Englegård

  • Sofie Amalie Fraser
  • Ingvild Sagmoen
  • Pål A. Solheimsnes
  • Hans Jørgen Myrvang Ro
  • Tomm W. Christiansen (foto)
Publisert: Publisert:

Våren 2018 får brødrene Rune og Jørn Hellevik rett til å tilby rusbehandling innenfor fritt behandlingsvalg (FBV) av Helfo. Det vil si at de kan fakturere det offentlige for en døgnpris per pasient. Brødrene får godkjenning gjennom selskapet Care Service hvor de er eneste eiere.

Omtrent på samme tid kjøper brødrene en eiendom utenfor Tvedestrand sentrum. Den herskapelige eiendommen heter Englegård og er et tidligere pensjonat og asylmottak. Nå skal personer med rusproblemer få behandling her – fra Care Service.

Jørn Hellevik blir styreleder i selskapet, og Rune Hellevik virksomhetsleder ved behandlingssenteret på Englegård. Care Service eier de en halvpart hver av gjennom andre selskaper.

Fire år senere har Helfo utbetalt over 44 millioner kroner for behandling av ruspasienter til selskaper tilknyttet brødrene. Dette til tross for at Statsforvalteren har påvist gjentatte brudd på helselovgivningen overfor pasienter som har vært innlagt i perioden.

Jørn Hellevik sier til E24 at deres motivasjon for å tilby rusbehandling er et «genuint ønske om å hjelpe mennesker på vei til et rusfritt liv».

I midten av mars i år fikk Jørn Hellevik en avtale om å drive mottak for ukrainske flyktninger på samme adresse - med støtte fra staten.

«Hovedfaktoren til omleggingen fra rusinstitusjon i tillegg til at vi genuint ønsker å hjelpe flyktningene, er at regjeringen har sagt de skal redusere pasienters valgfrihet gjennom å avvikle Fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023.» skriver Jørn Hellevik i en e-post til E24.

I et halvt år har E24 gjennom innsyn i blant annet bekymringsmeldinger, rapporter fra Statsforvalteren og en politietterforskning, jobbet med å dokumentere hva som skjedde etter at Care Service fikk Helfo-godkjenning.

Tvedestrandsposten har de siste årene skrevet en rekke saker om Care Service og brødrene Hellevik. Etter avisens saker ble det også stilt spørsmål i Stortinget til tidligere helseminister Bent Høie (H), om hvor mange tilsyn som ble gjennomført ved rusbehandlingsinstitusjoner innen fritt behandlingsvalg i 2019 og 2020.

Ett år etter at Care Service får godkjenning truer Helfo med å trekke den tilbake, fordi institusjonen ikke har på plass tilstrekkelig bemanning.

Care Service på sin side er uenig i dette.

Samme år fører Statsforvalteren tilsyn etter å ha mottatt en anonym bekymringsmelding. Statsforvalteren finner en rekke brudd på helselovgivningen:

  • Det er ikke sikret forsvarlig rusmiddeltesting.
  • Det er svikt i journalføring om inntatte medisiner.
  • Det blir delt ut vanedannende medisiner til pasientene.

Statsforvalteren finner at fire pasienter som ikke sto på vanedannende medisiner før de ble innlagt, får slike medisiner på Englegård og blir værende på det.

I rapporten skriver Statsforvalteren at pasienter som blir innlagt hos Care Service på grunn av sin rusmiddelproblematikk, skal ha behandling for dette og ikke tilføres en ny avhengighet.

Etter tilsynet leverer Care Service en plan for å rette lovbruddene, og Statsforvalteren konkluderer med at selskapet kan fortsette å tilby rusbehandling.

Helfo forteller til E24 at selskapet fikk beholde godkjenningen fordi det hadde rekruttert ytterligere bemanning og kompetanse.

Jørn Hellevik sier de rettet opp i forholdene i 2020. Han sier videre om utdeling av vanedannende medisiner:

– Alle pasienter har rett på adekvat medisinsk behandling i henhold til pasientrettighetsloven. Kontaktlege ved institusjonen har ansvar for medisinering og rekvirering av legemidler. Statsforvalteren i Agder konkluderte i sin rapport fra tilsyn med Care Service med at utskrivning av vanedannende medisiner var for høy, samtidig har kontaktlege hatt eget tilsyn av Statsforvalteren i Agder og blitt frifunnet.

TVEDESTRAND: Eiendommen Englegård der Care Service har drevet rusbehandling ligger en kort kjøretur fra sørlandsbyen Tvedestrand. Bildet er tatt en sommerdag i 2020.

Nye bekymringsmeldinger

Etter nye bekymringsmeldinger gjennomfører Statsforvalteren et nytt tilsyn i august 2020. Konklusjonen blir at pasientbehandlingen ikke er forsvarlig.

Et halvt år senere varsler Helfo at de trekker tilbake Care Service’ godkjenning til å drive rusbehandling:

«De forholdene som tilsynet fra Statsforvalteren har avdekket er så omfattende at det er vanskelig å se at virksomheten vil kunne rette opp i dette. Det er i tillegg avvik som er gjentatte. Statsforvalteren konkluderte med flere av de samme avvikene i tilsynssaken fra 2019.»

– Vi ble forundret at vi ved tilsyn nummer to fremdeles fant alvorlige lovbrudd, sier seniorrådgiver Fredrik Dahl hos Statsforvalteren i Agder til E24 i dag. Han har selv vært med på tilsyn på Englegård.

– Det er sjeldent vi erfarer at institusjoner vi gjennomfører tilsyn hos, ikke godtar våre konklusjoner og straks retter de dokumenterte lovbruddene vi fant, sier han.

De forholdene som tilsynet fra Statsforvalteren har avdekket er så omfattende at det er vanskelig å se at virksomheten vil kunne rette opp i dette.

Jørn Hellevik sier at de har vært uenig i mange av funnene til Statsforvalteren, men at de også er enig i noen:

– I tilsynsrapporten var det mange åpenbare feil som vi påpekte, men ble bryskt avvist uten at engang åpenbare feil ved rapporten ble endret. Det er opprørende å bli overkjørt på urettmessig vis av et forutinntatt byråkrati. Vi burde hatt en forvaltningsdomstol i Norge som kunne ettergå slike saker som denne. Statsforvalterens påstander ville aldri holdt i en domstol.

– Statsforvalteren i Agder baserte sine feilaktige konklusjoner på historiefortellinger fra tidligere ansatte sammen med det lokale Fagforbundet. Vi opplever at Fagforbundet også brukte denne saken ideologisk i en kamp mot private aktører, og at lokalmediene og Statsforvalteren velvillig lot seg bruke, sier Jørn Hellevik.

– Vi opplever at Statsforvalteren forskjellsbehandlet private og offentlige virksomheter, hvor lovbrudd hos private fikk en helt annen konsekvens enn lovbrudd i offentlige institusjoner, hvor det ser ut som sistnevnte ofte får flere tiår på seg til å rette opp i lovbrudd uten konsekvenser, fortsetter han.

Kritikken fra Hellevik er forelagt Statsforvalteren og fylkeslegen, som ikke har noen ytterligere kommentar.

– Fagforbundet har ikke hatt en ideologisk kamp mot private aktører. I denne saken opplevde ansatte store faglige og arbeidsrettede utfordringer som vi sammen har kjempet for, sier Susanne Bakke i Fagforbundet.

Klokken 13.58 søndag 23. august 2020 får politiet en henvendelse fra restauranten Apotekergaarden i Grimstad. De ansatte sier at de har en gjest som de ikke lenger får kontakt med og at de trenger hjelp.

Politiet klarer ikke å vekke henne. Hun svarer ikke på tilrop, og klarer heller ikke si sitt eget navn.

Politipatruljen på stedet sier kvinnen har vært på restauranten i 30 minutter, og at hun var her sammen med en mann som forsvant fra stedet etter at han ikke klarte å ta med kvinnen ut av restauranten.

RESTAURANTEN: Inngangen til restauranten Apotekergaarden i Grimstad.

Kvinnen, som er pasient ved Englegård, blir innlagt på sykehuset med alkoholforgiftning. Mannen hun var sammen med er Rune Hellevik – virksomhetsleder ved institusjonen.

Ansatte forteller politiet at de to ankom sammen og «bestilte to pizzaer, to øl, to glass vin og to shots». Vitnene sier videre at «Når mannen ikke fikk respons fra NN (journ.anm.) hadde han betalt med kort i kassen og tipset personalet 600 kroner kontant, deretter forlatt restauranten.»

Ifølge et politidokument betalte Hellevik 1.166 kroner klokken 13.50 i kassen på Apotekergaarden.

Tidligere domfelt

Rune Hellevik, som er den eldste av de to brødrene bak Care Service, er domfelt flere ganger.

Sist i 2015, ble han dømt til fengsel i 120 dager, der 60 dager var betinget. Han ble også dømt til å tilbakebetale et utbytte fra selskapet på 100.000 kroner.

Ifølge dommen utstedte han flere uriktige fakturaer gjennom selskapet Arendal Multiservice. Selskapet endte med å gå konkurs.

Rune Hellevik sier til E24 at han utstedte fakturaene til seg selv i et forsøk på å bedre selskapets økonomi og at han ikke var klar over at det han gjorde var ulovlig, men han tar ansvar for det.

Til Statsforvalteren i Agder har han oppgitt å ha en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo (UiO).

Ifølge avdeling for studieadministrasjon ved universitetet finnes det ingen opplysninger i deres studentdatabase for Rune Hellevik – han har ikke opptjent studiepoeng eller avlagt en grad ved UiO.

Rune Hellevik har ikke svart på E24s spørsmål om hvorfor han har oppgitt å være utdannet jurist.

I oktober 2020, to måneder etter hendelsen på Apotekergaarden, oppretter Statsforvalteren i Agder tilsynssak mot Rune Hellevik etter å ha mottatt bekymringsmeldinger fra Sørlandet sykehus og Fagforbundet.

Konklusjonen blir at Rune Hellevik brøt forsvarlighetskravet, og at hans handlinger har «vært egnet til å påføre pasienten betydelig belastning og skade».

Enda alvorligere er at pasienten ble så alvorlig beruset at hun måtte hentes av ambulanse og innlegges på sykehus.

I vurderingen skriver Statsforvalteren at Rune Hellevik ikke er autorisert helsepersonell, men at «Statsforvalteren finner det godtgjort at du har utført helsehjelp i din rolle som virksomhetsleder. Dette bekreftet du også selv i samtalen hos Fylkesmannen den 26.11.2020. Du var klar over at du i din yrkesutøvelse var underlagt helsepersonelloven.»

«At du som leder og helsepersonell har kjøpt alkohol og vært sammen med en pasient under rusbehandling på restaurant er svært alvorlig. Enda alvorligere er at pasienten ble så alvorlig beruset at hun måtte hentes av ambulanse og innlegges på sykehus. At du i denne situasjonen forlot henne før ambulansen kom er ytterst klanderverdig og et svært grovt brudd på forsvarlighetskravet og vil etter Statsforvalterens vurdering også rammes av straffelovgivningen», står det i dokumentene fra Statsforvalteren.

Statsforvalteren mener saken er så alvorlig at de anmelder den til politiet.

Rune Hellevik beskriver det at han ble anmeldt som noe positivt:

– Da fikk jeg endelig lov til å bevise og imøtekomme de uriktige og svært stygge påstandene som de tidligere ansatte hadde gått til Statsforvalteren med.

Politiet i Agder starter etterforskning av hvorvidt Rune Hellevik har gjort noe straffbart overfor pasienten.

I et telefonavhør med politiet 5. mars 2021 sier Rune at det var den kvinnelige pasienten som bestilte drikkevarer og mat, og at hun latet som hun bestilte til han også. «Hun drakk alt sammen», står det i rapporten fra avhøret.

Tidlig mars 2021, et drøyt halvår etter episoden på Apotekergaarden, dør kvinnen. På dette tidspunktet er hun utskrevet fra institusjonen og bor i en privat bolig. Kvinnens familie oppgir at hun døde av alkoholforgiftning.

– Det var med stor sorg vi mottok budskapet om at en tidligere pasient gikk bort i 2021. Våre tanker går først og fremst til familien og de nærmeste, sier Jørn Hellevik som var styreleder i Care Service.

– Av hensyn til taushetsplikten samt at Care Service ikke hadde behandleransvaret da det tragiske dødsfallet fant sted ønsker jeg ikke å kommentere saken ytterligere i media, fortsetter han.

BORD 41: Ifølge en ansatt på Apotekergaarden satt Rune Hellevik og pasienten ved dette bordet den 23. august 2020.

Etter å ha etterforsket saken i flere måneder, henlegger politiet saken 31. mai 2021 på grunn av bevisets stilling.

Statsforvalteren, som tidligere konkluderte med at episoden på Apotekergaarden var et brudd på forsvarlighetskravet i helsepersonelloven, anker avgjørelsen. Statsadvokaten mener på sin side at det ikke var et brudd på straffeloven og anken fører ikke frem.

I svaret til Statsforvalteren i Agder skriver statsadvokat Ragnhild Helgesen at det ikke er «tvilsomt at Hellevik var på Apotekergaarden den 23. august» med pasienten. «Hvor i alle fall sistnevnte drakk alkohol i Helleviks påsyn og til sist ble full og sovnet, hvoretter Hellevik forlot stedet.»

Hun skriver videre:

«Slik jeg vurderer det er det svært tvilsomt om NNs (journ.anm.) tilstand rent objektivt sett kan karakteriseres som "hjelpeløs" da Hellevik forlot henne på et offentlig skjenkested, etter å ha varslet de ansatte om hennes tilstand og bedt dem om å tilkalle ambulanse, og i alle fall er det ingenting i bevismateriale som tilsier at Hellevik oppfattet det slik.»

Statsadvokaten konkluderer med at saken må henlegges som intet straffbart forhold bevist.

– Det ble aldri tatt ut tiltale, og saken ble henlagt etter etterforskningen var avsluttet. Det fremkommer derfor underlig at jeg blir stilt disse spørsmålene, når jeg rent faktisk er uskyldig i de fremsatte påstandene av tidligere ansatt og påstandene til Statsforvalteren i Agder, sier Rune Hellevik.

Han svarte først skriftlig på E24s spørsmål. Dagen etter tok advokat Vibeke Knutsen i Advokatfirmaet Knutsen & Hoel kontakt med E24, og opplyste at Rune Hellevik nå ville trekke svarene han hadde gitt, fordi han ikke ønsker å medvirke til debatt rundt saken.

E24 har stilt Rune Hellevik spørsmål om hvilke refleksjoner han gjorde rundt å forlate kvinnen og hva hans relasjon til kvinnen var. Han har ikke besvart disse spørsmålene konkret.

– Hadde jeg visst det jeg vet i dag, hadde hun aldri dratt dit, sier den avdøde kvinnens far til E24 ett år etter hennes død. Han ønsker å være anonym av hensyn til datterens ettermæle.

Han forteller at han støttet datteren da hun valgte å dra til Englegård for å få behandling. Faren sier datteren så fortalte om et begrenset behandlingsopplegg som stadig avtok:

– Oppfølging av lege og psykolog opphørte mer eller mindre, og det var få pasienter som møtte til gruppesamtaler. Alt var basert på frivillighet og uten kontroll. Det å ruse seg ble fort en del av oppholdet, og Englegård ble bare et oppholdssted for henne, sier faren.

– Hun var svært syk, og Englegård uten forsvarlig behandling var et livsfarlig sted å være for henne, uten at vi skjønte det da. Hun døde bare dager etter hun forlot stedet.

Styreleder Jørn Hellevik sier at han av hensyn til taushetsplikt ikke ønsker å kommentere uttalelsene fra kvinnens far i mediene.

OPPRØRT: Kvinnens far sier at hadde de visst det de vet i dag så hadde ikke datteren dratt til institusjonen.

En ny godkjenning

To måneder etter at Care Service mistet Helfo-godkjenningen, gir Helfo godkjenning til at Jørn Hellevik kan drive rusbehandling på samme sted – men, under et nytt navn: Stiftelsen Holt behandlingssenter.

Da stiftelsen ble opprettet januar 2020 var Rune Hellevik styremedlem. I februar i fjor trådte han ut av styret.

– Styret i stiftelsen består av styreleder og to styremedlemmer. På grunn av habilitet var det riktig å velge inn to styremedlemmer uten familierelasjon og med en annen fagkompetanse, sier Jørn Hellevik. 

Stiftelsen Holt Behandlingssenter får Helfo-godkjenning i april 2021 - nå er ikke Rune Hellevik lenger formelt involvert i driften, men Holt leier Care Service’ gamle lokaler som igjen er eid av brødrenes selskap. Jørn Hellevik er styreleder i stiftelsen.

Jørn Hellevik sier broren bidro frivillig som miljøterapeut ved Holt behandlingssenter, og at Rune Hellevik ikke ønsket rollen som virksomhetsleder ved behandlingssenteret. 

NY GODKJENNING: Jørn Hellevik foran bygningen på Englegård, der Holt behandlingssenter holder til.

Til Tvedestrandsposten 13. mars i år sa daglig leder Suzanne Mathisen at Rune Hellevik jobber ved Holt som frivillig.

Jørn Hellevik sier at Stiftelsen Holt Behandlingssenter er en selvstendig juridisk enhet, som ikke må forveksles med Care Service – selv om han er styreleder begge steder og behandlingssenteret ligger på samme adresse.

Han ønsker av konkurransehensyn ikke å kommentere hva Holt betaler i leie av eiendommen.

Ifølge Agderposten, som også har omtalt driften ved Englegård i flere saker, betalte brødrene Hellevik 100.000 kroner i måneden i husleie. Jørn Hellevik sier til E24 at dette beløpet er feil, men ønsker ikke å oppgi eksakt beløp på husleien.

Statsforvalteren har ikke ført tilsyn med Holt behandlingssenter etter at senteret fikk Helfo-godkjenning.

24. februar i år invaderer Russland Ukraina og krigen bryter ut. Millioner av mennesker blir drevet på flukt, og noen av dem kommer til Norge.

Nå gjøres Holt om fra rusinstitusjon til flyktningmottak.

KRIGSFLYKTNINGER: Flyktninger som ventet på å komme gjennom grensen til Polen i Shehyni i Ukraina i mars. Dette bildet er ikke tatt i sammenheng med saken om flyktningmottaket på Holt.

Kort tid etter invasjonen inngår den private virksomheten Hero Norge en avtale med Holt om akuttinnkvartering av ukrainske flyktninger. Dette kommer i stand etter at UDI har bedt Hero om bistand for å skaffe nok plasser.

– Hovedfaktoren til omleggingen fra rusinstitusjon i tillegg til at vi genuint ønsker å hjelpe flyktningene, er at regjeringen har sagt at de skal redusere pasienters valgfrihet gjennom å avvikle Fritt behandlingsvalg fra 1. januar 2023, sier Jørn Hellevik.

Kommunikasjonssjef Arnfinn Nordbø i Hero Norge sier Hero ble kontaktet av Holt.

– Vi visste at stedet hadde blitt brukt til asylmottak tidligere og anser det som godt egnet til formålet, sier Nordbø.

– Holt har også en kompetanse som ikke er vanlig eller påkrevd for denne type drift – så her er det høy fagkompetanse, sier han.

Avtalen med Holt gjelder for 44 flyktningplasser.

Regiondirektør i UDI, Rune Holiløkk Vordahl, sier til E24 at på grunn av det akutte behovet for plasser så har tiden til sjekk av underleverandører vært begrenset. Han sier de ikke var kjent med noen saker om Care Service og Holt før kontrakten ble inngått.

– Vi vil følge alle akuttinnkvarteringer tett, og kontrollere at beboerne får den tjenesten de har krav på, sier Holiløkk Vordahl.

Arnfinn Nordbø i Hero sier de heller ikke var kjent med tidligere saker om driften på Englegård.

– Vi anser historikken fra to bedriftsledd tilbake i tid rundt blant annet medisinhåndtering for ruspasienter som lite relevant for vår drift. Vi ser fremover, følger tett opp og skal sørge for god og trygg drift og ivaretagelse av de ukrainske flyktningene, og har satt inn en erfaren mottaksleder med fortid i Hero, sier Nordbø.

Tvedestrand-ordfører Marianne Landaas (H) forteller at kommunen informerte UDI Region Sør om at det hadde vært betydelige utfordringer ved Care Service. Det skjedde samme dag som kommunen fikk beskjed om at det skulle bli akuttmottak for flyktninger.

– Vi diskuterte dette også noen dager senere, på et teamsmøte med UDI, Sør, sier Landaas.

– Også en av eierne, Jørn Hellevik, var åpen angående problemene med omdømme ut ifra tidligere saker. Hero Norge tok i tillegg kontakt direkte med meg, og vi diskuterte utfordringene. Jeg har vært på besøk der flere ganger, og mener at alle parter har tatt gode grep slik at dette nå er et trygt og godt mottak, sier Landaas.

HADDE MØTE: 14. mars besøkte ordføreren i Tvedestrand Marianne Landaas Holt behandlingssenter for å diskutere omdømmet til Holt.

E24 har fått innsyn i avtalen mellom UDI og Hero som gjelder Holt.

I avtalen står det at den er inngått med Holt behandlingssenter, men det er selskapet Refsor som formelt er avtalepart. Det bekrefter Hero Norge.

Refsor er dermed selskapet som er Heros underleverandør til drift av flyktningmottaket på eiendommen – som selskapet også eier. Refsor eies av brødrene Hellevik, en halvpart hver.

E24 har spurt Hero om hva Rune Helleviks rolle i driften av Holt som flyktningmottak er og om hvorfor Hero inngikk en avtale med et selskap der Rune Hellevik står på eiersiden.

– Vi var ikke kjent med historikken, men hans eierskap i Refsor påvirker ikke vår drift. Han har ingen rolle i driften på akuttinnkvarteringen, han jobber ikke der, heller ikke som frivillig, og oppholder seg ikke der, sier Nordbø.

VISTE RUNDT: Jørn Hellevik viser E24s fotograf rundt i lokalene til Holt behandlingssenter etter at det har blitt kjent at det skal bli flyktningmottak på eiendommen Englegård.

En «uoppsigelig» avtale

Hero ønsker ikke å oppgi hvor mye de betaler Holt av konkurransemessige hensyn, men sier til E24 at Holt ikke tjener mye på avtalen. Jørn Hellevik sier at hverken han eller behandlingssenteret tjener mer på å drive flyktningmottak enn rusbehandling.

I avtalen står det at den er «uoppsigelig» de første tre månedene etter oppstartsdato.

E24 har spurt UDI om hvorfor de inngår en uoppsigelig avtale.

– Det er større kostnader ved å bygge opp et mottak, slik at en bør være garantert en tids drift. Videre, så er det tilbud som skal bygges opp i kommunene, i sum ser vi derfor at det er uhensiktsmessig å ha drift under tre måneder, med deretter tre ukers oppsigelsestid, sier Tom Christer Ruud i kommunikasjonsavdelingen hos UDI.

Hero sier de ikke kan si opp avtalen.

– Avtalen var signert, og negativ presseomtale er ikke gyldig grunn for å heve avtalen. Vi fikk spørsmål fra UDI om å opprette en mengde akuttinnkvartering med noen få dagers varsel, og ting måtte gå veldig fort. Rune Hellevik har ingen rolle der, og vi anser øvrig historikk fra tidligere rusinstitusjon som lite relevant for vår type drift, sier kommunikasjonssjef Nordbø.

Han sier Hero legger UDIs kravspesifikasjon til grunn for driften og at disse vil bli overholdt.

– Alle ansatte må levere politiattest for å jobbe ved akuttmottaket. Heros og UDIs rutiner og retningslinjer har sterkt fokus på beboernes sikkerhet i alle våre mottak, sier han.

Jørn Hellevik sier alle som jobber ved mottaket har levert gyldig politiattest.

VAR TIL STEDE: Rune Hellevik (avbildet) oppholdt seg på Holt dagen det ble avholdt et møte om behandlingssenterets omdømme.

Rune Hellevik sier selv at han ikke jobber ved flyktningmottaket.

– Men det er ingenting som tilsier at jeg ikke hadde kunnet hvis jeg ville. Jeg har godkjent politiattest fra mars 2022, sier han.

Publisert:
Gå til e24.no

Her kan du lese mer om

  1. Statsforvalteren i Agder
  2. Rusbehandling
  3. Tvedestrand

Flere artikler

  1. Avdød pasients far om myndighetene: – Har sviktet totalt og må stilles til ansvar

  2. UDI opprettholder drift av flyktningmottaket på Englegård

  3. Sendte bekymringsmelding om Englegård: Rådet pasienter til å velge andre behandlingssteder

  4. Kreves for 1,4 millioner i offentlig støtte – samme styreleder fikk ny godkjenning til annet selskap

  5. Statsforvalter i telefonnotat: Helfo ville sende bekymringsmelding

  6. For mye tillit, for lite kontroll