SKATTEGAVE: Finansminister Siv Jensen (Frp) på hennes kontor i Finansdepartementet.

Jensens nyttårsforsett

Finansminister Siv Jensen varsler tidenes skattegave til norske bedrifter. Vil skattesatsen for alminnelig inntekt følge etter?

  • Bent Richard Eidem
    Bent Richard Eidem
    Bent Richard Eidem er konserndirektør for business banking i Danske Bank. Han har jobbet i forskjellige roller i Danske Bank, tidligere Fokus Bank, siden 2001 da han kom fra Sparebankenes Kredittselskap, som nå er en del av DNB. Eidem satt også tidligere som styremedlem i NTNU Technology Transfer AS.
Publisert: Publisert:
Dette er en kronikk
Kronikken gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til E24 her.

Parallelt med nyttårsrakettenes svev mot himmelen, trådte nye selskapsskattenivåer i kraft i Europa. Eksempelvis 22 prosent i Danmark og Sverige.

I Norge er den 27 prosent. Storbritannia, som for få år siden hadde samme skatteprosent som Norge, ventes å gå mot 20 prosent i år. Bakgrunnen er åpenbar. Internasjonal skattekonkurranse, økt kapitalflyt og positive effekter av skatteendringene. For dem som ønsker gode rammevilkår for norsk næringsliv, er det ingen vei tilbake. Selskapsskatten må kuttes mot 22 prosent.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund går enda lenger og mener enskattesats på under 20 prosent er riktig. Ifølge Skogen Lund bidrar lønnskostnadene i Norge, henholdsvis 50 og 30 prosent over Tyskland og Sverige, til at Norge bør ha en lavere skatteprosent enn våre naboland.

Det er svært mye fornuftig i nyttårsforsettet til finansminister Siv Jensen. Et kutt i selskapsskatten er et effektivt middel for å styrke konkurransekraften til Norge, samt at det vil motvirke todelingen i norsk økonomi, gitt at oljebeskatningen holdes fast. Det gir rom for ytterligere investeringer i teknologi og kunnskap i Fastlands-Norge.

Utfordringen til Siv Jensen er at selskapsskatten og personbeskatningen henger tett sammen. Skatteendringer får frem darwinisten i mange. De best tilpassingsdyktige overlever. Da selskapsskatten ble kuttet fra rundt 50 til 28 prosent i 1992, ansatte advokater, tannleger, og andre personer i frie yrker, seg selv i egne aksjeselskaper. Personinntekten ble dermed omdefinert til kapitalinntekt og beskattet vesentlig lavere.

Selskapsskatten og personbeskatningen bør derfor samkjøres. Solberg-regjeringen taler samme sak i sitt endringsforslag til Statsbudsjettet, etter at Stoltenberg-regjeringen kuttet selskapsskatten fra 28 til 27 prosent: «Skattesatsen for personer ble holdt uendret på 28 prosent. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning. Regjeringen foreslår derfor at satsen på alminnelig inntekt reduseres til 27 prosent både for selskaper og personer. Ulike satser inviterer til tilpasninger og er ingen god løsning.»

Om både selskapskatten og satsen på alminnelig inntekt senkes til 22 prosent følger en rekke utfordringer. En endring av bedriftsbeskatningen gir kun mindre endringer i skatteprovenyet. I 2012 utgjorde selskapsskatten 73 milliarder kroner i Norge. Dersom Norge følger Sveriges eksempel og kutter selskapsskatten til 22 prosent, vil det direkte provenytapet utgjøre rundt 15 milliarder kroner. Provenytapet er ganske beskjedent, og mange, inkludert oss selv, vil hevde at provenytapet tas igjen i form av økt økonomisk vekst.

Hvis regjeringen derimot rører ved skattesatsen på alminnelig inntekt, snakker vi helt andre konsekvenser for statens inntekter. Skatt på alminnelig inntekt bidrar med 250 milliarder kroner til fellesskapet. Et slikt skattekutt vil redusere statens inntekter med over 50 milliarder kroner. Ifølge ekspertkommentarer i avisene de seneste ukene kan tallet være så høyt som 70 til 80 milliarder kroner.

Om politikerne ønsker inndekning for provenytapet, frykter jeg at vi vil se mot arbeidsgiveravgiften. Arbeidsgiveravgiften er en av de minst omtalte skattene og avgiftene i den norske skattedebatten. Det skyldes ikke at den er ubetydelig. For dem som eier en virksomhet er den ytterst reell. Totalt 140 milliarder kroner.

Arbeidsgiveravgiften er differensiert etter hvor en virksomhet er lokalisert, men normalt 14,1 prosent. I Sverige er arbeidsgiveravgiften differensiert etter alder, hvor det normalt skal svares en arbeidsgiveravgift på 31,42 prosent. Ungdom født etter 1987, og eldre født før 1947, har avkortede satser.

En slik tankegang overført til Norge vil være dramatisk. Scheel-utvalget, som er nedsatt for å gjennomgå skattemodellen, vil med stor sannsynlighet se på en økning av arbeidsgiveravgiften i en ny utgave av skatte- og avgiftscocktailen.

Utfordringer er at man da gir med den ene hånden og tar med den andre. Samtidig vrir man skattebelastningen over mot arbeidsintensive virksomheter, hvor særlig kunnskapsbaserte næringer og morgendagens bedrifter vil befinne seg, fra kapitalintensive virksomheter som olje, havbruk og industri

Finansminister Siv Jensen har varslet skatteendringer gjeldende fra 2015-budsjettet som legges frem i oktober 2014. Den 15. samme måned legger Scheel-utvalget frem sin innstilling. Vi håper og tror politikerne, byråkratene og Scheel-utvalget har mot til å både være radikale og resolutte i sin behandling.

Selskapsskatten må ned. Vi har ikke råd til å la være.

Les også:

NHO-skatteforslag møter sterk motstandNå vil Jensen kutte skattenivået for bedrifteneSolberg starter 2014 uten nye skatteløfter

Publisert:

Flere artikler

  1. Forventer store endringer i skattesystemet

  2. Dramatiske skatteforslag fra Scheel-utvalget

  3. Det svenske skattesjokket

  4. Annonsørinnhold

  5. NHO-skatteforslag møter sterk motstand

  6. Jensen åpner for nye skattekutt