Kommentar

Obligasjoner som beskyttelse mot Frp

En skulle ikke tro det når en ser på børsfallet denne uken, men den omtrent eneste fordelen med obligasjoner er at de roer nervene på kort sikt.

Publisert:

Det er mulig at gentlemen prefer bonds. Men Kristin Halvorsen og Knut Kjær foretrekker aksjer.

I dag kommer det faktiske vedtaket: Andelen aksjer i Statens pensjonsfond Utland, oljefondet, øker til 60 fra 40 prosent. Andelen obligasjoner reduseres tilsvarende.

Ingenting betyr mer for avkastningen i oljefondet enn valget av aktivaandeler.

- Blant langsiktige investorer er obligasjoner bare noe for dem som ikke har vett nok eller evne til å binde seg til masten, sa Thore Johnsen, professor ved Norges Handelshøyskole og strategisk rådgiver for Finansdepartementet i investeringsbeslutninger, under et seminar i regi av Norske Finansanalytikeres Forening denne uken.

Lav avkastning, lav risikoreduksjon

For obligasjoner har gitt svært lav avkastning de siste drøye hundre årene, mye lavere enn aksjer. Mens gjennomsnittlig (geometrisk) realavkastning på norske aksjer var 4,5 prosent i perioden 1900-2006, var den bare 1,8 prosent i obligasjoner.

Obligasjoner kunne likevel vært nyttig i en langsiktig portefølje dersom de hadde gitt en risikodiversifisiering over tid, altså redusert risikoen i den samlede porteføljen. Men den effekten er svært lav i Norge, for avkastningen i aksjer og i obligasjoner har utviklet seg parallelt.

Det samme bildet ser vi i USA, men der er historikken og målte aksjepremier preget av en fenomenal meravkastning i aksjemarkedet i perioden 1950-1970.

Fin støtpute

Aksjeuroen denne uken forklares gjerne med frykt for høyere renter.

Les også: Renteoppgang overalt.

Men på kort sikt svinger obligasjoner gjerne i mottakt i forhold til aksjer. Hvis det etter fem fete aksjeår kommer et år med knall og fall, er derfor obligasjoner gode å ha, for de stiger gjerne i kurs når aksjene faller - selv om det altså ikke har vært tilfelle denne uken.

En langsiktig investor som Statens pensjonsfond Utland trenger i utgangspunktet ikke noen kortsiktig støtpute - annet enn som beskyttelse mot egen fremtidig vingling.

Det kan være viktig nok, når for eksempel Fremskrittspartiet er motstander av å øke aksjeandelen i fondet til 60 prosent.

Eiendom, private equity

Obligasjoner er imidlertid ikke det eneste som kan fungere som en kortvarig støtpute mot perioder med fall i aksjekurser. Det er en av grunnene til at oljefondet nå aktivt vurderer måter å få eiendom inn i porteføljen på.

Nå vil prisene på eiendom falle når aksjemarkedet faller ut av vinduet. Men siden verdiene i eiendom - eller i private equtity - typisk måles gjennom en takst, og ikke gjennom løpende markedspriser som i aksje- eller obligasjonsmarkedet, går det an å late som om verdiene er noenlunde intakte også når aksjemarkedet blør.

Siden eiendom og private plassering er realinvesteringer, gir de også en beskyttelse mot inflasjon som obligasjoner ikke gir, samtidig som de gir muligheter for meravakastning, såkalt alfa.

Obligasjoner er lettere å selge på timen. Men det hjelper ikke. Andelen obligasjoner i Statens pensjonsfond Utland er dømt til å falle videre.

Her kan du lese mer om