Finanstilsynet vil stramme inn lånekravene

Finanstilsynet foreslår å stramme inn utlånsforskriften. – Ekstremt spesielt, mener Eiendom Norge.

Finanstilsynet vil stramme inn bankenes mulighet til å utøve skjønn i lånesaker. I tillegg vil de stramme de inn maksgrensen for lånekundenes gjeld.
Publisert:

Finanstilsynet leverte mandag sitt råd om endringer i utlånsforskriften til Finansdepartementet. Forskriften stiller krav til bankenes utlånspraksis, og er avgjørende når bankene vurderer hvem som får innvilget boliglån, og hvor mye lånekundene kan få.

Finanstilsynet foreslår følgende endringer:

  • Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
  • Forskriftsreguleringen utvides til å omfatte lån til forbrukere med pant i annet enn bolig, som for eksempel billån.
  • Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet, ned fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) i gjeldende forskrift.

Finanstilsynets mener det er økt risiko for finansiell ustabilitet sammenliknet med situasjonen da gjeldende utlånsforskrift ble fastsatt.

«Hensynet til finansiell stabilitet tilsier derfor at det fortsatt settes rammer for bankenes utlånspraksis, og at kravene i gjeldende forskrift strammes noe inn for å motvirke oppbyggingen av gjeld i sårbare husholdninger.», skriver Finanstilsynet i sin begrunnelse for innstramningsforslagene.

Norges Bank mener på sin side at dagens utlånsforskrift bør videreføres.

Les også

Norges Bank mener utlånsforskriften kan videreføres uten endringer nå

– Bør settes til side

– Det er ekstremt spesielt at de kommer med dette nå. Det innebærer en ganske kraftig innstramming i muligheten til å få lån, sier Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge.

Han mener, i likhet med DNB, at forskriften burde skrotes.

Henning Lauridsen, administrerende direktør i Eiendom Norge.

– Vi mener hele reguleringen bør settes til side, sier administrerende direktør Henning Lauridsen.

Forskriften ble innført i 2015 som et midlertidig tiltak for å dempe galopperende boligpris og gjeldsvekst i norske husholdninger. Den har blitt forlenget og ble vesentlig innskjerpet to år senere.

– Ikke behov for utlånsregler

Lauridsen mener tiden er overmoden for endringer, og påpeker at rentenivået er adskillig høyere nå enn i 2017, da forskriften sist ble innskjerpet. Den gang lå styringsrenten på 0,5 prosent.

Norges Bank økte 22. september renten til 2,25 prosent. Sentralbanken har anslått at den vil bikke tre prosent i løpet av vinteren.

– Det er i praksis ikke behov for en utlånsregulering med en rente på det nivået vi har nå. Renteøkningene vil gi en utlånsrente et sted mellom 4 og 5 prosent, som i seg selv vil dempe gjeldsveksten ytterligere, sier Lauridsen.

– Hvis man skulle velge å videreføre utlånsforskriften i samme form som den har i dag, vil det i praksis bety en kraftig innstramming i muligheten for å få boliglån, sier han videre.

– Kan ikke basere seg på forventet utvikling

Finanstilsynet mener at utlånsreguleringen ikke bør baseres på en forventning om at markedsutviklingen i seg selv etter hvert vil bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis.

«Dersom ytterligere kraftig renteoppgang, markert boligprisfall og økt arbeidsledighet skulle inntreffe, vil det bidra til lavere låneetterspørsel og strammere utlånspraksis i bankene. Ut fra en forholdsmessighetsvurdering vil det begrunne en mindre inngripende utlånsregulering.», skriver tilsynet i meldingen og nevner økte fleksibilitetskvoter som eksempel.

«Finanstilsynet vil komme tilbake til Finansdepartementet med råd om endringer, eventuelt avvikling, av forskriften dersom utviklingen i husholdningenes gjeld og hensynet til finansiell stabilitet skulle tilsi det.», skriver de videre.

Vil droppe egenkapitalkravet for førstegangskjøpere

– Vi støtter ikke innstramminger, men ønsker heller ikke å fjerne utlånsforskriften. Hadde vi ikke hatt den, hadde prisene steget enda mer enn de har gjort de senere årene, sier Carl O. Geving, administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglingsforbund (NEF).

Eiendomsmeglingsforbundet ønsker likevel en vesentlig endring i dagens forskrift. De vil åpne for å la førstegangskjøpere slippe egenkapitalkravet mot at de binder seg til fastrente på boliglånet sitt.

Carl O. Geving, leder for Norges Eiendomsmeglerforbund, mener dagens utlånsforskrift bidrar til å skape «uheldige skjevheter» i boligmarkedet.

– Jeg mener man bør åpne for å se bort fra egenkapitalkravet for førstegangskjøpere som har evne til å betjene et boliglån, mot at de binder seg til en fast rente, sier Geving.

– La oss si at du binder deg til en fastrente på mellom 4,6 og 5 prosent i ti år. Det er selvsagt surt hvis rentene skulle falle mye, men det er kanskje det som skal til for å komme seg inn på markedet, utdyper han.

Geving viser til at veldig mange unge har betjeningsevne, men ikke velstående foreldre som kan hjelpe.

Publisert:
Gå til e24.no