Postkort fra Paradis

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim er på et korstog mot skatteparadiser. Lykkes han, blir verdens fattige enda fattigere.

  • Per Valebrokk
    Per Valebrokk
    Tidligere ansvarlig redaktør og administrerende direktør i E24 Dine Penger.
Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

OSLO/MAURITIUS: Som en flekk i det enorme indiske hav, et par tusen kilometer nordøst for Sør-Afrika, ligger eviggrønne Mauritius. Her lever snaut 1,3 millioner hinduer, katolikker og muslimer i fred med hverandre. Landet ypper ikke til bråk med noen, har ikke eget forsvar og kriminaliteten er lav.

Den jevne mauritier jobber hardt, avgir sin stemme i et velfungerende demokrati og er stolt av å ligge på inntektstoppen i Afrika.

Bak de berømte hvite strendene og luksusresortene finnes hovedstaden Port Louis. Guidebøkene råder deg til å holde deg unna byen, men det er de nye høybyggene, den bråkete industrien og finansbransjen i hovedstaden som har løftet Mauritius opp fra den dypeste fattigdom.

Som et skatteparadis, der man kan opprette postkasseselskaper og betale null skatt, er denne grønne flekken i havet blitt Vestens inngangsport til investeringer i Afrika og India.

Finanskrisen har frelst kritikere av det frie markedet verden over. Og lite representerer kapitalismens skyggesider bedre enn skatteparadisene, som får skylden for å bistå skattesnyltere, kapitalflukt fra fattige land, korrupte politikere og narkobaroner.

Skatteparadis bidrar til økt økonomisk aktivitet

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) er først blant kritikerne her hjemme. Ifjor nedsatte han Kapitalfluktutvalget, som med blant andre korrupsjonskorsfarer Eva Joly går hardt ut mot skatteparadisene. Utvalget vil at bistandsfondet Norfund i løpet av tre år må stoppe alle investeringer via skatteparadiser. Det er en dårlig idé.

I vår rike kant av kloden virker skatteparadis som Lichtenstein og Luxemburg disiplinerende ved at de fører til en viss grad av skattekonkurranse; politikerne må avstå fra fristelsen til å skattelegge seg ut av ethvert økonomisk problem.

Skatteparadis bidrar også til økt økonomisk aktivitet ved at bedrifter gjennom postkassefirmaer med lav eller ingen skatt investerer i land de ellers ikke ville ha satset i fordi skattene der er for høye. Undersøkelser viser for eksempel at Storbritannia tjener på å ha skatteparadiset Jersey i Den engelske kanal.

Solheim er ikke opptatt av disse tingene. Det er verdens fattigste han har i tankene. Men også av hensyn til denne utsatte gruppen bør utviklingsministeren ligge unna skatteparadisene.

Lav skatt og hemmelighold er langt fra den eneste grunnen til å bruke postkasseselskaper i skatteparadis. Behovet for sikkerhet, særlig når man investerer i ustabile land og regioner, er like viktig.

Tenk deg at du leder en bedrift som investerer i Venezuela, ledet av en mann med uttalte diktatorambisjoner og en hang til å konfiskere utenlandsk kapital. Lar du overskuddet fra investeringen din bli stående i en venezuelansk bank? Neppe. Du ønsker å få pengene dine unna Hugo Chavez’ klamme fingre. Det letteste da er å investere via et firma og en konto i et skatteparadis.

I tillegg til å sikre seg mot politisk risiko, har bedrifter i mange tilfeller ikke noe annet valg enn å investere gjennom et postkasseselskap. Årsaken er at landene de investerer i mangler et velfungerende finansvesen.

Antallet skatteparadis har ikke skutt i været de siste tiårene fordi det er blitt så mange flere narkobaroner, korrupte statsledere og skattesnytere i verden. De klarer å stikke unna pengene uansett, slik Chiles Augusto Pinochet gjemte en formue rett under nesen på amerikanske myndigheter i en bank i Washington.

Erik Solheim bør ligge langt unna skatteparadisene

Behovet for postkasseselskaper har eksplodert på grunn av globaliseringen, som har løftet flere hundre millioner mennesker ut av fattigdom.

Når milliardene renner ut av uland og inn til skatteparadisene, er det i stor grad bedrifter som flytter pengene til tryggere steder. Men de stikker ikke nødvendigvis av. Mye av kapitalen som flyttes ut av uland er overskudd på investeringer. Desto høyere denne delen av "kapitalflukten" er, jo mer kommer tilbake via de samme skatteparadisene i form av nye investeringer og flere og bedre arbeidsplasser.

Inntil verden er kvitt korrupte politikere og ustabile regimer, og hver avkrok på kloden har et velfungerende finansvesen, bør Erik Solheim ligge langt unna skatteparadisene. For mister bedriftene muligheten til å sikre overskuddene sine, strupes enhver investering i fattige land.

I januar sperret en overivrig Solheim midlertidig Norfunds mulighet til å investere via postkasseselskaper på Mauritius. Det eneste vår miljø- og utviklingsminister oppnådde var at Norfund måtte avstå fra investeringer i fire fond som skulle hjelpe Afrika.

I Solheims naive drømmeverden, der skatteparadisene ikke lenger eksisterer, dømmes ulandene til evig fattigdom.

Følg Per Valebrokk på Twitter:twitter.com/valebrokk

Her kan du lese mer om

  1. E24
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Kapitalfluktutvalget: Knust i høring

  2. Her er legitime grunner til å ha penger i skatteparadis

  3. Slår tilbake mot kritikk fra Økokrim-topp

  4. Annonsørinnhold

  5. Drar på Afrika-turné

  6. Massiv kapitalflukt fra Nord-Afrika