- Økokrim mangler etterrettelighet

Fra tiltaleboksen tok den tidligere konsernsjefen i Yara til motmæle mot Økokrim.         

Thorleif Enger brukte mye tid i retten på å tilbakebevise påstandene om at det skal ha vært en ukultur selskapet han ledet i over ti år.

I hans frie forklaring, hvor han

får snakke fritt uten at noen stiller spørsmål eller avbryter, brukte han mye tid til å vise selskapets målsettinger om åpenhet, samfunnsansvar og forsvarlig drift.

Økokrim har i den pågående korrupsjons-rettssaken mot fire tidligere Yara-topper,-Enger samt Daniel Clauw, Kendrick Wallace og Tor Holba – lagt frem en rapport fra Oekom Research, hvor Yara fikk svak score på miljø og samfunnsansvar.

– Jeg har lyst til å gå gjennom noen dokumenter, som er blitt trigget av det Økokrim har lagt frem, sa Enger før han hentet opp et av dokumentene Økokrim tidligere hadde lagt frem i saken, som viste karakteren C+.

-Økokrim gjorde et stort poeng på at vi gjorde det dårlig her. Jeg syns det viser en manglende etterrettelighet at de presenterer et slikt bilde, uten å ta med alt.

Grunnen til den svake karakteren var ifølge Enger at de automatisk hadde fått dårligst score når et av spørsmålene fra analyseselskapet ble ubesvart.

Enger viste hvordan de tok kontakt med Oekom for ny vurdering. Senere endte de opp med en langt sterkere karakter, når dette var tatt hånd om.

– Jeg vet ikke hva standarden er i offentlig sektor, men jeg syns vi har fått noen indikasjoner i denne rettssalen, sa Enger syrlig.

– I sum mener jeg vi hadde meget høy standard i disse spørsmålene.

Roser de medtiltalte

Stående gjennom hele sin forklaring, hadde 71-åringen bare godord å fortelle om sine medtiltalte.

Flere ganger fortalte han at han mente, da som nå, at han hadde den beste ledelsesgruppen rundt seg i Yara.

I 1999 tok Enger over gjødseldivisjonen i gamle Norsk Hydro, da en liten del av konsernet. Senere ble det skilt ut og børsnotert under navnet Yara. Under Engers ledelse doblet Yara aksjekursen i løpet av få år, og vokste til å bli større en morselskapet Hydro (hvor olje- og gass ble fusjonert med Statoil).

Spesielt franske Daniel Clauw fikk gode skussmål fra Enger. Sammen gjennomførte de to snuoperasjonen av gjødselselskapet.

Clauw satt da i Brussel, mens Enger styrte skuta fra Oslo. Franskmannen holdt i starten rollen som operasjonsdirektør i Yara (COO).

– Det er kanskje det vanskeligste jeg har gjort som industrileder, sa Enger om beslutningen om å fjerne Clauw fra stillingen som COO.

Clauw endte opp som leder for det Yara kalte «growth initiativ», som innleid konsulent. Etter hvert forsvant franskmannen helt ut av Yara.

– Jeg hadde veldig stor respekt for det Daniel hadde gjort for Yara og for meg personlig, sa Enger.

Forsvarte lønnsnivået

Enger brukte også noe tid på lønnsnivået i Yara. Tross den store veksten i årene etter utskillelsen fra Hydro og børsnotering, var Engers lederskap preget av mye debatt rundt lukrative opsjonsprogrammer.

Fra vitneboksen fortalte Enger at han hadde en lønn på 3,7 millioner kroner, en bonus på rundt halvparten, samt aksjeopsjoner.

– Når man hyrer inn personer som Daniel Clauw, eller Ken Wallace, kan man ikke sette de på norske betingelser, men på betingelser fra der de kommer fra.

Enger mente at både Wallace og Clauw kunne tjent langt bedre utenfor Yara.

– Hadde jeg gått til et amerikansk eller kanadisk selskap, hadde jeg tjent 5–10 ganger det jeg fikk i Yara. Dette er realiteten. Vi kan ønske oss noe annet, men det er den verden vi er nødt til å forholde oss til.