Tror torsken slår laks på landbasert oppdrett: Avler opp fisk på 25 kilo uten trøbbel

– Vi har hatt torsk på land i 19 år, og ikke sett de samme problemene som laksen sliter med, sier Halvard Hovland i Havlandet Marin Yngel.

SKIKKELIG RUGG: Gjennom lysstyring greier man å drive frem ekstremt stor torsk på land. Den 20 kilo store torsken som lærling Stine Pedersen Standal her tar med til stryking av rogn er førstegangsgyter. I naturen gyter fisken allerede ved 3–4 kilo.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel
  • Erik Jenssen
Publisert:,

Halvard Hovland er daglig leder i selskapet Havlandet Marin Yngel (HMY), som er en del av INC-gruppen i Florø.

De kjører Norges eneste private avlsprogram på torskeyngel, et prosjekt som i tillegg til et statlig program i regi av Nofima i Tromsø, har «holdt lys i lampen» etter at torskeoppdrettsnæringen knakk ryggen for drøyt ti år siden.

– Selv om kundene forsvant, syntes vi det var for galt å slakte ut stamfisken. Kvaliteten på settefisken har mye å si, og derfor har vi vært så redd for å slå i hjel genetikken vår. Det ville være en ugjenkallelig handling, sier Hovland.

OPPDRAR TORSKEN: Halvard Hovland stryker rogn av en avlsfisk.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

Det løsner

Nå kan tålmodigheten være i ferd med å betale seg.

De kommersielle aktørene har på ny begynt å snuse på torskeoppdrett, og forklaringen er langt på vei å finne i nettopp avlsarbeidet.

Havlandet Marin Yngel er nå på sjette generasjon settefisk, og har løst de fleste utfordringene bransjen slet med i forrige runde.

– Vi har et helt annet biologisk utgangspunkt nå enn forrige gang, sa daglig leder for Norcod AS, Rune Eriksen i Norcod til E24 i februar.

– Også for laksens del var det rundt sjette generasjon det begynte å løsne, og det er der vi er nå.

Les også

Torskegründere hentet inn 105 millioner på én time

AVLES OPP: Settefisken stimer tett i karene, og må røktes nøye.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

Tre millioner yngel på vei

Mange selskaper har forsøkt seg med mindre kvantum fisk i sjøen, med godt resultat.

I dag har tre ulike oppdrettsaktører bestilt yngel fra Havlandet Marin Yngel, hvorav Norcod er den første aktøren som skalerer opp.

Avlsstasjonen i Florø skal stå for leveranse av nær tre millioner yngel for utsett i sjø til våren. Norcods mål er et årlig slaktekvantum på 30.000 tonn oppdrettstorsk innen 2025.

Men folkene i Havlandet har også egne ambisjoner, i tillegg til å være yngel- og settefiskleverandør. Selskapet er i byggefasen for et resirkuleringsanlegg (RAS) på land, med konsesjon for produksjon av 200 tonn fisk i året.

HALV MILLION: Røkter Ingrid Janett Høyvik ved Havlandet Marin Yngel blander rogn og melke, og blir jordmor for et ufattelig antall individer. Én liter torskerogn inneholder mellom 400 og 500.000 egg. Det er hundregangen i forhold til antallet i tilsvarende mengde lakserogn.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

Halvard Hovland karakteriserer størrelsen på anlegget som en pilot i den forstand at det er nært opp til full industridimensjon, men at det heller ikke vil fremstå som noen lab.

Hovland spår at mye av fisken i dette anlegget blir torsk.

– Jeg mener torsk er den arten som faktisk kan fungere på land. Vi har gjort dette nå i 19 år gjennom avlsprogrammet, og har ikke hatt sykdom, uønsket kjønnsmodning eller noen av de vanlige problemene vi møter når vi holder laks på land.

BYGGER NYTT: RAS-anlegget som bygges i Florø karakteriseres som en «pilot». Ikke en lab, men heller ikke full kommersiell størrelse.

Havlandet Marin Yngel

Ekstremfisk

Å utsette fiskens kjønnsmodning har i alle år vært et viktig mål i oppdrett for å unngå at fisken bruker energien fra fôret til å produsere rogn og melke istedenfor å øke kjøttvekten si. Dette skjer blant annet ved lysstyring, slik at fisken ikke opplever årstider på samme måten som i naturen.

Les også

Store muligheter for fisk på land

– Vi har ved hjelp av lysstyring fått torsken til å vokse helt opp i 25 kilo uten at den har gått inn i kjønnsmodning, sier Hovland.

I forhold til laks er det et ganske ekstremt resultat.

Generelle tester hvor settefisk fra samme torskefamilie er kjørt i lukkede resirkulerings- og gjennomstrømningsanlegg, har gitt svært lovende resultater i forhold til tilveksten i åpne sjømerder.

– Vi har lyst til å ta skrittet ut for å finne ut mer. Torsken har blitt en temmet, rolig fisk som presterer godt i høye kommersielle tettheter. Den trives tettere enn andre arter, det vet vi jo fra naturen hvor den trekker i enormt tette stimer. Så at torsken er en sosial fisk er ikke overraskende.

MAT FOR TORSK: Daglig leder i Havlandet Marin Yngel, Halvard Hovland ved tankene hvor man dyrker algene som blir mat for planktonet torskeyngelen spiser.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

Stabile vanedyr

I forsøk med voksen laks i siste vekstfase er det i forskningsforsøk kjørt tettheter i lukkede anlegg opp til 75 kilo fisk per kubikkmeter vann. Det er tre ganger så tett som for fisk som står i åpen merd i sjø.

Hovland vil foreløpig ikke spekulere i hvilke tettheter det vil være mulig å drive med for torsk.

– Nøyaktig hvor mye fisk det er mulig å ha per kubikk vann i landbasert oppdrett har ikke næringen tall på ennå. Vi er ennå ikke der når det gjelder laks at vi vet helt sikkert hvor tett den kan gå uten at det går ut over trivselen.

Les på E24+

Investere i oppdrett? Dette er fiskesykdommene du bør vite om

Og den samme jobben må gjøres på torsken.

– Årsaken til at torsk vokser bedre på land enn i sjø er at arter som lever i havet liker å ha det jevnt og stabilt. De er vanedyr, de vil ikke ha variasjoner i saltinnhold, oksygen, temperatur, humus og alt det andre som skjer i naturen i løpet av en sesong. Laks og annen ferskvannsfisk er mye mer aksepterende for at forholdene svinger, sier Hovland.

En krevende start i livet

Hvis torsken viser seg å være en landbasert suksess som voksen, vil det langt på vei oppveie dens problematiske barndom. Å startfóre nyklekkede larver fra torsk og andre marine arter er nemlig en helt annen operasjon enn laksen.

SKAL BLI STOR: 15 gram stor, med et perfekt og umiskjennelig utseende.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

For mens de anadrome artene som laks og ørret aksepterer kunstig tørrfôr så fort den har ferdig med plommesekken, må artene som lever i havet omgis av levende mat på mikronivå.

Torskelarvene starter på planktonarten rotatorier, populært kalt «hjuldyr». Disse må igjen spise planteplankton, så for å få i gang et kull med torsk, må du kontrollere din egen lille næringskjede.

Enormt potensial

– Det er vanskeligere å få frem en yngel av torsk enn en laks, men det er en lavere biologisk risiko i å produsere voksen torsk på land enn laks. Så blir spørsmålet hva slags pris man kan få, og der vil vel mange si at det er en lavere risiko på laks enn torsk fordi prisen er mer robust, sier Håvard Hovland.

Samtidig peker han på potensialet som ligger i utvikling av torsken ved at den blir tilgjengelig for markedet året rundt.

– Dette handler om tilbud og etterspørsel, og torsken har en ekstrem status globalt. Blant hvitfiskene er den blant de høyest skattede artene. Til visse tider på året er nok torsken like høyt priset som laksen, men torskemarkedet er mer labilt, med en fluktuerende betalingsvilje fra marked til marked.

Eivind Hauge, Havlandet Marin Yngel

UTVELGELSE: Sortering av settefisk for å lete ut eventuelle deformerte individer. Andelen perfekt fisk har økt for hver eneste generasjon, og misdannelser er nå nede på promillenivå.

Deler optimismen

Kari Johanne Kihle Attramadal er forsknings- og utviklingsleder hos Nofitech AS, et av selskapene som utvikler anlegg for lukket oppdrett på land. Hun gjorde sin doktorgrad på mikrobiell kontroll på torskeyngel før hun senere tok med seg kompetansen over på rødfisk som laks og ørret.

Hun slår fast at saltvann og ferskvann er to ulike verdener når det kommer til biologien.

– Fisk som lever i havet er mye mer avhengig av stabile forhold og vannverdier. Jeg ble nesten sjokkert når jeg kom over til laks, og så hvor mye ferskvannsartene tåler kontra det vi så hos torsken.

Må rense enda bedre

Hun deler derfor HMYs optimisme for torsk på land.

– Jeg tror det har stort potensial med oppdrettstorsk på land. Det å stabilisere forholdene i vannkvaliteten gir stor effekt for fisk som lever i sjø. Resirkuleringssystemer gir mulighet for stabile og gode forhold for oppdrett.

– Så hvis man greier å skape gode forhold for marinfisk i RAS-anlegg, vil kanskje torsken respondere enda bedre enn laks. Men kravene til vannkvaliteten kan kanskje bli enda høyere enn for laksen, man må kanskje rense enda bedre for å gi torsken de stabile forholdene de ønsker seg, sier Kihle Attramadal.

Rensing og trivsel

– Ut fra det dere i dag vet om laks i lukkede anlegg, hvor går grensene for fisketetthet for laks?

– Det er to ting som regulerer grensen for fisketetthet: Fisken skal rent biologisk ha det trivelig, det må ikke bli for trangt. Men opp til den grensa, er det egentlig bare vannkvaliteten som bestemmer om tetthet er et problem. Så om du er flink til å holde vannkvaliteten, kan du holde en høy tetthet av fisk per kubikkmeter vann.

FOU-lederen peker også på at det egentlig ikke er i fiskens siste fase renseproblemet er størst.

TROR PÅ TORSKEN: FOU-leder Kari Johanne Kihle Attramadal i RAS-leverandøren Nofitech AS deler optimismen for torsk på land.

Fredrik Friele Hauan

– Når fisken blir større vokser den saktere og tar til seg mindre fôr, og da vil renseinnsatsen kunne reduseres.

I tall betyr det at dagens grense for såkalt postsmolt ligger rundt 60 kilo fisk per kubikk vann. Postsmolt er laks som er klar for å gå i havet, men som holdes på land litt ekstra for å bli mer robust

– 60 kilo fisk per kubikk vann er ofte det volumet man dimensjonerer disse anleggene etter. Men for større fisk, fra to kilo og oppover kan vi kanskje regne med å kjøre tettheter over 75 kilo på kubikken før det begynner å gå ut over fiskens biologiske trivselsgrense.

Lønnsomheten definerer

Hva rensing angår, kan det meste kjøpes og gjøres for penger.

– Det handler om å fjerne partikler, omdanne ammoniakk og lufte ut CO₂. Vi må pumpe mye vann fort, og komponentene som gjør rensingen må være gode. Alt dette kan optimaliseres, og dette utvikles stadig gjennom både forskning og praktisk bruk.

– Men man må finne fornuftige størrelser på rensekomponentene, og de må ikke koste for mye penger. Det er lønnsomheten man kjemper med her, for folk vil ha mest mulig fisk på minst mulig areal. Og da blir anleggene dimensjonert deretter, innenfor fornuftige grenseverdier for fisken, sier Kari Johanne Kihle Attramadal i Nofitech AS.

Her kan du lese mer om

  1. Laks
  2. Torsken
  3. Oppdrettsnæring
mail
E24

Start dagen med

Morgengryn Logo

Hold deg oppdatert på de viktigste nyhetene, de siste nøkkeltallene, og dagens kalender. Tilbudet er gratis.

Flere artikler

  1. Betalt innhold

    Torskeoppdrett på land er det neste store

  2. Betalt innhold

    På denne øyen vil gründerne lage en liten revolusjon. Det er bare ett problem.

  3. E24 Nyhetene 7.mai

  4. Annonsørinnhold

  5. Høyesterett avviste anke fra oppdrettsselskap

  6. Norsk sjømateksport falt i april