Kommentar: «Norsk næringsliv må utnytte mangfoldet i befolkningen. Både for å maksimere potensialet og for å styrke konkurransekraften»

Norsk næringsliv må utnytte mangfoldet i befolkningen. Både for å maksimere potensialet og for å styrke konkurransekraften.

Javad Mushtaq er gründer og leder av MAK, og Torbjørn Røe Isaksen er næringsminister.

Felles for oss er at vi vokste opp i norske småbyer og tidlig engasjerte oss i det som senere ble vår karriere. Den ene i Halden, som avisbud og gründerspire. Den andre i Porsgrunn, som aktiv ungdomspolitiker.

Førstnevnte leder blant annet en organisasjon som jobber med å redusere frafallsraten på videregående skoler. Sistnevnte har innført den mye omtalte fraværsgrensen.

En annen ting vi har til felles er troen på mangfold som konkurransefortrinn i næringslivet. Flere forskningsrapporter, fra blant annet McKinsey og BCG, viser sammenhengen mellom mangfold, innovasjonsevne og avkastning.

Noen av verdens mest dynamiske næringsområder kombinerer en infrastruktur for næring med kapital og forskning, der både etablerte virksomheter og oppstartsbedrifter satser på mangfold og åpenhet for talenter med forskjellig bakgrunn.

Dette bekrefter at vi trenger mangfold for å bidra til å skape fremtidens arbeidsplasser og for å øke konkurransekraften.

Historien viser at mange av verdens mest innflytelsesrike selskaper ble startet av nettopp innvandrere.

Elon Musk kommer fra Sør-Afrika, Sergey Brin i Google fra Russland, Jerry Yang i Yahoo fra Taiwan og Ariana Huffington i Huffington Post fra Hellas.

I Norge ser vi likevel at innvandrere kan ha utfordringer på arbeidsmarkedet. Ifølge statistikk fra SSB er ledigheten 5,8 prosent blant innvandrere og 1,7 prosent blant resten av befolkningen. Det er et problem for den enkelte, men det er et like stort problem for både næringslivet og samfunnet.

Skal vi bli mer produktive, innovative og bærekraftige mener vi at det er behov for mangfold.

Vi trenger all den kunnskap, kreativitet og talenter vi kan få, fra hele bredden av befolkningen.

Det vi også ser behov for er flere virksomheter etablert av innvandrere med vekstambisjoner. Staten bidrar med rådgiving og kapital til innovative nyetableringer, men er avhengig av at ideene kommer fra ulike personer med ulik bakgrunn.

Selv jobber vi for dette på ulike måter. Javad har siden 2015 ledet MAK, Norges største nettverk av unge ledertalenter med mangfoldig bakgrunn eller interkulturell kompetanse. Torbjørn har siden 2018 vært næringsminister, og jobber for et mer inkluderende og mangfoldig næringsliv.

Regjeringen vil gi gode rammer for gründere og oppstartsselskaper, slik at det blir lettere og tryggere å skape nye arbeidsplasser. Et av målene er å gjøre det enklere å starte egen virksomhet. Et annet er å gjøre risikokapital og kompetente investorer mer tilgjengelige.

Like viktig er det at etablerte virksomheter rekrutterer bredt. Norsk næringsliv skal ut i verden, og en ingeniør fra NTNU eller økonom fra BI som også kan farsi, urdu eller kinesisk, gir virksomheten et konkurransefortrinn i nye markeder. Ikke bare gjennom forståelse av språk, men av kultur.

12. juni er gründeren en av deltagerne, når næringsministeren og kunnskaps- og integreringsministeren inviterer til innspillskonferanse, for å møte gründere med ulik bakgrunn.

Vi skal blant annet høre på Olivier Mukuta, som har brukt erfaringene han gjorde seg da han bodde i en flyktningleir i Malawi til å drive frem Vipicash – et selskap som sørger for at pengeoverføringer når frem til rett person, uten svinn på veien.

Og fra Aiman Shaqura som flyktet fra Palestina og til Toten med to tomme hender, og som på 15 år har bygget opp selskaper som har omsatt for over 100 millioner kroner.

Vi møter også Ragnhild Slettner fra Mestringsguiden, en plattform for innvandrere og flyktninger som vil starte egen matvirksomhet. Der får de hjelp til å finne bolig, komme i arbeid og drive egen restaurant.

Matbodene Aleppo Bahebek og Injera Palace på mathallen Vippa i Oslo ble utviklet nettopp for å bringe sammen unge matentreprenører og flyktninger med behov for jobb og integrering.

Ambisjonene våre er å utfordre norsk næringsliv til å bruke mangfoldet, å få inn flere med ulik bakgrunn som gründere og i oppstartsvirksomhet og å få inn mer entreprenørskap og næringsliv i skolen.

Deltagerne på konferansen viser det etablerte næringslivet at det lønner seg å satse på alle ressurspersonene i samfunnet vårt. Vi skal lære og dra nytte av vinnerhistoriene, og bidra til at det skrives flere.

Selv har vi erfart hvor viktig det er at både gründer- og politikerspirer får grobunn tidlig. For det er disse historiene som bekrefter at fremtiden er mangfoldig.