Økte fergeprisene på grunn av pengemangel – gikk 300 millioner i overskudd i fjor

Møre og Romsdal fylkeskommune sier de har så lite penger at de ble tvunget til å øke fergeprisene. Samtidig gikk de over 300 millioner i overskudd i fjor.

Det kom frem under et møte i fylkesutvalget i Møre og Romsdal går, og har skapt sterke reaksjoner hos fergeopprørerne. Det har kokt i protestaksjonens Facebook-gruppe i morgentimene i dag.

Frps fylkesleder Frank Sve sier til VG at han mener innbyggerne er ført bak lyset.

– Hvordan henger det sammen at dere sa dere hadde så lite penger at dere ble tvunget til å øke fergeprisene og at dere går 300 millioner i overskudd?

– Det handler om helheten i budsjettet, sier fylkesordfører Tove Lise Torve (Ap) til VG.

– Og vi er underfinansiert på 180 millioner i året på fergedriften. Så vi bruker 180 millioner på fergedrift. Det har vi finansiert med kutt i tjenestetilbud og økte fergetakster, sier Torve.

Frp raser: – Rett og slett bare pinlig

Fergeprisene har blitt økt langs hele kysten og har ført til opprør i flere fylker. Det er fylkene selv som har satt opp prisene, men de igjen skylder på innføring av nye betalingsmetoder (autopass) og for lite overføringer fra staten.

– Med de overskuddene mener jeg de bør revurdere økningen i fergetakstene de har gjort i 2020, sier Høyre-stortingsrepresentant Helge Orten, som selv er fra Møre og Romsdal.

Frp-topp Frank Sve er ikke nådige i dommen over Ap og Sp, som styrer fylkeskommunen i Møre og Romsdal.

– Alt er basert på en bløff!! skriver han i en sms til VG.

– Rett og slett bare pinlig og beviser det vi i Frp har påstått hele tiden, at Møre og Romsdal fylke har penger nok, sier Sve.

Fylkesordføreren fra Ap slår tilbake.

– Det er ikke en bløff. For det vi får til fergedriften fra staten er underfinansiert. Vi bruker 180 millioner mer på fergedrift enn det vi får fra staten. Frank Sve var også med å vedta takstøken på to soner, 

På spørsmål om det hadde gått an å bruke noe av de 300 millionene på ferger, så en hadde sluppet å øke prisene, svarer hun:

– Jeg skjønner at det kommer som et spørsmål. Samtidig har vi veldig mange oppgaver som skal løses i fylkeskommunen. Både videregående opplæring og veivedlikehold. Blant annet har vi et har etterslep på over 10 milliarder på fylkesveiene våre, sier fylkesordfører Torve.

• Rundt 61 av de 300 overskuddsmillionene er tunnelsikringsmidler som kom sent på grunn av en feil i statsbudsjettet. Økonomisjefen påpeker at de i tillegg fikk vi mer i skatteinntekt enn forventet, 56 millioner kroner.

– Fylkeskommunen har ikke budsjett bare for ett år i gangen, vi må se på utfordringer over år, sier fylkesordføreren.

Vestland og Nordland: Pengemangel

I dag er det høring på Stortinget om flere Sp-forslag for å få fergeprisene ned langs kysten. Fylkeskommunene fra Nordland, Møre og Romsdal og Hordaland er blant dem som har kommet for å si sin mening. Og beskjeden var klar: De har for lite til å finansiere fergedriften.

– Vi har en akutt driftsøkonomisk utfordring på 380 millioner kroner. Det er det gapte vi trenger å få dekket, sa fylkesordfører Jon Askeland i Vestland.

Han advarte om konsekvensene hvis ikke det skjer.

– Hvis vi ikke får kompensert det, er vi nødt til å legge det på fergebillettene for neste år eller redusere i tjenestetilbudet, sier fylkesordføreren i Vestland.

Opposisjonen, med Sp i front, har bedt staten åpne lommeboken for å stoppe prishoppet. Sp har fremmet forslag i Stortinget om å innføre makspris på fergebilletter – og at staten skal ta merkostnaden for omleggingen til elferger. Det er derfor det er høring på Stortinget i dag.

Nordland påpeker at de har måttet redusere tilbudet og har økt prisene, for å få fergebudsjettet til å gå opp.

– Uten ekstra finansiering risikerer vi at det grønne skiftet forverrer situasjonen langs kysten et dårligere tilbud, sier fylkesråd for samferdsel Bent-Joacim Bentzen, fylkesråd for samferdsel.