Hovland lever i sitt eget ekkokammer - på tide å komme ut nå, Gunnar

Gunnar Hovland har i et utspill i E24 6.mars flere utsagn som ikke kan stå uimotsagt.

I samme sak får heldigvis Konkurransetilsynet uttale seg. Det er viktig å ha Konkurransetilsynets konklusjon om meierikonkurransen i bakhodet når man leser Gunnar Hovlands uttalelser:

«Vi har anerkjente metoder for å kunne si noe om hvorvidt konkurransen er god eller dårlig. Og i meierisektoren er ikke konkurransen god, det er helt klart», sier Tina Søreide, konkurransedirektør.

Hovland spør:

– Er vi egentlig så superdominerende, da?

Ja, Gunnar Hovland, dere er det. Dere videreforedler 76 prosent av all melk i Norge. Innenfor ost, yoghurt og melk har dere over 60 prosent markedsandel. Av norskproduserte varer ligger dere på 68 prosent andel og over innenfor alle meierisegmenter. Hovland viser til ett meieriskap i én butikk, og hevder at dette er beviset på at Tine ikke er superdominerende. Det er, i beste fall, inkompetanse å tro at det sier noe om styrkeforholdet mellom Tine og konkurrentene. Fakta fra Landbruksdirektoratet og analysebyrået Nielsen forteller den riktige historien: Tine, dere er superdominerende.

Hovland sier:

– La meg ta bladet fra munnen med det samme. Tine heier på alle konkurrenter som jobber for å øke mangfold og innovasjon på det hvite gullet.

Dersom det stemmer Hovland, må dere ta inn over dere det Konkurransetilsynet sier, det Landbruksdirektoratet sier, og det Forbrukerrådet sier: Det må konkurransefremmende tiltak til for å kunne konkurrere med Tine. Tine har jobbet aktivt siden 2019 med å fjerne tiltakene som sikrer at de har norsk konkurranse.

Hovland sier han blir frustrert:

– Jeg må innrømme at jeg er litt frustrert over retorikken som pågår der ute. Det hevdes at de er små og vi er store. Dette er nå blitt milliardselskaper med solide eiere, solid overskudd og solide markedsandeler.

Som E24 skriver: «Samtidig hadde Synnøve Finden en omsetning på 1,5 milliarder kroner. Tine SA hadde 19,3 milliarder kroner i omsetning.»

Hovland fortsetter:

– Tine er et konsern som har historie tilbake til 1856. Vi driver med iskrem, vi har virksomheter internasjonalt, vi driver med ferdigmat. Å sammenligne summen av Tine med kun melkedelen til våre konkurrenter, blir bare feil. For den melkedelen vi snakker om nå, i de områdene vi reelt sett konkurrerer, så er vi tett på like store.

Leser man årsrapporten fra Tine, ser man at iskrem, ferdigmat og internasjonale selskaper som f.eks. Tine Ireland Ltd ikke inngår i Tine SA sitt regnskap, men i konsernregnskapet. Så dette er nok en sammenligning av epler og epler, Gunnar, med et Tine SA som er omtrent 15 ganger så stor som meierivirksomheten til Synnøve Finden.

Det tallene til Landbruksdirektoratet viser med sikkerhet, er at Tine har over 70 prosent av konsummelk-markedet. Innenfor gulost er Synnøve Finden Tines største konkurrent, med en markedsandel på 16 prosent som er tilnærmet likt over hele landet. Her er Tine dominerende uavhengig av landsdel og markedsinndeling. At Hovland forsøker å tildekke dette med historiefortelling tilbake til 1856, sier sitt.

Gunner Hovland spør:

– Derfor er det et betimelig spørsmål: Er det staten sin oppgave å bruke over 200 millioner kroner årlig på å styre ditt valg i butikken når vi aktørene har tilnærmet like stor plass i hyllen?

For det første bruker ikke staten fem øre på dette. Det burde konsernsjefen for Tine vite. De konkurransefremmende tiltak sikrer at forbrukerne har reelle valgmuligheter i butikk. Og, uten tiltak forsvinner konkurransen.

Hovland sier:

– (…) De (konkurrentene) har strukturelle fordeler i hele verdikjeden, som i normal drift skal gjøre dem konkurransedyktige.

Konkurransetilsynet er klare på at virkeligheten er motsatt. Tine har de strukturelle fordelene. Uten tiltak er det ikke mulig å konkurrere med Tine. Og, jeg gjentar, Landbruksdirektoratet konkludere med at det ikke er mulig å konkurrere med Tine uten tiltak.

Hovland har dessverre misforstått:

– Vi har det største ysteriet i Norge, det vet vi. Det er lønnsomt for oss. Synnøve Finden har en ulempe der.

Det er ikke størrelsen på fabrikken det kommer an på, Hovland. Det er de strukturelle fordelene Tine har som tidligere monopolist og vertikalt integrert aktør.

Til syvende og sist handler det om konkurransen i sektoren vår. Og den er, ifølge Konkurransetilsynet og Landbruksdirektoratet, ikke god. Uten tiltak vil den bli enda dårligere. At Konkurransetilsynet uttaler: «Høy markedskonsentrasjon, Tines sterke posisjon og høye etableringshindringer tilsier at konkurransen i meierimarkedene fremdeles er svak. For å beholde den konkurransen som er
på ost og melk i Norge, bør dette generelle tilskuddet ikke bare beholdes, vi bør også vurdere å øke det», viser at det fremste konkurransefaglige miljøet er alvorlig bekymret. Dette er basert på reelle markedsanalyser.

Fakta er ikke farlig, Gunnar Hovland.