Pilotene: – Vanskelig å innfri SAS-ledelsens krav

Pilotene i SAS vil bidra for å hjelpe SAS ut av krisen, men vil ikke nødvendigvis gå med på alle kravene ledelsen stiller.

– Det er vanskelig for oss å si ja til et ultimatum vi ikke kjenner virkningene av. Vi er rett og slett usikre på hvilke konsekvenser det kommer til å få for våre medlemmer, sier leder Lars Bjørking i Danske Pilot Forening til nyhetsbyrået Ritzau.

De ansatte har fått sju dager på seg til å godta sparepakken konsernsjef Rickard Gustafson redegjorde for mandag. 18. november kommer SAS-styret sammen for å avgjøre om forutsetningene for å gjennomføre spareplanen er til stede.

Sparepakken inneholder fem komponenter: Kostnadsbesparelser ved å sentralisere administrasjonen til Stockholm, nedbemanning av i alt 800 medarbeidere, nye kollektivavtaler og kutt i pensjonsutgifter ved omlegging av pensjonsordninger, samt salg av enheter.

Mellom 200 og 300 stillinger forsvinner i Norge.

Medregnet salget av datterselskaper og utsetting av tjenester vil antall ansatte totalt gå ned med rundt 6.000 personer.

Kniven på strupen

Konsernsjef Rickard Gustafson i SAS så vel som selskapets mange ansatte har i praksis hatt kniven på strupen: Store kostnadskutt og salg av enheter må gjennomføres for å hindre at Scandinavian Airlines System går konkurs.

– Dette er vårt «final call», hvis det fortsatt skal være et SAS, var konsernsjefens budskap da han la fram spareplanen i Stockholm mandag.

Sparepakken innebærer at SAS kutter kostnader tilsvarende 3 milliarder kroner. I tillegg hentes samme beløp inn gjennom salg av enheter. Både datterselskapet Widerøe og bakkeselskapet SAS Ground Handling skal selges.

LES OGSÅ: - SAS selger SAS Ground Handling til selskap i Sveits

På Stockholm-børsen steg SAS-aksjen med 6 prosent da detaljene i sparepakken ble kunngjort mandag formiddag. Da børsen stengte ni timer senere, hadde den positive utviklingen blitt dempet noe, til 2,33 prosent. I Oslo var kursen opp rundt 1,5 prosent, mens utviklingen i København var nøytral.

Ansatte og sjefer kutter lønn

Konsernsjef Rickard Gustafson sier til NTB at han vil kutte egen lønn med 20 prosent. Øvrige ledere vil få kuttet lønnen med mellom 15 og 17 prosent. I tillegg vil også antall ledere i administrasjonen bli redusert.

Konsernsjefen sier det ikke er riktig at ansatte vil få lønnskutt på 15 prosent.

– Det dreier seg i snitt om maksimalt 12 prosent, sier han.

LES OGSÅ: Kabinforeningen: - Vi må komme til enighet

Mandag kveld satt representanter for de bakkeansatte i SAS i møter på Gardermoen. Unni Aurdal representerer en del av de 2.000 bakkeansatte i SAS.

– Vi må jo være realistiske, men vi håper jo vi forblir i SAS, sier hun til TV 2.

Elisabeth Goffeng leder Norsk Kabinforening og sitter også som ansattrepresentant i styret til SAS.

– Vi stiller oss fullt og helt bak kriseplanen som ble lansert i dag. Vi gjør det vi kan for å redde arbeidsplasser, sier hun og forteller at planen er mottatt både med lettelse og fortvilelse.

– Jeg tror nok det verste er å gå ned i lønn. En del har relativt lave lønninger med en inntekt på 300.000 til 400.000. Da vil en lønnsnedgang på 12 prosent påvirke evnen både til å brødfø en familie og til å betale et huslån, sier hun.

LES OGSÅ: Widerøe blir solgt: Investor lover nyheter

– Et vilkår

Næringsminister Trond Giske (Ap) gjør det klart at kostnader må kuttes og enheter selges i det omfanget planen legger opp.

– Det er et absolutt vilkår for statens medvirkning, sier han.

LES OGSÅ: Giske stiller med 500 mill.

Giske presiserer at de nordiske regjeringene denne gang ikke har bidratt med ny egenkapital. SAS har fått en kassakreditt som selskapet kan trekke på. Men det ligger ikke i selskapets planer at kassakreditten nødvendigvis skal brukes. Den er mer å regne som en buffer – en sikkerhet som vil gi kunder og leverandører trygghet for at SAS vil overholde sine forpliktelser, ifølge Giske.

LES OGSÅ: Giske: - Det var en reell problemstilling med konkurs

Kassakreditten som den norske staten har gitt tilsagn om, er på 500 millioner svenske kroner, tilsvarende 430 millioner norske kroner. Den er gitt på markedsmessige, kommersielle vilkår. EU-kommisjonen har ikke hatt innvendinger, ifølge statsråden.