Oljefondet-sjefen: Selskaper bør gjøre mer enn å tjene penger

Yngve Slyngstad støtter verdens største forvalter om at selskaper bør ha et formål utover å tjene penger. Norsk gjødselgigant har merket et skifte blant investorene.

STILLER KRAV: Direktør Yngve Slyngstad i Norges Bank Investment Management er glad for at flere investorer tar opp diskusjonen om bedrifters samfunnsansvar. Oljefondet har lenge stilt krav til selskaper, men selv om fondet eier 9.000 selskaper har det svært små eierandeler i hvert enkelt av dem.

Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24
Publisert:

Institusjonelle investorer som plasserer penger for pensjonister, småsparere eller hele nasjoner har enormt mye penger under forvaltning.

Ofte ser de også lenger frem enn til neste kvartalsrapport.

Den siste tiden har flere av verdens største investorer minnet private selskaper om at de også har et ansvar for å bidra til å løse globale utfordringer som klimautslipp, skatteunndragelser og brudd på menneskerettigheter.

Verdens største pengeforvalter Blackrock vakte nylig oppsikt med et utspill om at bedrifter må bidra positivt til samfunnet hvis de skal ha rett til å leve.

Selskapene må rett og slett ha et formål ut over det å tjene penger, skrev konsernsjef Laurence («Larry») Fink i Blackrock i sitt årlige brev til globale konsernsjefer.

«Uten et formål kan ikke noe selskap, hverken offentlig eller privat, nå sitt fulle potensial. Det vil etter hvert miste sin legitimitet til å drive videre», skrev Fink.

Han sier at selskaper må bruke penger på å utvikle de ansatte og virksomheten på en måte som kommer både kundene og samfunnet til gode, ikke bare betale ut mest mulig penger til aksjonærene sine på kort sikt.

Les også

Oljefondet kvittet seg med seks selskaper

Oljefondet-sjef støtter Fink

Sjefen for det norske Oljefondet, Yngve Slyngstad, er enig med Fink. Oljefondet eier for øvrig over 5 prosent av Blackrock, en aksjepost til en verdi av nær 28 milliarder kroner ved utgangen av 2016.

– Bedrifter er også avhengige av en legitimitet for å operere i samfunnet. Den legitimiteten oppnår man i dag ved å stille noen krav til egen virksomhet ut over det å tjene penger, sier Slyngstad til E24.

SKREV BREV: Konsernsjef og styreleder Laurence Fink i Blackrock.

Foto: Ruben Sprich Reuters

Det norske Oljefondet ligger langt fremme i arbeidet med å stille konkrete krav til selskaper. Det har også kastet ut en rekke selskaper med risikable forretningsmodeller og som ikke har noen plan for hvordan de skal håndtere risikoen.

Slyngstad lister opp flere konkrete eksempler på krav som fondet stiller:

– Det er jo mange av disse problemstillingene vi har tatt opp som er konkrete. Hvordan håndterer man skattespørsmål, hvordan håndterer man korrupsjon, hvordan håndterer man lederlønninger, hvordan håndterer man bærekraftsspørsmål som klima, som vannforvaltning og så videre, sier Slyngstad.

Gjennom årene har Finansdepartementet og senere Norges Banks styre utelukket til sammen 152 selskaper av etiske årsaker. Fondet selv har sparket ut 216 firmaer hvor forretningsmodellene regnes som for risikable.

Les også

Varsler kamp mot korrupsjon

Kjemper mot korrupsjon

Tirsdag presenterte fondet et nytt forventningsdokument til selskapene det eier. Det stiller krav til hvordan de skal håndtere korrupsjon, og krever blant annet at varslere skal kunne si fra til selskapet anonymt.

Les mer: Varsler kamp mot korrupsjon

I fjor kastet Oljefondet ut seks selskaper av risikohensyn, mens det kastet ut 23 året før. De siste årene har fondet hatt en omfattende opprydding blant «verstingene» i flere sektorer, som i palmeoljeindustrien hvor flere selskaper bidrar til avskoging.

I fjor kom fondet med flere krav til selskaper, både om at de bør skatte av pengene der de er tjent og at de bør vise mer åpenhet om lederlønninger.

Les mer: Oljefondet kvittet seg med seks selskaper

Les også

Oljefondet krever skattesvar

Yara snakket om Fink

Norske aksjeselskaper har også merket seg Blackrock-sjefens utspill.

Yara-sjef Svein Tore Holsether viste Finks sitater på storskjerm på selskapets kapitalmarkedsdag 8. februar.

– Nå forventer Blackrock at selskaper skal bidra til samfunnet, eller så risikerer de å miste sin støtte, sa Holsether.

– En av de største Blackrock-aksjonærene er Oljefondet. I forrige uke var fondets direktør Yngve Slyngstad hos FN i New York for å snakke om klimarisiko og finans. Dette skjer på bred front nå, sa Holsether.

Ifølge ham ser Yara på bærekraftige løsninger som en forretningsmulighet og ikke en begrensning.

Les også

Oljefondet kaster ut våpengiganter

Stort marked

Markedet for bærekraftige løsninger i næringslivet er på hele 12.000 milliarder dollar, og 2.300 milliarder dollar av det er i landbruket, sa Holsether, og viste til en rapport fra Business Sustainability Development Commission.

– Det er penger å tjene på å være ansvarlig, sier han.

Selv har Yara en del igjen å gjøre innen for eksempel klimautslipp. Selskapet jobber blant annet med et prosjekt for CO₂-fjerning på et ammoniakkanlegg i Porsgrunn.

Nest etter Statoil er Yara det statseide selskapet med størst CO₂-utslipp, med utslipp på totalt 13,5 millioner tonn i 2015.

Les også

Frykter neste finanskrise kan bli verre: Oljefondet kan falle 40 prosent

– Kan bli kostbart

Det norske Oljefondet omtales noen ganger som en aktivistinvestor fordi det setter en rekke krav til selskapers strategi, innen vannbruk, klimautslipp, lederlønn, barnearbeid, skattebetaling og miljø.

På flere felt fungerer ikke markedsøkonomien som den skal, mener sjefen for Oljefondet. Mange selskaper slipper å dekke de reelle kostnadene ved virksomheten deres.

– Mange av de spørsmålene som vi har sett på er tilfeller hvor markedslogikken bryter ned, altså typisk at CO₂-utslipp ikke er priset. Forbruk av rent vann er typisk heller ikke priset. Derfor fungerer ikke det underliggende premisset ved markedsøkonomien, og da må man kompensere på en eller annen måte, sier Slyngstad.

– Og hvis bedriftene ikke kompenserer selv med ansvarlig forretningspraksis, så vil jo myndighetene på en eller annen måte måtte gå inn med reguleringer. Det kan bli minst like kostbart for oss som investorer at det blir gjort på den måten, sier han.

Les også

Oljefondet vil endre lederlønningene: – Må bli enklere

– Selskapene vil høre

I tillegg til Blackrock er også Vanguard blant investorene som har engasjert seg i bærekraftsspørsmål, sier Slyngstad. Han mener det er en stor fordel for Oljefondet at flere investorer legger press på selskapene.

– Hvis vi eier en prosent av verdens aksjekapital er vi en liten aksjonær i det store bildet, sier han.

– Men når det begynner å komme andre store investorer av denne typen med så er det selvsagt en helt annen plattform for diskusjon, som selskapene vil høre på, sier han.

Begynte med klima

Sjefen for Oljefondet tror klimaspørsmål har utløst en mer omfattende debatt blant investorer.

De siste årene har det vært mye debatt rundt klimarisiko og faren for at enkelte selskaper kan bli akterutseilt på grunn av politiske og teknologiske endringer.

– Spydspissen, og grunnen til at det har skjedd mye de siste to årene, tror jeg er en generell endring i samfunnet med hensyn til tenkningen rundt klimarisiko, sier Slyngstad.

– Med en gang man setter seg ned og begynner å tenke gjennom klimautfordringen, så tenker man også: «men hva med alle de andre spørsmålene?», sier Slyngstad.

Her kan du lese mer om