betyr at også staten er med på å frata folk kjøpekraft på den måten, svarer Hoksrud.

Han er enig med Stine Nilsen i at aleneboende sine levekår og interesser midt i all prisoppgangen ikke er godt nok ivaretatt.

– Hvor er fagbevegelsen? Hvor er NHO? Hvorfor tar ikke disse store, mektige aktørene tak i dette? spør Hoksrud.

– Ny gruppe fattige

– Når dere selv satt i regjering - klarte dere å gjøre noe med momsen og avgiftene på drivstoff og strøm?

– Da var ikke Norge inne i en slik pris- og renteøkning som vi har sett nå i det siste. På drivstoffavgiftene ble det en veksling der veibruksavgiftene gikk litt ned mens CO2-avgiften gikk litt opp. Reelt sett ble resultatet av avgiftene ikke gikk opp. Men i praksis er det flertall på Stortinget for å heve drivstoffavgiftene. Merkelig nok, svarer Hoksrud.

Han mener å observere at vi er i ferd med å få en ny gruppe fattige i Norge.

– De som går på jobb - slik som Stine - i yrker med forholdsvis lav lønn, de får ikke noen bostøtte, sosialhjelp eller andre typer støtteorsninger av det offenltige, bortsett fra at noen får strømstøtte. Da slår prisøkningen ekstra hardt ut for den gruppen. De enslige blir naturlig nok spesielt hardt rammet av denne situasjonen. Den som er alene må betale alt, konkluderer Hoksrud.