DNB trekkes inn i hvitvaskingssak

Storbanken DNB var sammen med blant annet tre svenske banker mål for bankoverføringer i en storstilt sak om hvitvask av penger fra Moldova. DNB undersøker nå transaksjonene.

UNDERSØKER TRANSAKSJONER: DNB dras inn i en hvitvaskingssak med forgreninger fra Moldova til en rekke nordiske banker. Her hovedkontoret til DnB i Bjørvika.

UNDERSØKER TRANSAKSJONER: DNB dras inn i en hvitvaskingssak med forgreninger fra Moldova til en rekke nordiske banker. Her hovedkontoret til DnB i Bjørvika.

Foto: Torstein Bøe NTB scanpix
Publisert:,

Nordeas danske avdeling og spesielt Danske Banks avdeling i Estland spiller en nøkkelrolle i en storstilt sak om hvitvasking av milliarder fra Moldova, som Berlingske mandag kunne avdekke.

Men de tre store svenske bankene, Handelsbanken, Swedbank og spesielt SEB samt DNB dukker også opp i den store lekkasjen av opplysninger i forbindelse med saken, som undersøkes av myndighetene i blant andre Moldova og Latvia.

Ifølge myndighetene i de to landene har et internasjonalt kriminelt nettverk gjennom flere år lykkes med å skjule milliarder av kroner fra illegale aktiviteter gjennom den moldovske banken Moldinconbank og den latviske banken Trasta Komercbanka og derfra videre til konti i en rekke store, internasjonale banker.

Konti i skatteparadis

Berlingske er i besittelse av opplysninger om bankoverføringer foretatt gjennom de nordiske bankene fra selskaper, som ifølge myndighetene har hatt tilknytning til det kriminelle nettverket.

Les også

Hvitvaskede milliarder fosset gjennom nordiske banker

Her fremgår det at SEB – Skandinaviske Enskilda Banken – har mottatt knapt 150 overføringer til konti i bankens filialer i Sverige, Finland og Baltikum på omkring 35 millioner dollar mellom 2011 og 2014. En stor del av overføringene er gått til konti hos SEB tilhørende selskaper i kjente skatteparadis som De britiske Jomfruøyer og Seychellene.

SEB avviser å kommentere den konkrete saken:

Annonsørinnhold

– SEB arbeider aktivt for å motvirke hvitvasking. Vi har systemer og prosesser til å identifisere trusler, etterleve omverdenens krav og hjelpe våre medarbeidere til å oppdage hvitvasking. Det kanskje viktigste elementet for å beskytte oss, våre kunder og det finansielle systemet mot hvitvasking er en økt bevissthet om og oppmerksomhet på trusler, sier pressesjef Frank Hojem i SEB.

– Med hensyn til de aktuelle overføringer kan vi på grunn av regler om bankfortrolighet samt et opplysningsforbud i forbindelse med varslinger ikke kommentere på de enkelte overføringer, sier pressesjef Frank Hojem i SEB.

Alarmklokker bør ringe

Hvitvaskingsreglene i EU sier at bankene skal overvåke såkalt mistenkelige transaksjoner tett. Hvis en kunde med adresse i skatteparadis plutselig mottar store beløp fra banker i land som i hvitvasksammenheng betegnes som høyrisikoland, skal bankene innberette sakene til myndighetene.

Flere eksperter peker overfor Berlingske på at mange av transaksjonene i datamaterialet burde få alarmklokkene til å ringe hos bankene – ikke minst fordi Moldova i hvitvaskingssammenheng betegnes som et høyrisikoland av bankene selv – blant annet av Danske Bank.

Les også

Økokrim: Advarer norske banker om misbruk fra internasjonale kriminelle

– Det er snakk om transaksjoner av en så mistenkelig karakter at alle alarmklokker bør ringe i bankene, sier Lars Krull, bankekspert og seniorrådgiver ved Aalborg Universitet, om transaksjonene til Danske Bank og Nordea.

DNB vil undersøke saken

DNB står for 12 overføringer for 0,9 millioner dollar med tilknytning til saken. Alle overføringene går via Trasta Komercbanka og kommer fra det samme britiske innregistrerte selskapet, som ifølge myndighetene i Moldova er et av flere postboksselskaper som er blitt brukt til å vaske milliarder hvite. Pengene er satt inn på konti som tilhører reelle selskaper – altså ikke skatteparadisselskaper.

– DNB er forelagt en liste med noen få transaksjoner i en kort periode på høsten 2013 via vår litauiske datterbank, og vi undersøker nå disse transaksjonene, opplyser informasjonsdirektør Even Westerveld fra DNB.

Han understreker at DNB ikke kan kommentere de konkrete transaksjonene:

– Banker er underlagt taushetsplikt når det gjelder enkeltkunder og informasjon om hva vi eventuelt varsler myndighetene om. Vi kan derfor ikke kommentere disse enkelte transaksjonene spesifikt», sier Even Westerveld.

Taushet fra Swedbank

Også banken Swedbanks filialer i spesielt Estland og Litauen har mottatt mistenkelige transaksjoner.

Minst 29 overføringer på samlet 3,5 millioner dollar kom i 2013 og 2014 inn på konti i banken. Disse var eid av selskaper i blant annet Estland, Sverige og De britiske Jomfruøyer. Pengene kom fra konti i Moldinconbank og Trasta Komercbanka, eid av postboksselskaper med tilknytning til hvitvasksaken.

– På grunn av banksekretessen kan vi aldri kommentere potensielle kunderelaterte transaksjoner, sier kommunikasjonssjef Gabriel Francke Rodau i Swedbank.

Handelsbanken reagerte

Handelsbanken har vært mål for fem overføringer fra Moldinconbank og Trasta til kunder i Sverige og Finland i 2013 på samlet 0,5 millioner dollar. Mens avsenderne var postboksselskaper med tilknytning til hvitvasksaken, var mottagerne ifølge Berlingskes research denne gang reelle og kjente selskaper.

Overføringene var dermed formodentlig betalinger for reelle handler, og ifølge eksperter er det derfor mer tvilsomt om bankene burde ha snappet opp og reagert på transaksjonen. Hos Handelsbanken reagerte man allikevel umiddelbart på overføringene:

– Vi ser meget alvorlig på dette. De konkrete transaksjonene er fire år gamle, og vi er svært oppmerksomme på dem. De nødvendige skritt er tatt, hvilket inkluderte å avslutte vårt samarbeid med Trasta Komercbanka i 2013. I forhold til Moldinconbank har Handelsbanken aldri hatt direkte forbindelser med banken. De konkrete transaksjonene var foretatt via andre banker, sier Johan Wallqvist, pressesjef i Handelsbanken.

Johan Wallqvist, pressesjef i Handelsbanken, fremhever at bankens kunder i de konkrete tilfeller ikke har vært skatteparadisselskaper, men alminnelige bedriftskunder.

– Hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme er internasjonale problemer, og Handelsbanken er ansvarlig for å sikre at banken ikke anvendes til disse formålene. Vi kan ikke kommentere enkelttransaksjoner til våre kunder, men vi vil gjerne understreke at de nevnte kunder er velkjente i våre lokale avdelinger, de er mangeårige kunder, og det er ingen mistanke om hvitvasking av penger.

Har avsluttet relasjoner

Johan Wallqvist understreker at Handelsbanken har «omfattende og avanserte sikkerhetssystemer» for å motvirke og forhindre hvitvasking av penger.

– Av sikkerhetsmessige årsaker kan vi ikke si nøyaktig hva vi gjør, men vi kan allikevel nevne at en av tiltakene gjennomført siden 2013 er at vi har avsluttet relasjoner med 2.000 banker i hele verden, sier han.

Her kan du lese mer om

Annonsørinnhold