Arbeiderpartiet varsler full gransking av coronastøtten

Norske bedrifter kunne refundert milliardtilskudd uten å gå i minus, viser E24s kartlegging. Snart iverksettes en omfattende gransking av corona-krisehjelpen – dersom Ap sikrer seg regjeringsmakt.

LOVER Å GRANSKE: Med Ap i regjering skal både kontantstøtteordningen og andre sider av regjeringens økonomiske corona-krisehjelp under lupen, sier Aps nestleder Hadia Tajik.
Publisert:

Det sier Ap-nestleder Hadia Tajik til E24.

– Coronakrisen har blitt håndtert med vanlige folks penger. Nå har folk krav på å vite hvor de pengene har blitt av, sier hun.

Ap-profilen sier hun ser for seg en bred gransking, der all økonomisk krisehjelp under pandemien skal under lupen – ikke minst den omdiskuterte kontantstøtteordningen for norske bedrifter.

– Det er veldig viktig at vi lærer fra de feil som har blitt begått, slik at vi er bedre rustet til å takle fremtidige kriser. Det må være formålet med en krisepenge-kommisjon, sier Tajik.

Kunne tilbakebetalt milliardtilskudd

E24s oversikt viser at bedriftene kunne tilbakebetalt minst en milliard kroner i coronastøtte og likevel gått i pluss for corona-regnskapsåret 2020.

Ordningen inneholder ingen krav om at støtte må tilbakebetales når overskuddet blir høyt, eller begrensninger på utbytte – noe som har gitt Solberg-regjeringen motstand.

Kritikere sier ordningen er for tillitsbasert, og at den har beriket bedrifter som kunne klart seg fint uten den statlige støtten – mens regjeringen har påpekt at det var nær umulig å forutse hvordan den økonomiske fasiten ville se ut da pandemien kom, og at en ordning som favner bredt aldri vil være perfekt.

– Regjeringen valgte å møte bedriftseiere med en enorm tillit. Bedriftene har mottatt støtte og samtidig fått ta ut utbytte, mens vanlige folk har møtt knallharde krav. Samtidig forteller mindre bedrifter at de falt utenfor ordningen, påpeker Tajik.

En ordning som i utgangspunktet skulle forhindre at næringslivet bukket under, kan ha blitt brukt til andre formål, mener hun.

Ap-nestlederen sier både kontantstøtteordningens innretning, betingelser og de faktiske pengetilskuddene må granskes.

– Coronakommisjonen fikk ikke mandat til å se på den økonomiske håndteringen av pandemien, og så langt har Sanner vært avvisende til å granske det. Det skal vi gjøre noe med.

Jan Tore Sanner sier på sin side at han er enig i at det trengs en evaluering.

– Jeg er helt enig med Tajik i at vi må evaluere hvordan vi har håndtert denne krisen, og både Riksrevisjonen og Koronakommisjonen har til dels gjort det allerede, skriver Sanner i en e-post til E24.

Sanner skriver videre at det var viktig å få ordningene på plass raskt.

– Mye har vært bra, og en del kunne helt sikkert vært bedre. Det er viktig at vi lærer av det, for nye kriser vil komme, skriver han.

Les også

Steinar Holden: Coronastøtten til store selskaper var i stor grad ren hjelp til eierne etter sommeren 2020

En delvis gransking av seg selv

– Vil det bli en egen kommisjon for økonomisk krisestøtte, Tajik?

– Kall det hva du vil, jeg er ikke så opptatt av om vi setter ned en kommisjon eller et utvalg. Det viktige er at vi får fageksperter, økonomer og andre til å foreta en omfattende og bred gransking, sier Tajik.

– Og Ap kommer til å igangsette den, dersom dere kommer i posisjon etter valget?

– Ja, det vil vi.

– Du kan garantere det?

– Ja, dette kommer vi til å gjøre.

Regjeringen har fått kontantstøtte-refs fra opposisjonen etter hvert som det ble klart at næringslivet kom seg bedre gjennom pandemien enn fryktet, men har delvis kontret kritikken med at ordningen ikke bare er regjeringens verk.

– Nesten hele Stortinget, inkludert Ap, stemte for kompensasjonsordningen: Det blir en gransking også av beslutninger dere var med på?

– Ja, og det må det også være, sier Tajik.

– Vi må granske helheten. Alle fakta må på bordet, slik at Norge er bedre rustet til den økonomiske håndteringen av neste krise. Selv om alle kriser er forskjellige, vil det alltid være noe som har overføringsverdi.

Les også

Næringsministeren om kontantstøtteordningen: – På ingen måte perfekt

Vil ikke peke på bedriftseierne

I fraværet av begrensninger i overskudd og utbytte, har flere stortingspolitikere tatt til orde for at NHO og Virke aktivt bør oppfordre bedriftene til å tilbakebetale penger de ikke trenger. Begge bedriftsorganisasjonene har sagt at det er uaktuelt.

Tajik synes den debatten er et blindspor.

– Ansvaret ligger på politikerne. Man kan ikke peke på bedriftseiere og si at de egentlig ikke trenger pengene, når de bare forholder seg til hva ordningen gir dem rett på.

– Så du vil ikke oppfordre selskaper som har gått med store overskudd og mottatt coronastøtte om å tilbakebetale?

– Det handler ikke om det, det er fint å betale tilbake, men det er tafatt hvis det er oppfordringer politikerne har å komme med her. Ansvaret for ordningene kan ikke legges på enkeltbedrifter.

– Men generelt, synes du bedrifter som fikk store overskudd etter å ha mottatt coronastøtte bør betale støtten tilbake?

– Jeg synes slike moralske oppfordringer fra politikere er uinteressante. Det holder ikke at hverken Jan Tore Sanner, eller jeg, eller noen andre ber bedrifter om å fikse politiske skapte problemer. Dette er en politisk oppgave.

Les også

Mener Sanner bør oppfordre til tilbakebetaling av coronastøtte

– Kunne gjort som i Danmark

Tajik mener Arbeiderpartiet har «fremmet en lang rekke krav ved hver korsvei» for å sikre at støtten skulle sikre arbeidsplasser i stedet for aksjonærer.

– Men høyresiden var imot, sier hun.

Blant annet har Ap tatt til orde for at bedriftene som mottar kontantstøtte, samtidig underlegges utbyttebegrensninger.

– Hvordan ville det forbedret kontantstøtteordningen?

– Da ville man i alle fall ikke rettet ordningen inn mot de som egentlig ikke trenger pengene. I Danmark valgte partier på tvers av det politiske spekteret å innføre utbyttebegrensninger. Det er ikke en ellevill idé. Man kunne gjort det i Norge også, men høyresiden ville ikke.

– Steinar Holden er også blant de som mener et utbytteforbud ikke ville vært så treffsikkert, gitt at selskaper kan omgå det ved å ta det ut året etterpå, samtidig som det kan finnes gode grunner til at penger faktisk må tas ut. Han har vel et poeng?

– Vi kan ikke ha et evig utbytteforbud, men det er helt rimelig å si at når du mottar krisestøtte, så man du ikke samtidig ta ut utbytte i et begrenset tidsrom. Poenget er å hindre bedrifter i å spekulere i å berike seg på krisestøtte fra fellesskapet, sier Tajik.

Endring: Lagt inn kommentar fra finansminister Jan Tore Sanner (H), 16.08.21 kl. 10.13

Publisert: