Krenk meg, Kari Jaquesson!
Kari Jaquesson «krenker» overvektige, melder VGs forside. Hun sier nemlig at feite folk ikke bare er syke, men muligens også litt late.
- Elin ØrjasæterElin Ørjasæter var frem til juni 2012 konsulent i PR- og informasjonsbyrået Burson-Marsteller. Hun er tidligere E24-kommentator, og jobber nå som foredragsholder og forfatter. Hun har tidligere vært personaldirektør, hodejeger og forhandler i fagforening. «Lederboka, hodejegerens beste tips» og den humoristiske selvbiografien «Det glade vanvidd» er to av hennes bøker. Født: 25. februar 1962 Avhengig av: Kaffe og Twitter. Drømmebil: Mini Roadster cabriolet. Angrer på: At jeg jobbet så mye da barna var små. Favorittartist: Willie Nelson, Phil Ochs og Johnny Cash. Beste bok: «Borgerkrigen» av Hans Magnus Enzensberger. En dystopi som kom ut på 80-tallet og forandret mitt syn på verden. Både borgerkrigene i Afrika, 11. september og 22. juli kan sees som en bekreftelse på bokas dystre profetier.
Halvparten av norske middelaldrende kvinner er overvektige. Vi blir ett år eldre for hvert år som går, også vi som er overvektige før fylte 50. Dermed kommer helseplagene sigende på, og dermed kommer kostnadene for staten.
Les saken: Man HAR ikke fedme, man Er feit.
Jo mer sånne som Kari Jaquesson plager oss, jevnt og trutt, jo større er sjansen for at vi unngår følgesykdommer som høyt blodtrykk, slitasjeskader i knær og hofter og den galopperende folkesykdommen diabetes 2.
Det er ikke bare viktig for den enkelte å unngå fedme, det er også viktig for folkehelsa og nasjonaløkonomien.
I USA vil 86 prosent av alle voksne amerikanere være overvektige innen 2030, hvis utviklingen fortsetter. En av seks helsedollar vil gå med til å behandle direkte følger av fedme. Og amerikanske barn risikerer å leve kortere enn sine foreldre, på grunn av overvekt.
Her i landet har vi en velferdsstat som plukker opp regningen for folk. Alle følgesykdommer av fedme blir behandlet av det offentlige. Den dagen jeg får diabetes får jeg medisiner der det meste er betalt over folketrygden. Ingen vil bebreide meg at jeg ikke tok vekt og mosjon på alvor tidligere i livet.
Problemet med velferdsstaten er at vi gradvis kan fraskrive oss ansvaret for vårt eget liv. Og hva skjer da med oppslutningen om velferdsstaten?
ingenting gjør folk så rasende som å høre sannheten
Unge, spreke folk som lar være å røyke, spiser sunt og holder seg slanke, står overfor en formidabel oppgave. De skal ikke bare betale for eldrebølgen, de skal også betale for oss-feite-middelaldrende-bølgen. Hvor lenge vil de gidde å gjøre det?
Velferdsstaten er faktisk avhengig av at folk tar et ansvar selv. Fedme er kanskje en sykdom, men lettere overvekt er det ikke. Og vi lettere overvektige må kunne takle at noen sier: "Ta deg sammen."
Settes grensen for overvekt ved BMI på 25 eller høyere, er fire av ti nordmenn overvektige. Én av ti nordmenn har fedme, altså en BMI på over 30.
Medisinsk er inaktivitet vel så risikabelt som overvekten i seg selv. Det er bare halvparten av befolkningen som tar en daglig spasertur på minst ti sammenhengende minutter. Feite folk som mosjonerer med bikkja hver dag, belaster trolig helsebudsjettet mindre enn halvfeite folk som aldri beveger seg.
Bildet er ikke bare svart. Ved den store helseundersøkelsen til Statistisk Sentralbyrå i 2008, var det en økning i andelen nordmenn som mosjonerte regelmessig. Og kvinners overvekt hadde holdt seg stabil i mange år. For menn derimot, øker overvekten. Kanskje kvinner nettopp har stanset vektøkningen, fordi de hører mer på sånne folk som Kari Jaquesson?
Temaet overvekt og helse er merkelig lite diskutert i økonomisk sammenheng. For hvorfor er iskrem, potetgull og sjokolade så billig, når konsumet gir samfunnet store kostnader? Røykerne blant oss må betale for seg, i form av høye avgifter på tobakk. Sukkeravgiften har fått ligge rolig i mange år.
Kari Jaquesson sa at fete folk bør spise mindre og trimme mer. Det er ingenting som gjør folk så rasende som å høre sannheten.