En uke med den nye lakseskatten: – Det utløser et overlevelsesinstinkt

OSLO SPEKTRUM (E24): Kaotisk. Altoppslukende. Stå i spagat. Slik beskriver seks fra laksenæringen usikkerheten som brer seg i bransjen.

Siden nyttår har den omstridte lakseskatten rullet og gått.

– Det er altoppslukende og har så mye å si for hva vi gjør, at vi knapt klarer å tenke en annen tanke, sier Line Ellingsen, som er eier og sjef i Lofoten-selskapet Ellingsen Seafood.

Siden statsminister Jonas Gahr Støre og finansminister Trygve Slagsvold Vedum i september sa at den ville komme, har bransjen vært i harnisk og spørsmålene har haglet.

E24 møter en sekstett fra laksenæringen under NHOs årskonferanse, hvor stikkord som uro, uforutsigbarhet og uår har vært dominerende.

De opplever å ha blitt kastet på dypt vann hva gjelder forutsigbarhet, en situasjon NHO-sjefen mener er giftig.

Årsaken er at de ennå ikke vet nøyaktig hvordan skatten blir. Denne uken var det frist i høringen om skatten og over 350 høringssvar, mange kritiske kom inn.

Før sommeren vil regjeringen komme med et endelig lovforslag som de skal legge frem for Stortinget. Først da kommer det endelige svaret på hvordan skatten vil fungere.

I spagat

Sjefen i Ellingsen Seafood, som hadde en omsetning på rundt 800 millioner kroner i 2021, beskriver det å vite at man betaler skatt som hverken er avklart eller vedtatt, som å stå i en spagat.

Hun, som flere andre, sier at selskapet ikke tør å inngå kontrakter på levering av laks, som følge av uvissheten rundt hvilken kilopris skatten skal ta utgangspunkt i.

Flere har også trykket på angreknappen hva gjelder kjøp av biomasse (MTP) – hvor mye laks de skal ha stående i sjøen – og andre har varslet at investeringer er lagt på is.

Laksegiganten Lerøy stanset utbyggingen av en ny fileteringslinje i sin fabrikk på Skjervøy.

Mellomstore Gratanglaks, som ville bygge en ny fileteringsfabrikk i den vesle Troms-kommunen Gratangen, har satt utbyggingen på vent.

– Den kanskje ikke målbare, men likevel umiddelbare effekten, er at de kreative kreftene hvor man tenker på hva vi skal gjøre videre, går over til en forsvarsmekanisme, hvor man tenker hva nå. Det utløser et overlevelsesinstinkt, sier eier og daglig leder Tore Lundberg.

Mener skattemodellen truer differensier eierskap

Lundberg, sammen med datteren og assisterende daglig leder i Gratanglaks, Hanne Lundberg (26), Line Ellingsen, Lars Galtung i den japanskeide giganten Cermaq, Aina Valland i giganten Lerøy og Erik Osland i Osland havbruk, er alle enige.

De opplever at regjeringen ikke har forstått kompleksiteten og den biologiske utfordringen til næringen når de har ført skatteforslaget i pennen, og de opplever heller ikke at de i stor nok grad selv har klart å kommunisere det.

– Jeg tror alle har innsett at det både er rett og rimelig at vi skal betale mer skatt. Men kommer denne modellen til å stå, er det ikke liv laget og da har man ikke en fremtid med differensiert eierskap i denne næringen, sier Ellingsen.

– Tallene taler for seg, og folk ser de svimlende summene i næringen. Nå er det høring, og man går et uvisst halvår i møte. Ja, det er en risiko og det kan bety et halvår med tap, men så vil avklaringene komme. Det må vel denne næringen tåle?

– Jeg har vært i en del juleselskap nå og blitt utfordret av slektninger som sier at dere må jaggu betale mer i skatt, fordi dere tjener så mye penger. Og ja, sier Lars Galtung, kommunikasjonsdirektør i Cermaq, før han fortsetter.

– Det viktigste er at vi får ett år på å forstå og utrede hvilke konsekvenser dette vil gi. Jeg opplever at hverken næringen eller de som har foreslått dette har skjønt det. Vi kan bidra med disse skattekronene i år, men bedt om at det sikres et bredt politisk forlik og at det blir forutsigbare rammevilkår som sikrer vekst og arbeidsplasser fremover.

Peker på uro blant leverandører

Ellingsen stemmer i, men både hun og de andre er bekymret for alle som leverer varer og tjenester til oppdrettsselskapene, som lokale elektrikere, utbyggere eller små underleverandører.

– Vi kan klare et halvt år med usikkerhet. Det er en utfordring, men vi vil ikke gå over ende. Men det er ikke alle som har rygg til å betale denne skatten nå, sier Ellingsen.

– Når de som leverer oss varer og tjenester må permittere sin stab, vil de komme til å finne den kompetansen igjen når det snur opp igjen?

Mens usikkerheten rår, hva skjer egentlig med fisken?

Mange tørr som nevnt ikke inngå langsiktige kontrakter, mens andre, deriblant Lerøy, har klart å kare til seg kontrakter med kortere horisont, som for eksempel to uker.

Noen har mulighet til å la fisken vokse seg litt større i merdene, før den må hentes i land, og har dermed det som et slingringsmonn.

– Spotprisen vil jo gå som Lofotfjellene

Men stort sett selges fisken i spotmarkedet, forklarer de E24 snakker med.

Som regel er spotprisen på laks høyere enn det selskapene klarer å få kjøpere til å betale i de lengre kontraktene.

– Kan man ikke bare belage seg på å selge fisken i spotmarkedet?

– Kontraktsmarkedet gir forutsigbarhet til konsumenten, supermarkedene og til produsenten. Det fungerer som en stabilisator, forklarer Ellingsen.

Aina Valland i laksegiganten Lerøy forklarer også at det er kontraktsmarkedet som har utviklet produktene som gjør at folk vil kjøpe laks.

Butikkjeder som Kiwi eller Rema 1000 kjøper for eksempel laks på kontrakt.

Dessuten:

– Spotprisen vil jo gå som Lofotfjellene, det vil være en helt uholdbar situasjon, sier Ellingsen.

Erik Osland, eier og daglig leder i Høyanger-selskapet Osland havbruk, det aldri ville ha fungert.

– Havbruk er industri, ikke fiskeri. Da kan vi ikke leve på spotpris. Vi har ikke et salgskorps til å ta alt på spotmarkedet i dag. Det fungerer ikke, bare glem det. Det er kontrakter som er fremtiden, sier Osland.

Gratanglaks-sjefen sier at man kunne tillatt seg å tenke slik om det kun var Norge som produserte laks, men det er det ikke.

– Gjør noe med Norges konkurransesituasjon

Selv om Norge er den største lakseoppdretteren i verden, så ligger Chile, Færøyene, Skottland og Canada også høyt på listen.

Japanskeide Cermaq har hovedkontor i Norge, men også virksomhet i blant annet Chile og Canada.

– Det er klart at selskapsskatten i Norge er lavere enn i disse landene. Men om du legger på 40 prosent grunnrente, så blir skatten dobbelt så høy som i de landene. Det gjør noe med Norges konkurransesituasjon, sier kommunikasjonsdirektør Galtung.

Han mener at man med en lavere grunnrentesats, på 10–15 prosent, ville opprettholdt Norges konkurranseevne mot andre lakseproduserende land.

– Det meldes som nevnt om stans i investeringer. Men flere innvender at laksenæringen allerede har vokst seg for stor og at den påvirker annet liv i havet. Så hvorfor skal man vokse mer, og investere mer?

– Det er ikke det at det har gått så veldig opp med det vi har produsert de siste årene, det handler mer om at vi har puttet penger i å skape flere arbeidsplasser, skape samfunn og bygge distriktene. Og det ser vi jo at har gått fremover, sier assisterende daglig leder i Gratanglaks, Hanne Lundberg.

– Å skape aktivitet i Distrikts-Norge er drivkraften

Pappa Lundberg følger opp:

– Om du tar arealet vi disponerer til næringen, så er vel det samlede arealet ikke rare prikken. Den biologiske delen har vi veldig god kontroll på. Og det er ingenting i våre lokalitetstilstander som sier at det ikke er rom for det.

– Det er ikke tvil om at inntekten vi har nå er god. Vi og våre etterkommere vil sannsynligvis leve godt om vi ser på kroner og øre, men det er jo det å skape aktivitet i Distrikts-Norge som er drivkraften. Om det bare handlet om penger, skulle vi hoppet av for lenge siden og puttet de på bok og hatt det artig, sier Lundberg.

Til syvende og sist handler det for disse selskapene om forutsigbarhet.

Noen av dem tror at 2022 blir det første året hvor man kan lese «politisk risiko» i selskapenes årsmeldinger.

– Vi trenger forutsigbarhet. Vi må huske at det tar 1000 dager fra vi har bestemt oss til å legge ut rognen til vi får fisken ut i markedet. Gjennom den tiden har vi ikke mye valg, forklarer Osland.

Nå ber de seks om at regjeringen tar seg godt tid og setter seg grundig inn i alle høringssvarene som har kommet inn, før de legger sitt endelige forslag frem for Stortinget.

– Beskjeden er litt som å lytte til erfarne fjellfolk når det kommer til hvordan næringen er skrudd sammen. Man må få alle fakta på bordet. Så håper jeg at det ikke har gått så mye prestisje i dette, men at man kan være villig til å se på alternative løsninger, sier Ellingsen.