KRITISK BLIKK: Kronikkforfatteren retter et kritisk blikk på Innovasjon Norge og administrerende direktør Anita Krohn Traaseths "Drømmeløft"-satsning.

Staff/
Kommentar

Kronikk kritiserer «Drømmeløftet»: - Man ser ut til å ha skapt ett offentlig orakel, som skal definere hvordan man kommer seg videre i livet

Rapporten blir vag og utflytende i forhold til prioriteringer og retning, skriver kronikkforfatteren om Innovasjon Norges nye satsning.

  • Karl-Christian Agerup
    Karl-Christian Agerup er administrerende direktør i Oslotech AS. Han har jobbet 12 år som Venture Capitalist og startet opp Northzone Ventures. Han var gründer og administrerende direktør i Hugin AS, som ble solgt til Thomson Reuters. Agerup har også tidligere jobbet som administrerende direktør i Forskningsparken i Oslo. Styremedlem i Schibsted ASA, Aftenposten og diverse teknologibedrifter.
Publisert:

Den relativt nye Innovasjon Norge-sjefen lanserte denne uken konklusjonene fra organisasjonens diskusjonsdugnad de siste 6 månedene om hva som skal til for å skape «det nye Norge».

Rapporten og den medfølgende talen utgir seg for å være syntesen av hva alle gode krefter mener er nødvendig for å få fart på Norge. Få verdiord og superlativer var utelatt. Men i det ligger også at rapporten og talen blir vag og utflytende i forhold til prioriteringer og retning.

Et snedig triks har også vært å sette seg selv i midten av innovasjonsdebatten, og selv avgjøre hva som fortjener å få oppmerksomhet eller ikke. «Drømmeløftet» er i dag en egen webside full med rapporter og innhold fra Innovasjon Norge, og ikke nødvendigvis stemmene som divergerer fra organisasjonens selvdyrkelse.

Les Traaseths tilsvar til Agerup her!

Helt typisk var det at næringsministeren og Innovasjon Norge-sjef senere på dagen diskuterte med seg selv på Dagsnytt 18, om hva man skal satse på i Norge for fremtiden. Er det de som bestemmer det ?

Slik jeg ser det, fokuseres det for mye på hva det offentlige skal gjøre eller ikke gjøre for å sikre nyskaping og vekst.

For alle private og uavhengige aktører som har bidratt til det såkalte «drømmeløftet» må det være en bitter ettersmak av innsatsen at man ser ut til å ha skapt ett offentlig eiet orakel, som skal definere hvordan man skal komme seg videre i livet og legge premissene for hva vi trenger for å skape det nye Norge.

Mitt syn er at den offentlige oppgaven først og fremst å legge til rette for en fremvekst av nye internasjonalt konkurranseorienterte bedrifter ved å ha gode generelle rammebetingelser og forutsetninger.

Disse rammebetingelsene inkluderer et førsteklasses utdanningssystem, og et fleksibelt og konkurranseorientert arbeidsmarked, og en finans- og skattepolitikk som stimulerer det å lykkes, og hvor suksessfulle gründere kan bli enda mer suksessfulle ved å hjelpe andre til suksess.

Les også

Innovasjon Norge-sjefens kronikk om det nye Norge og Drømmeløftet

Ofte tar vi disse tingene for gitt når vi snakker om nyskapning. Det er de ikke. De var heller ikke en del av det såkalte «drømmeløftet».

Deretter er det tre elementer som etter min mening er avgjørende for økt nyskaping:

  • Øke kapital tilførselen i tidligfase
  • Bedre bruk av statens ressurser
  • Styrke miljøer for verdiskaping

For det første: Kapitalmangel. Det er en alvorlig mangel på kapital i tidligfase selskaper i Norge utenfor Olje og gass sektoren. Det er en markeds imperfeksjon i tidligfase som vi må adressere bedre enn vi gjør i dag.

Løsningen ligger i å bruke statlige insentiver til å utløse privat kapital og engasjement. Statens penger er ikke nok alene til å løse problemet.

«Drømmeløft»-talen til Traaseth bagatelliserte dette og ironiserte over at Abelia/NHO trodde at økt kapital nærmest var løsningen på alt. Det har de så vidt jeg vet aldri ment eller sagt.

For det andre: Riktig bruk av statens innsats. Spørsmålet er todelt: Fungerer det vi har i dag ? og deretter: hvordan burde det fungert?

Jeg tilhører dem som mener at nøkkelen ikke nødvendigvis ligger i å bruke mere statlige midler enn det vi gjør i dag. Derimot mener jeg at Staten bruker innsatsen sin feil.

Virkemidlene for større verdiskaping fra forskning og entreprenørskap er delt mellom Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet, Investinor og - hvis man ser stort på det - Argentum. I tillegg har man Såkorn ordningen i samarbeid med private investorer.

Dette er ikke er et system som fungerer på tvers. I forhold til statlig kapitalbruk burde man hatt ett langt mer helhetlig blikk på hvilke statlige virkemidler som kan brukes for å fremme hele verdikjeden

«Drømmeløft»-talen og rapporten problematiserer ikke rundt de offentlige aktørene sin egen rolle og hvor viktige de egentlig er.

For det tredje: Styrk miljøene for verdiskaping. Nyskapning og verdiskapning skapes ikke av seg selv. Det oppstår fordi det er gode forutsetninger for å skje.

Vi er for få miljøer av selskapsbyggere i Norge som bidrar med vår erfaring, kompetanse og vårt nettverk til å hjelpe nye bedrifter til å lykkes.

Viktige faktorer er:

  • Mangelen på mange gode venture miljøer
  • Underfinansiering av inkubatorer og kommersialiseringsaktiviterer
  • Få «engle»-miljøer som bidrar aktivt til selskaper
  • Lite engasjement i større private bedrifter og i offentlig tjenesteproduksjon for å hjelpe nye bedrifter

Statens kapital er ikke kompetent og bedrifter bygges ikke av offentlige støtteordninger. Bedrifter bygges av team bestående av personer som har kunnskap, erfaring og ikke minst vilje til å skape noe ekstraordinært. Mange av disse menneskene jobber i bedriften, noen av dem er en del av bedriftens støtteapparat – styre, kunder, leverandører og ikke minst investorer.

Det er lokale miljøer, bedrifter, teknologioverføringskontorer (TTO), inkubatorer, investeringsselskaper eller bransjenettverk som forvalter denne type kompetanse.

Jeg skal ikke hevde at det såkalte «Drømmeløftet» ikke inkluderer noen av disse elementene, men de drukner i begreper som visjon, innovasjon, bærekraft, omstilling, , skalerbarhet, forenkling, modighet osv.

Les også

La oss skape nye landslag – sammen!

Flere artikler

  1. – Du må nesten ha doktorgrad for å ha oversikt over alle støtteordningene

  2. «Snodig» kritikk

  3. Norge trenger aktive eierfond

  4. Annonsørinnhold

  5. Betalt innhold

    Vestlandet i verdensklasse

  6. Nå er Mælands nye såkornfond klar